Uønsket sebramusling

Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr på jorda. Sebramuslingen er for eksempel ikke særlig velkommen i Norge.

Sebramusling.
Sebramusling.

– Innsjøer og vassdrag er spesielt sårbare for introduserte arter, slik vi har sett med krepsepest eller lakseparasitten Gyrodactyulus salaris, sier ferskvannsbiolog og forsker Markus Lindholm i NIVA.

Lindholm har studert utbredelsen av den fremmede arten sebramusling, og vurdert muligheten for spredning til Norge.

– Det viktigste er å unngå introduksjon av sebramusling til Norge. Mulige måter muslingen kan innføres på er via campingturisme fra Øst- og Mellom-Europa.

– Risikoen vil være størst hvis turistene har med småbåter, gummibåter, båtutstyr, fiskeredskaper eller levende agn, sier Lindholm.

Næringsrike innsjøer der det finnes campingplasser eller anlegg for turisme, som for eksempel Steinsfjorden og Bogstadvannet, vil være særlig utsatt for introduksjon av sebramusling.

Spredning via kanaler og ballastvann

Sebramusling er en 3–5 centimeter stor ferskvannsmusling, som ligner blåskjell. Den finnes naturlig i Aralsjøen, Kaspihavet og Svartehavet.

Den er blitt spredt gjennom kanaler som ble bygd på begynnelsen av 1800-tallet mellom elven Donau og Østersjøen og Nordsjøen. Muslingen finnes nå i de fleste land i Europa.

I USA, Midtvesten og California har spredningen skjedd via ballastvannet i lasteskip til de største vannveiene, som Great Lakes og Mississippi. Sebramuslingen har spredt seg til Sverige og Danmark, men det er ikke rapportert om større skader der. Arten er så langt ikke påvist i Norge.

Påvirkning på naturmiljøet

Sebramuslinger lever av fytoplankton og andre organiske partikler, og filtrerer vannet raskere enn andre arter. Den er robust overfor algegifter, noe som kan gi den et konkurransefortrinn overfor eksisterende arter i innsjøer som har perioder med oppblomstring av blågrønnalger.

– Sebramuslinger kan forekomme i svært høye tettheter, og kan da filtrere betydelige vannvolum. På denne måten har de også bidratt til å fjerne uønskede alger fra vannet, og ført til økt siktedyp og bedret vannkvalitet, sier Lindholm.

Dette er gunstig for innsjøer som er utsatt for tilsig av næringssalter fra for eksempel landbruk. Blant annet i Danmark har man derfor enkelte steder ment at introduksjonen har hatt positive effekter på vannmiljøet..

Samfunnsøkonomiske effekter

Skader på installasjoner og anlegg som følge av sebramusling er i liten grad rapportert i Europa, der vann ofte tas fra grunnvannskilder uten kontakt med innsjøvann.

I USA har imidlertid problemene med sebramusling vært store, særlig der de har samlet seg i vannledninger, vannkraftverk, brannvern og industrielle kjøleanlegg. Så lenge det finnes føde for muslingene i form av organisk stoff, kan de godt overleve i mørke, for eksempel i rørledninger.

Sebramuslingen kan gjøre stor skade på vannledninger, og årlige utgifter i USA er tidligere estimert til 5 milliarder dollar.

Potensialet for spredning til Norge

Forsker Markus Londholm sier det er viktig å hindre at sebramuslingen spres til norske vann.
Forsker Markus Londholm sier det er viktig å hindre at sebramuslingen spres til norske vann.

– Kalsium og surhetsgrad er nøkkelfaktorer for å vurdere invasjonspotensialet for sebramusling til norske vassdrag. Muslingen er opprinnelig en brakkvannsart, og den har relativt nylig tilpasset seg rent ferskvannsmiljø, forteller Lindholm.

Mange innsjøer på de sørlige delene av Østlandet og innsjøer flere steder i Nordland og Troms har et kalsiumnivå som vil være gunstig for sebramuslingen.

Innsjøer i Norge har mye hardbunn, og det vil kunne lette etableringen av sebramusling fordi disse innsjøene gjerne har habitater som gir den fremmede arten et livsgrunnlag.

I innsjøer i lavereliggende deler av Østlandet som har et høyt nok innhold av kalsium og også magnesium, vil sebramusling ha potensial til å danne tette populasjoner.

– I disse områdene bør kommuner og fylkesmenn være særlig på vakt, og sørge for at turister og feriefolk får den informasjonen de trenger, påpeker Lindholm.

Artikkelen er oppdatert 10.50, 28. oktober 2011.

Powered by Labrador CMS