Krabbene kommer til nytte for tareskogen

Kråkebollene har i årevis beitet ned tareskogen langs norskekysten, men nå tar krabbene over.

Publisert
Taskekrabbene trives godt i et hav som har blitt varmere. (Foto: EMrpize / Scanpix)
Taskekrabbene trives godt i et hav som har blitt varmere. (Foto: EMrpize / Scanpix)

I snart 45 år har horder av grønne kråkeboller beitet ned tareskogen fra Trøndelag og nordover til grensen til Russland.

Taren er nå i ferd med å vokse opp igjen. Gjenveksten kan gi store verdier, mer produksjon i havet, økt biologisk mangfold, og flere skjulesteder for fisk. Krabbene har æren for at situasjonen endret seg.

- Vi har gjennom de siste to tiår observert at kråkebollene har trukket seg gradvis tilbake fra Trøndelag og nordover. Tareskoger har nå vokst tilbake et godt stykke opp til Helgeland og Salten, forteller Hartvig Christie, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Kråkebollenes tilbaketrekning gjorde forskerne på NIVA nysgjerrige, og de har undersøkt årsakene til den store endringen som nå pågår langs norskekysten.

- Vi har gjort detaljerte kartlegginger og innsamlinger langs hele den aktuelle kyststrekningen - samt utført mer detaljerte eksperimenter på havbunnen og i laboratoriet, sier Christie.

Krabber nordover

Ulike arter krabber spiser kråkeboller, og forskerne har funnet at kråkebollene går tilbake der bestemte krabbebestander går fram.

Taskekrabbene (Cancer pagurus) har flyttet seg nordover etter hvert som havtemperaturen har økt. Det fiskes nå opp mot fire tusen tonn taskekrabbe årlig på Helgelandskysten – et område der det knapt var registrert krabbefangster for drøye ti år siden.

- I de siste årene har krabbene krabbet lenger nordover. Det fiskes krabbe lenger nord i Nordland og helt inn i Troms, sier Christie.

I Øst-Finnmark har kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) økt i antall - det fiskes flere tusen tonn. De senere år har forskerne observert at kongekrabben noen steder befinner seg helt opp i fjæra der den blant annet spiser kråkeboller.

Kongekrabben er en såkalt introdusert art, det vil si en fremmed art som ikke hører hjemme i norske farvann. Den har sin opprinnelse i Stillehavet, men spres nå i våre farvann.

Hardt skall krever sterke klør

Etter hvert som kråkebollen vokser seg stor og utvikler et robust og piggete skall, er det færre rovdyr som er farlig for dem.

NIVA-forskere har i en rekke akvariestudier på forskningsstasjonen Solbergstrand utenfor Drøbak utsatt helt nyfødte kråkeboller, bare et par millimeter i diameter, for ulike typer rovdyr.  Både eremittkreps, pyntekrabbe, strandkrabbe og unge taskekrabber åt kråkeboller under eksperimentene, også når de fikk tilbud om annen føde.

For å få has på skallet til større kråkeboller må rovdyret ha kraftige spiseredskaper.

- Fravær av fiender kan dermed være en viktig årsak til at kråkebollene endrer adferd og habitat ettersom de blir større, sier forsker Camilla With Fagerli ved NIVA.

En rekke studier viser at unge kråkebollene lever skjult, under steiner eller i hulrom i tareplantenes rotsystem.

Når kråkebollene er blitt et par centimeter store, er de enklere å få øye på og befinner seg gjerne fullt synlig på sjøbunnen. 

- For å undersøke om rovdyr som ble observert i akvarieforsøk også spiser kråkeboller under mindre kontrollerte former og i mer naturtro omgivelser, gjorde vi også eksperimenter med rovdyr og kråkeboller i kråkebollens naturlige leveområder, sier Fagerli.

Kråkeboller ble festet til en plate som ble plassert på sjøbunnen og kameraovervåket døgnkontinuerlig. 

Filmen viser at strandkrabbe, men spesielt taskekrabbe, var blant rovdyrene som forsynte seg grådigst av kråkebollene.

Kartla tusen steder

Forskernes undersøkelser har så langt konkludert med at taskekrabbene angriper og spiser små og store grønne kråkeboller både i laboratoriet og i felt. De spiser kråkeboller også når de blir tilbudt alternativt føde.

Forskerne har kartlagt situasjonen på over tusen steder mellom Nord-Trøndelag og Kirkenes. Det viser seg at kråkeboller går tilbake og tare vokser opp på steder der krabber har etablert seg i betydelige populasjonsstørrelser gjennom noen år. Dette gjelder områder langs kysten av Helgeland og Salten der taskekrabba har etablert seg og i Sør-Varanger/Kirkenes der kongekrabben finnes.

Der det ikke finnes store mengder krabbe, går ikke antallet kråkeboller tilbake, og heller ikke gjenvekst av tare. Det gjelder langs den lange kyststrekningen fra sør for Lofoten til øst i Finnmark.

Taren vokser tilbake først og fremst på glatte fjellbunnpartier, mens nedbeiting fortsatt observeres i steinurer der kråkebollene kan finne skjul for krabbene.

- Disse resultatene viser samlet en effekt av krabbe på kråkeboller, sier Fagerli.

Kråkebollene er utsatt for dobbelt press. Økt havtemperatur i Midt-Norge de siste 10-15 år tvinger kråkebollen nordover mot kjøligere farvann. Samtidig vil det varmere vannet gjøre at krabbene trives bedre og øker i antall – og de spiser kråkeboller når de får mulighet.

Og når temperaturøkningen enten driver kråkebollene vekk, eller gir flere krabber som spiser dem, får taren i Midt-Norge gunstigere forhold.

- Ved Kirkenes er ikke temperaturen kritisk for kråkebollene og det er sannsynlig at kongekrabben alene er ansvarlig for reduksjon av kråkeboller og dermed gjenvekst av tareskog, legger Christie til.

Den grønne kråkebollen flytter nordover mot kaldere havtemperatur. (Foto: Janne Kim Gitmark/NIVA)
Den grønne kråkebollen flytter nordover mot kaldere havtemperatur. (Foto: Janne Kim Gitmark/NIVA)

Gjenvekst Oslo-Trondheim

I Øst-Finnmark er de nyetablerte tareskogene foreløpig av beskjeden størrelse, mens i Midt-Norge har taregjenveksten skjedd langs en kyststrekning på linje med Oslo-Trondheim og representerer i biomasse sannsynligvis mer enn 100 ganger den totale årlige tarehøstingen i Norge.

Forskerne har ikke undersøkt alle konsekvenser av endringene, men å gå fra kråkebolleørken til rike tareskoger kan bety en økning i produksjon, binding av CO2, en stor økning i mangfold av planter og dyr, rike skjulesteder og næringsområder for torskefisk og andre ressurser, og en stor forbedring i fiske og friluftsliv.

NIVA-forskerne konkluderer med at dette innebærer en årlig produksjon av godt over ti millioner tonn tare-materiale som kommer kysten til gode og som representerer store verdier.

Nå gjenstår utfordringen med å finne ut av hvor store arealer de nye tareskogene dekker, og hvor fort biologisk mangfold og fisk etablerer seg der.

- Vi får da mulighet til å beregne såkalte økosystemtjenester og verdier i form av økte ressurser. Det vil også være en utfordring å vurdere hvordan tareskogene påvirker krabbene og mulighetene for nye angrep fra kråkebollene, avslutter Camilla With Fagerli.