Hva inspirerte en gjeng skandinaver til å tagge veggene i et gravkammer på Orknøyene fulle av runer en gang på 1100-tallet og hvorfor skrev de det de skrev? Kan vi bruke psykologiens konsepter om hevn og tilgivelse for å forstå islendingesagaens utilgivelige mord?

Og kan dietten til individ A2567 utgravd i middelalder-Oslo gi oss et glimt av hvordan hun forstod seg selv i samfunnet?

Dette var spørsmål som forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og forskerkollegaer fra inn- og utland stilte seg på en tverrfaglig workshop i slutten av juni. Samlingen var del av forskningsprosjektet «The self in social spaces». Her undersøker forskerne koblingen mellom det skapende selvet og det skapte selvet i middelalderen.

– Det vi mennesker gjør og skaper sier noe om hvordan vi oppfatter oss selv, og samtidig sier det mye om kulturen rundt oss, sier Stefka Eriksen, forsker ved NIKU og leder av prosjektet.

– Hva er forholdet mellom den enkelte forfatter, skriver eller kunstner og hans eller hennes frihet til å uttrykke seg selv i den kulturelle konteksten? Tanken er at individet alltid er avhengig av den kulturelle sammenhengen vedkommende opererer i, forklarer Eriksen.

Les mer på NIKUs nettsider.