Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Samer blir ofte fremstilt i tradisjonelle drakter, som gir et inntrykk av at den samiske kulturen er tradisjonell og statisk.

Turistindustrien i Finland bruker og misbruker samisk kulturarv som salgsvare

Samer i Finland har lenge kritisert reiselivsnæringen for å konstruere et stereotypt og forvrengt bilde av samisk kultur. Etiske retningslinjer for samisk turisme har blitt innført. Men har det hjulpet?

Publisert

Turistindustrien har lenge hatt en tendens til å presentere natur og folk i et romantisk, naivt og eksotisk lys. Dette gjelder spesielt urfolk.

– Et av de mest støtende eksemplene er den oppdiktede tradisjonen «Lapplandsdåp», sier forsker Jukka Nyyssönen.

Han forteller at innvielssermonien blant annet har bestått av at turistene får sotflekker i ansiktet av en «same», og at de blir servert en besk drikke. Etterpå kan de kalle seg «samevenn».

Seremonien er oppfunnet utelukkende for turistformål uten forankring i samisk kultur. Settingen og rekvisittene som brukes i disse såkalte seremoniene gjengir vedvarende stereotypier av samene som ville, usiviliserte, skitne, primitive, mystiske og tilsølte.

Nyyssönen er forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og har jobbet med samisk historie i over 20 år. Han har sett på hvordan samisk kulturarv blir brukt og misbrukt for å lokke turister til Nord-Finland.

Jukka Nyyssönen er forsker ved NIKUs Nordområdeavdeling på Framsenteret i Tromsø.

Stereotypt og statisk

– Min studie viste en vedvarende og dominerende bruk av det stereotype bildet av en reindriftsutøver iført Gakti, tradisjonell samisk drakt, i reiselivsmarkedsføring, sier forskeren.

Framstillingen av den tradisjonelle samen oppmuntrer til forestillingen om en statisk kultur, frosset i tradisjonen. I verste fall forlater turister Lappland uvitende om samisk politisk mobilisering og den allsidige moderniteten til de samiske samfunnene.

– Disneyfiseringen presses fram av et behov turistene selv har. De spør om å få se en same, og det finnes fortsatt segmenter i turistnæringa som gir dem det de vil ha. Selv om det de egentlig får, er en reiselivsrepresentant som utgir seg for å være same uten noen egentlig tilknytning til det samiske miljøet, sier Nyyssönen.

Han sier dette er et eksempel på kulturelt identitetstyveri, identifisert i etiske retningslinjer.

Hundekjøring er en tradisjon misbrukt fra en annen kultur og kan i verste fall utgjøre en plage for reindriften i området.

Sami Santa og made in China

De siste årene har det vært en voldsom økning i antall turister som besøker Lapland i Finland, og det samiske administrasjonssenteret Inari har lidd av overturisme.

Et raskt søk på Google og emneknaggen #visitlapland viser idylliske bilder av opplevelser du kan kjøpe: du kan sove under nordlyset i en glassiglo, kjøre hundeslede, møte julenissen, samer og reinsdyr.

– Både iglo og hundekjøring er misbrukte tradisjoner lånt fra andre kulturer og har ingenting med det samiske å gjøre. Hundekjøringen er i verste fall en plage for reindriften, forklarer Nyyssönen.

Samene blir også assosiert med fiktive karakterer, som julenissen, i fabrikkerte historier som fortelles til turister. Dette muliggjør det forskeren kaller en eksotisering, som fjerner de moderne trekkene ved samisk samfunn.

– Andre eksempler på misbruk av den samiske kulturarven inkluderer importert håndverk fra lavkostland som samiske dukker, sjamantrommer og reinskinnsgjenstander. Dette er billige kopier som turistnæringen tjener penger på, uten at det kommer de samiske aktørene til gode.

Slike suvenirer selges ofte side om side med isbjørnbamser, selfigurer og drømmefangere.

«Samiske» dukker fra det finske julemarkedet i Rovaniemi.

Etiske retningslinjer for samisk turisme hjelper

Sámediggi, det finske sametinget, lanserte i 2018 etiske retningslinjer for samisk turisme for å unngå nettopp primitivisering, eksotisering, kulturell appropriasjon og oppdiktede tradisjoner.

Det årelange arbeidet med å protestere og informere har resultert i økt bevissthet blant turistene som besøker Lappland.

Én konsekvens er at handel med håndverksprodukter har gått ned. Det igjen har ført til synkende inntjening også for autentiske samiske håndtverksprodusenter.

Det finnes seriøse samiske aktører i feltet, men turistene har blitt engstelige for å fornærme samer og appropriere samisk kultur.

Mange ikke-samiske entreprenører forsøker imidlertid aktivt å sende kunder direkte til samiske turistoperatører når de blir spurt om samisk kultur.

Protester mot besøk på steder med spirituell og kulturell betydning har fått gjennomslag og turistaktiviteter på flere av disse er redusert. Et eksempel på dette er et gammelt offersted, den hellige øya Ukonsaari i Inarisjøen, hvor mange turistoperatører nå ikke lenger går i land.

Julenissen er også å finne på hylla sammen med de «samiske» suvernirene.

– Men utviklingen går sakte

Selv om noe har blitt bedre, har misbruket langt fra forsvunnet. I en nylig utgitt forskningsrapport kommer det fram at holdninger mot de etiske retningslinjene varierer.

Noen tar dem seriøst, mens andre ser på dem som anbefalinger. Noen turistselskaper er ikke klar over dem eller ser dem ikke som relevante for sin virksomhet.

Uvitenheten står sterkt og etterspørselen etter tvilsomme attraksjoner blir opprettholdt av internasjonale pop-up turistoperasjoner.

En annen årsak til at den positive utviklingen går sakte, er at samene står overfor en rekke mektige interesser som sysselsetting og lokal økonomi. Ettersom det finske nord er mindre subsidiert enn det norske nord, er dette et økonomisk argument som tilsynelatende rettferdiggjør å gjøre samisk kultur til en handelsvare.

Det samiske samfunnet har utviklet årvåkenhet overfor all slags bruk og misbruk av sin kultur. Samisk kritikk blir mange ganger likevel ikke tatt på alvor, men benektet som unødvendig og usann.

– Det er nok vanskelig for det finske folk å omfavne et nytt og fremmed selvbilde: å se på seg selv som en kolonisator og ikke lenger en velgjører, sier Nyyssönen.

Referanser:

Outi Kugapi mfl.: Toward culturally sensitive tourism. Report from Finnish Lapland. Publications of the Multidimensional Tourism Institute, Rovaniemi 2020.

Nuzzio Maccullo: Issues of Sámi representation in Finnish Tourism, A quest for authencity. I boka Sámi World, London & New York, Routledge 2022. Sammendrag.

Maaria Niskala og Juha Ridanpää: Ethnic representations and social exclusion: Sáminess in Finnish Lapland tourism promotion. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 2016. Sammendrag. DOI: 10.1080/15022250.2015.1108862:

Jukka Nyyssönen: Affischer med samiska motiv. I boka Come to Norden, Affischerna som tjusade turisterna, Helsinki/Stockholm 2022. Sammendrag.

Puuronen, Vesa: Municipal policies in the Sámi homeland in Finland. I Sámi World. Sanna Valkonen, Áile Aikio, Saara Alakorva & Sigga-Marja Magga (red.). London & New York, Routledge 2022. (Sammendrag)

Arvid Viken: Tourism appropriation of Sámi land and culture. Acta Borealia, 2022. DOI: 10.1080/08003831.2022.2079276.

Piia Varanka: Lappi matkailun näyttämöllä, Saamelaiskulttuuri ja luonto matkailun kulisseina. Samfunnsvitenskapelige publikasjoner fra University of Lapland, Rovaniemi 2001.

Jundan Zhang og Dieter Müller: Tourism and the Sámi in transition: a discourse analysis of Swedish newspapers, 1982–2015. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 2016. DOI: 10.1080/15022250.2017.1329663

Ethical Guidelines for Sámi Tourism - Samediggi.

Powered by Labrador CMS