Rotråte er en sopp som angriper grantrærnes røtter og stamme. Røttene til grantrærne er knyttet sammen slik at rotråten enkelt kan spre seg fra et tre til et annet. Sykdommen kan også smitte gjennom sår på stammen.

Rotråten angriper treet innenfra, spiser opp cellulosen i veden og farger den rødbrun. I noen tilfeller kan rotråten spre seg mer enn ti meter oppover trestammen og effektivt ødelegge den mest verdifulle delen av tømmerstokken.

Den delen av stokken som er angrepet av rotråte, kan ikke brukes som byggematerial.

Det påfører det norske skogbruket økonomiske tap på mer enn 100 millioner kroner hvert år.

I Finland forårsaker rotråter årlige tap for skogsindustrien på rundt 475 millioner kroner, mens det samlede tapet for Europas skogeiere ligger på 7,5 milliarder kroner.

Øker karbonavtrykket ved å frigi CO2

Rotråte påvirker dessuten skogbrukets karbonavtrykk i negativ retning. Soppen reduserer veksten og gjør at flere trær råtner, noe som både frigjør mer CO2 til atmosfæren og gjør at vi får mindre tømmer.

Selv små reduksjoner i omfanget av rotråte kan gi store økonomiske gevinster og et mer bærekraftig skogbruk. Og det er nettopp dette forskere ved NIBIO og NMBU har tenkt å bidra til – i samarbeid med skognæringen og andre private aktører.

Halvor Solheim er biolog, soppekspert og blant verdens fremste eksperter på rotråte etter å ha studert fenomenet i mer enn 35 år. Han forklarer at rotråte skyldes angrep av råtesopp, med rotkjuke som den viktigste synderen. Han forteller også at rotråte er vanlig på gran som vokser på næringsrik mark.

– Soppen spres fra råtne til friske trær via rotkontakter, vokser inn i stammen og ses som en brun sirkel på stubben når treet blir hogd, forklarer Solheim.

Klimaendringer gjør trærne mer utsatt for soppangrep

Klimaendringer kan gi varmere somre og mer tørke, noe som igjen kan gjøre trærne mer utsatt for soppangrep.

– Om røttene blir skadet, blir trærne mindre motstandsdyktige mot angrep fra sopp som for eksempel honningsopp og rotkjuke, sier Solheim.

– Det er særlig granas finrøtter – røttene som sørger for vannopptak og som ligger i de 20 øverste centimeterne av jorda – som tar skade ved tørke. Hos gran skjer dette raskere enn hos andre trær som for eksempel furu, som har dypere røtter, forklarer skogforskeren.

Også kulde og frost kan skade trærne og dermed gjøre det mulig for sopp å trenge inn mellom barken og veden på treet og gjøre ugagn.

Frostsprekker er langsgående sprekker på stammen som kommer av at vannet i cellene fryser til iskrystaller og utvider seg. Frostsprekker er vanligst på varmekjære lauvtrær, men forekommer også på gran, særlig på trær som stammer fra områder uten kalde vintre. Selv om treet raskt fyller sprekken med kvae, vil den likevel være inngangsport for skadelige råtesopp.

Bekjempelse av råtesopp

Hva kan så skogeierne gjøre for å bekjempe råtesoppen?

– Det er viktig med kunnskap om rotråte om vi skal kjempe mot den. Hvert eneste fruktlegeme av soppen kan spre tusenvis av sporer, forklarer Solheim.

Om det er mulig å foredle grantrærne slik at de får et bedre soppforsvar, er professoren mer skeptisk til.

– Det er individuelle forskjeller i følsomheten overfor rotkjuke, men det er ikke så enkelt å foredle på dette, sier Solheim.

Men hvordan kan skogeierne bidra til at det bli færre sporer fra rotkjuke i skogen?

Solheim forklarer at det er viktig ikke å la infiserte stammestykker ligge igjen i skogen. Å fjerne stubber etter hogst i områder der det er mye råte, er også en mulighet – men det er veldig dyrt. Professoren nevner også bytte av treslag eller vinterhogst som muligheter for å redusere rotråten.

Hvis det hogges om sommeren, anbefaler han at stubbene behandles, for eksempel med Rotstop – en sopp som utkonkurrerer rotkjuke i naturen.

«Presisjonsskogbruk» kan gi smartere planting og mindre rotråte

De siste tiårenes teknologiske utvikling har også gitt skogbruk og skogforskning nye muligheter. Særlig fenomenet «presisjonsskogbruk» har skapt interesse. Der bruker man ny kunnskap og ny teknologi til praktisk handling på svært lokalt plan.

Hogstmaskinene kan gi informasjon om trær som er infisert med rotråte, og dette kan kombineres med sensordata fra satellitt, fly og droner samlet inn før hogsten. Det gjør det mulig å forutsi hvor de infiserte trærne befinner seg. Dermed kan skogeier tilpasse forvaltningen etter faren for råteangrep.

Skog som står og råtner gir dårlig avkastning for skogeier. Rotråte sprer seg fra én generasjon til neste og øker over tid når skogen først har blitt infisert av soppen.

– Kunnskap om hvor og hvordan rotråten har spredd seg på hogstfeltet kommer til nytte når ny skog igjen skal plantes etter hogst. Smart planting vil dessuten redusere sjansen for at de nye fremtidstrærne blir infisert med rotråtesoppen, avslutter Solheim.

Les også denne saken fra Norsk institutt for skog og landskap:

Døde stokker er fulle av liv

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text