Fra felt med bygg ved Holt i Tromsø. (Foto: Sigridur Dalmannsdottir)
Vil ha mer korn lenger nord
Historisk ble det dyrket korn over det meste av landet – Nord-Norge inkludert. Nå vil forskere øke produksjonen og finne kornsorter som egner seg godt for dyrking både på Grønland, Orknøyene, Færøyene, Island, Newfoundland og Nord-Norge.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Fakta
Island: På Island har bygg-produksjonen økt mye de siste 20 årene. Noen gårdbrukere har lyktes i å dyrke hvete og brukt dette i lokale bakerier. Hvete og rug har en også lyktes med dyrking av i mindre skala. På grunn av klimaet må kornet tørkes etter høsting for å få oppnå tilfredsstillende kvalitet til videreforedling.
Færøyene: På Færøyene har det de siste 50 år ikke blitt dyrket korn, og all korn både til fôr og mat blir importert. Historisk ble det dyrket bygg på Færøyene som ble foredlet til bakeriprodukter. Også på Færøyene vil normalt sett kornet ikke modnet ute og må derfor ettertørkes inne for å oppnå god nok kvalitet for videreforedling.
Orknøyene, Skottland: I hundrevis av år var en tilpasset byggsort, Bere, dyrket på Orknøyene og brukt i mel til mat, malt til brygging og til fôr. I løpet av det 20. århundre ble nye sorter introdusert, og Bere ble nesten ikke dyrket lenger. Nå dyrkes det rundt 4000 hektar bygg årlig, og dette blir nesten utelukkende høstet når kornet ennå innehar et høyt vanninnhold, behandlet med et konserveringsmiddel og brukt til fôr.
Newfoundland, Canada: Tidligere ble det dyrket bygg I Newfoundland, men i dag blir alt kornet importer fra andre regioner I Canada. Med de høye kostnadene på drivstoff er kostnadene med importen i dag så høy at det ville vært lønnsomt å dyrke eget bygg.
Om prosjektet
Prosjektet er en del av det nordatlantiske prosjektet «Northern Cereals – new opportunities» med lead-partner fra Island og deltakere fra Island, Orknøyene (Skottland), Færøyene og New Foundland (Canada).
Hovedprosjektet skal kartlegge situasjonen for kornproduksjonen i nord (med spesiell vekt på bygg), utføre dyrkingsforsøk med ulike sorter for å utvikle en felle dyrkingsveiledning rettet mot produsenter, kvalitetstesting av kornet for å bedømme sortenes egnethet i mat og drikke produksjon.
Hovedmål:
Lønnsom næringsutvikling og bærekraftig produksjon i Nord-Atlantiske distriktssamfunn gjennom produksjon og produktutvikling av nordlig korn.
Ny kunnskap om nordlige sorter, dyrkingsmuligheter og innholdsstoffer ervervet gjennom kartlegging, feltforsøk og testing vil kunne gi grunnlag for økt kornproduksjon i nord og økt bruk av lokalt korn i bakst og øl.
Tidligere var bygg en vanlig kulturplante i Nord-Norge, med mange lokale sorter. I dag dyrkes det veldig lite korn her, og på den norske lista over kornsorter finnes det bare én type bygg som egner seg til dyrking i Troms og Finnmark.
– Men Island har gått motsatt vei, sier forsker Sigridur Dalmannsdottir ved NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.
Islendingene har økt dyrkingen av korn de siste 25 årene og videreforedlet sorter som kan dyrkes på nordlige breddegrader.
– Mye av dette materialet har sin opprinnelse nettopp fra sortene som tidligere er foredlet av Graminor i Norge.
Det sier forskeren som selv kommer fra Island, et land med omtrent samme klimatiske forhold som Troms. Der dyrker de eget bygg til både brød, øl og dyrefôr.
– Klima med en forlenget vekstsesong, samt etterspørsel etter lokalt produsert bygg til ølbrygging og matproduksjon, kan også gi nye muligheter for korndyrking i Nord-Norge, sier Dalmannsdottir.
I Nord-Norge er det mest aktuelt å dyrke bygg. (Foto: Sigridur Dalmannsdottir)
Nordatlantisk samarbeid
Med unntak av Island og Orknøyene dyrkes det lite korn i de nordatlantiske områdene. Men gjennom samarbeidsorganisasjonen NORA (Nordic Atlantic Cooperation) vil landene her prøve å øke produksjonen. Forskningsprosjektet «Northern Cereals – New Opportunities» avsluttes i år, der forskerne har prøvd ut både dyrkingsteknikk og kornsorter.
– Vi valgte ut fem byggsorter, inkludert den norske sorten Tiril. De ble testet ut og vokste godt både på Island, Orknøyene, Newfoundland og i Nord-Norge. I tillegg testet vi ut noen flere lovende islandske sorter i Norge, sier Dalmannsdottir.
Forsøket gikk kun over to år, og dårlig vær kombinert med lite erfaring gjorde at forsøkene ikke gikk så bra på Grønland og Færøyene.
Kan brukes i bakeindustri
Forsker Sigridur Dalmannsdottir ved NIBIO har ledet den norske delen av prosjektet. (Foto: Anne Linn Hykkerud)
Til tross for store variasjoner i de tørre stoffene i kornet, var konsentrasjonen av stivelse lik de to forsøksårene. Det indikerer at bygg fra disse regionene kan brukes i bakeindustrien, heter det i sluttrapporten i prosjektet.
– Men med to år og få sorter skal vi være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, understreker Dalmannsdottir, som arbeider ved NIBIOs forskningsstasjon Holt i Tromsø.
Det er også svært variable betingelser mellom land og regioner. Ikke minst gir et kjølig klima kombinert med mye nedbør store utfordringer.
– Tidlig såing ser ut å være den viktigste faktoren for å lykkes med dyrking så langt mot nord. En annen erfaring er at kornet må høstes tidlig, sier Dalmannsdottir.
Mye nedbør gir ofte en lang våt høst, og kombinert med vind og skader med fugl bør kornet høstes tidlig. Det betyr at kornet verken kan være helt modent eller ha nok tørrstoff ved modning.
Derfor er det viktig å ha egne tørkeanlegg hvis de skal brukes til øl eller matproduksjon, sier Dalmannsdottir.
Annonse
Fra innhøsting av felt hos Hykkerud i Alta med Roar Haug er fra NLR i forgrunnen. (Foto: Sigridur Dalmannsdottir)
Tror på korndyrking
– Jeg kunne godt tenke meg å få velge mellom flere sorter, sier bonde Benjamin Hykkerud i Alta.
Han er en av feltvertene i prosjektet og mener legde – at kornet legger seg – er et problem. Det oppstår når kornet vokser mye i lengden, kombinert med regn og vind. I forsøket ble noe bra modent, men en del ble kun grønnmodent.
Hykkerud mener det kan dyrkes bygg til modning i hans område. Ikke minst på grunn av endringer i klimaet. Nå sår de kornet rundt 20. mai, og den første frosten kommer først i oktober. Men han mener vi bør se til både Canada, Russland og Island for å finne sorter som kan passe her.
Forsøksfelt fra Vestvågøy i Lofoten. (Foto: Sigridur Dalmannsdottir)
Kort vekstsesong
– Landbruket i den nordatlantiske regionen har en kald og kort vekstsesong med mye lys. I dag er det kun Island som fortsatt har en produksjon med litt størrelse, sier Dalmannsdottir.
På Island har landbruksuniversitetet foredlet og tilpasset sorter som i stor grad baseres på gamle norske sorter. Det gjelder blant annet den norske sorten Arve, som ikke lenger er i bruk her til lands. I sin foredling har islendingene lagt vekt på å forbedre egenskapene for tidlighet og stråstyrke.
– Island mener de har et stort potensial for å øke egen produksjon. Departementet for industri og innovasjon tror de med få grep kan øke fra 15 000 til 50 000 tonn per år. Men beiting av gås og svane er en utfordring, sier NIBIO-forskeren.
Mens islendingene dyrker både bygg og litt hvete, vil produksjon av korn i Nord-Norge i første omgang kun dreie seg om bygg. Utenom Nordland, spesielt Sømna, dyrkes det noe bygg til fôr i Sør-Varanger og Alta i Finnmark samt indre Troms og Lofoten.
– Det betyr at mye av kunnskapen om korndyrking også er borte, mener Dalmannsdottir.
Derfor vil en gjennom prosjektet også lage en såkalt dyrkingsveileder for hvordan en best kan lykkes med å dyrke bygg i marginale strøk.
