Fordrevet matematikk

Tilstrømningen av matematikere på flukt fra Nazi-Tyskland ga USA en lederskapsrolle i matematikkforskningen.

Publisert

– Matematikernes emigrasjon fra Europa under nazitiden signaliserte et ugjenkallelig og viktig historisk skifte i den internasjonale matematikken, sier matematikkprofessor Reinhard Siegmund-Schultze ved Universitetet i Agder.

Siegmund-Schultze er selv matematiker og har matematikkhistorie som spesialfelt. Han er fra det tidligere Øst-Tyskland, mistet jobben da Tyskland ble samlet i 1989, og kom til og Kristiansand i 2000.

– Matematikerne ble fordrevet. På 1930-tallet inntraff hendelser som i ettertid er viktige for å forstå matematikken av i dag. 90 prosent av de som emigrerte var jøder.

– Tyskland tapte en generasjon av vitenskapsmenn. Jeg ønsket å gå tilbake til fortiden for å bygge en bro til nåtiden, sier Siegmund-Schultze.

Datamaskinen

Han bruker John von Neumann som eksempel.

 – Ingen betviler i dag hvilken rolle datamaskinen har fått, selv om de ikke forstår teorien bak. Den såkalte von Neumann-arkitekturen er grunnmuren i oppbygningen av datamaskiner som har vært standard siden 1940-tallet, sier Siegmund-Schultze.

Von Neumann var opprinnelig fra Ungarn, men jobbet i Tyskland og emigrerte fra Berlin i 1933 til Princeton. Han blir sett på som en av de mest innflytelsesrike matematikere på 1900-tallet.

Göttingen

I boka Mathematicians Fleeing from Nazi Germany. Individual Fates and Global Impact beskriver Siegmund-Schultze flukten til mer enn 140 matematikere, årsaken til at de flyktet, de politiske og økonomiske implikasjonene det hadde, mottakelsen de fikk i de ulike landene de kom til, og bidragene til matematikkens utvikling.

En sentral person er Richard Courant som var jøde og grunnla det svært anerkjente Göttingen matematiske institutt.

– Dette var en av de ledende institusjonene i verdenssammenheng. Da nazistene kom til makten rundt 1933, var Tyskland fortsatt ledende innenfor matematikk, både teoretisk og anvendt, sier Siegmund-Schultze.

Også Hermann Weyl, kjent for sitt bidrag i generell relativitetsteori, dro fra Göttingeninstituttet i 1933, fordi kona hans var jøde. Han hjalp til å bygge opp Institute for Advanced Study i Princeton.

Forskningssentre

Og dette var den mest synlige endringen som skjedde i USA i kjølvannet av emigrasjonen: Oppbyggingen eller utvidelsen av nye sentre for matematisk forskning, spesielt innen anvendt matematikk.

Ved Princeton-instituttet, som var mer orientert mot ren matematisk og fysikalsk forskning, var noen av de mest prominente navnene Weyl, von Neumann og Albert Einstein.

Det ble også grunnlagt institutter ved New York University, Brown University og Stanford University.

Atomvåpen og raketter

Von Neumann var sentral i Manhattanprosjektet, et militært forskningsprosjekt som ble opprettet for å utvikle atomvåpen under andre verdenskrig. Innenfor dette området ble også Stanisław Ulam fra Polen sentral.

Han forsket på matematiske modeller og numeriske konklusjoner for kritisk masse på uran. Von Neumann ble senere medlem av den amerikanske atomenergikommisjonen som ledet utviklingen av USAs kjernevåpenprogrammer.

Tyskeren og rakettforskeren Wernher von Braun var den mest kjente vitenskapsmannen som deltok i Operasjon Paperclip (operasjon binders).

Det var én av flere operasjoner der USAs militære etterretningstjenester etter den andre verdenskrig samlet inn tyske forskere og andre de kunne bruke i kampen mot Sovjetunionen i den kalde krigen. Dette la grunnlaget for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og USAs interkontinentale rakettprogram.

– Denne forskningen ble en stor kilde til militær makt i USA, og bestemte utviklingen i aerodynamikken og raketteknologien, sier Siegmund-Schultze.

Valgte USA

I dag er det kun den østerrikske jødiske flyktningen Franz Alt som lever. Han tok utdannelse innenfor topologi og geometri og jobbet i USA med økonometri og data. Han er nesten 100 år og bor i New York. 60 prosent av emigrantene endte opp i USA.

– USA hadde en ganske ung matematikk- og fysikkultur. De var sterke i topologi, men svake i anvendt matematikk og i noen klassiske matematiske områder som differensialligninger, sier Siegmund-Schultze.

Men det var mange hindre som emigrantene måtte over.

Glade, men ikke lykkelige

– De måtte klare å bli integrert. De ble statsborgere etter fem år. De hadde ikke engelsk på skolen der de kom fra. Når de ikke kunne engelsk, fikk de problemer med å gjennomføre undervisningen og dermed å få seg gode stillinger.

– Og helt lykkelige ble de aldri. Hilda Geiringer, som var eminent i statistikk og plastisitet, skrev i et brev: ”We are happy, but not glücklich”, avslutter Siegmund-Schultze.