Hubble ser her massevis av stjerner i det som kalles Apehodetåken. Hvorfor stjernene ser ut som de gjør, med et kryss på hvert lyspunkt kan du lese mer om under.(Bilde: NASA, ESA, and the Hubble Heritage Team (STScI/AURA))
Slik ser teleskopene James Webb og Hubble universet på forskjellig vis
Hubble ble skutt opp i 1990, mens det første bildet fra James Webb ble vist fram i 2022. De to teleskopene tar helt ulike bilder. Her kan du lære deg forskjellen.
Hubble-teleskopet har surret rundt jorda helt siden 1990, og det kommer sannsynligvis til å fortsette å ta bilder fram til langt utpå 2030-tallet, ifølge NASA.
I 2021 ble teleskopet James Webb skutt opp. Fram til Hubble pensjoneres, skal de to teleskopene jobbe sammen.
Her får du se bilder fra begge teleskopene slik at du kan sammenligne dem og lære deg å se forskjell.
På bildet under ser Hubble massevis av stjerner i stjernebildet Seilet. Her ser du tydelig de fire linjene som oppstår på grunn av hvordan speilene til Hubble er utformet. De kalles diffraksjons-spikes. Lenger ned i artikkelen kan du se hvordan disse ser veldig annerledes ut på bidler tatt av James Webb.
(Foto: NASA, ESA, and T. von Hippel (Embry-Riddle Aeronautical University); Processing: Gladys Kober (NASA/Catholic University of America)
Såkalte spikes, oppstår fordi lyset som går inn i teleskopet, møter støttene som holder det sekundære speilet på plass. Hubble har fire slikestøtter, og da får vi et sånt mønster.
Eksempler på hvordan forskjellige speilstøtter gir forskjellige mønstre.(Foto: Cmglee/CC BY-SA 3.0)
James Webb-teleskopet har altså tre slike støtter. Det gir et helt annet mønster:
(Foto: ESA/Webb, NASA & CSA, M. Zamani (ESA/Webb), M. G. Guarcello (INAF-OAPA) and the EWOCS team)
Denne samlingen med stjerner kalles Westerlund 1 og ligger rundt 12.000 lysår unna. På dette bildet tatt av James Webb-teleskopet kan du tydelig se det karakteristiske sekskantede mønsteret i stjernelyset.
Dette er altså et diffraksjonsmønster som oppstår på grunn av måten Webb er konstruert på. I denne stjernehopen er det svært mange massive stjerner. De er av forskjellige typer og forskjellige størrelser, noe som vises i de forskjellige fargene.
Webb (venstre) og Hubble (høyre)(Illustrasjon: NASA)
På bildet over ser du James Webb-teleskopet og Hubble ved siden av hverandre. Hubble (høyre) ser for det meste i synlig lys, altså det samme som oss. Webb (venstre) er bygget for å se i infrarødt lys. Dette er spesielt viktig for å se så langt inn i universets tidlige historie som mulig.
Hubble til venstre, Webb til høyre.(Foto: NASA, ESA, CSA, STScI, S. Wolff (University of Arizona), K. Su (University of Arizona), A. Gáspár (University of Arizona)
Her ser du to svært forskjellige syn på stjernen Vega. På Hubble-bildet til venstre ser du en skive av støv som er mer enn 160 milliarder kilometer bred.
Selve stjernen er blokkert, for å se det som er rundt (Svart flekk). Webb ser en mye mer konsentrert og varm støvsky, rundt 40 milliarder kilometer bred.
Jupiter sett med Hubble (venstre) og Webb (Høyre).(Foto: Hubble, NASA, ESA, Jupiter ERS Team; image processing by Judy Schmidt)
Begge teleskopene er også brukt til å kikke på planeter i vårt eget nabolag. Mens Hubble altså ser en god del av det samme som vi ser med våre øyne, ser Webb farger som vi ikke kan se.
Det infrarøde lyset brukes til å fange langt mer detaljer om blant annet nord- og sørlyset på Jupiter, som du kan se gløde på polene på bildet over til høyre.
Stjernetåken NGC 346 er i den lille magellanske skyen, rundt 19.000 lysår unna.(Foto: NASA, ESA, CSA, STScI, Olivia C. Jones (UK ATC), Guido De Marchi (ESTEC), Margaret Meixner (USRA), Antonella Nota (ESA)
Til venstre ser du Hubbles syn på stjernetåken kalt NGC 346. Dette er en samling med svært mange unge stjerner som viser mer om hvordan stjerner har blitt til. Til høyre ser du Webbs syn, som altså ser tvers gjennom mye av støvet som skjuler stjernetåken.
