Forskere har brukt et romfartøy som allerede går i bane rundt Jupiter til å måle isen på månen Europa.(Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Kevin M. Gill)
Isen på denne månen er tykkere enn ventet, ifølge ny måling
– Hvis målingene er korrekte, er det sjokkerende funn, sier forsker.
Jupiters måne Europa er regnet som en av plassene i solsystemet med best sjanse for at det kan finnes utenomjordisk liv.
Under et islag er det trolig et flytende hav. Jupiters tyngdekraft drar og strekker i månen og varmer den opp på innsiden. Kanskje er det vulkansk aktivitet på havbunnen som kan gi energi til liv.
Men dette havet ser ut til å være minde tilgjengelig enn ventet.
Isen er overraskende tykk ifølge nye målinger som ble presentert på et møte i American Geophysical Union før jul. Det skriver Science.
35.000 meter tykt skall
De nye målingene er gjort av romfartøyet Juno, som har gått i bane rundt Jupiter siden 2016. Romfartøyet har utforsket Jupiter, men har også tatt en titt på noen av planetens måner.
Forskere fant ut at det var mulig å bruke et av instrumentene på Juno, et mikrobølge-radiometer, til å måle hvor tykk isen er på Europa.
Beregningen tyder på at isen er 35.000 meter tykk. Det er fire ganger så høyt som Mount Everest og dypere enn vi mennesker har boret ned i bakken på jorden. Forskningen er ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift enda.
Hvis målingene er korrekte, er det sjokkerende, sier Brandon Johnson, planetforsker ved Purdue University i USA til Science.
– Det er flere ganger større enn mange av estimatene som finnes der ute.
Det er imidlertid usikkerhet ved målingene. For å tolke dataene må en gjøre antagelser om sammensetningen og temperaturen til isen på Europa, samt den termiske bakgrunnsstrålingen.
Det er mulig at noe av dette ble feil.
Mener det gir dårligere forutsetninger
Det ble gjort målinger fra fire plasser på månens overflate. Tykkelsen varierte lite, fortalte Steven Levin, forsker i Juno-prosjektet ved NASAs Jet Propulsion Laboratory på møtet.
Altså ser det ikke ut til at forskerne tilfeldigvis målte en plass hvor det var ekstra tykk is.
Funnet svekker utsiktene til å finne liv på Europa, mener Johnson.
Tynn is ville lagt til rette for sterkere kobling mellom havet på undersiden og overflaten via ganger i isen. Det ville ha økt potensialet for kjemiske reaksjoner som kan bidra til liv.
Tykkere is tyder også på at det er mindre varme som kommer fra Europas indre. Det gjør det mindre sannsynlig at det er varme kilder på havbunnen, ifølge Science.
Annonse
Slike hydrotermiske skorsteiner gir varme og kjemisk energi og er en av plassene livet kan ha oppstått på jorden.
Stephanie Werner professor ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
– Hvem vet
Stephanie Werner er professor ved Universitetet i Oslo og er nestleder ved Senter for planetær beboelighet. Hun synes ikke det er åpenbart at tykk is gjør det mindre sannsynlig med liv på Europa.
– Om noe av dette gjør det mer eller mindre sannsynlig at liv ble dannet vet jeg ikke, men fra det lille vi vet kunne det fortsatt være mulig, men det trenger ikke å ha skjedd.
Isen på Europa er estimert til å være mellom 7 og nå 35 kilometer tykk i ulike studier.
– Hvem vet hva som er riktig. Derfor er det bra at Europa Clipper flyr dit, skriver Stephanie Werner på e-post til forskning.no.
Romfartøyet Clipper ble sendt opp i fjor er nå på vei mot Europa. Clipper er spesielt designet for å utforske ismånen og svare på spørsmålene forskere lurer på.
Romfartøyet skal kartlegge hele månen, måle tykkelsen på isen og finne ut om det er flytende vann under og inni isen.
Clipper skal også undersøke størrelsen og saltheten til havet og om det er koblinger til overflaten. Kommer noe av vannet opp eller stoffer fra overflaten ned?
Geysirer som sprayer ut damp?
– Hvis det ikke er noe utveksling mellom det som er under isen og det vi kan observere på overflaten, så vil vi aldri få vite som det er liv under isen, sier Werner.
Dersom skallet av is ikke slipper noen ting opp eller ned, så spiller det ingen rolle hvor tykt det er.
Annonse
Observasjoner med Hubble indikerer at det er en utveksling.
– Hvis James Webb teleskopet ikke ser noe ennå, gir et tykkere islag mening, men det ville bety at Hubble tok feil, noe jeg tviler på, sier Werner.
– Forhåpentligvis vil Europa Clipper gi de relevante dataene i fremtiden, eller kanskje produserer Juno noen tilleggsdata som hjelper til med å tolke istykkelsen.
Uansett, overflaten på Europa tyder på det det er en sprøhet i skorpen, og at det skjer sprekinger, forklarer Werner.
– Dermed er det mulighet for at det er en form for utveksling mellom Europas indre og overflaten via dampgeysirer, enten nylig eller for en tid tilbake.
NASA meldte i 2016 om oppdagelse av geysirer på Europa som spydde ut vanndamp og iskrystaller. James Webb har ikke sett tegn på det enda, ifølge Science.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
