– Geithamsen er et stort dyr. Folk legger helt klart merke til den, sier Magne Flåten i Sabima.

Han og kollegene får stadig flere rapporter fra folk som mener at de har sett geithams i Sørøst-Norge. Årets varme og tørre sommer rundt Oslofjorden kan ha bidratt til at det er blitt enda flere.

Magne Flåten tror nå at gigantvepsen vil spre seg til mer av landet.

Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum i Oslo er en annen vepsespesialist som kan bekrefte at geithamsen for alvor er kommet til Norge.

Et fredelig monster

Mange blir redde når monstervepsen kommer brummende.

Nesten like skremmende som størrelsen er nemlig den kraftige lyden som vepsen lager når den passerer deg i lufta – gjerne om kvelden eller om natta.

Den gode nyheten er at geithamsen ikke er noen aggressiv fyr.

– Dette er tvert imot en fredelig veps. Den er uredd fordi den selv vet at den ser stor og skremmende ut for de fleste, mener Magne Flåten.

Unngår du å komme tett innpå bolet til geithamsen, er det mindre sannsynlig at du blir stukket av denne vepsen enn av de fleste andre vepser og bier.

– Men begynn for all del ikke å pirke med noe inne i bolet dens. Da kan den bli sint, advarer Flåten.

Forsvunnet siden 1911

Det var den varme sommeren i 2007 at geithamsen for første gang ble registrert i Østfold, Akershus og Hedmark. Da hadde den ikke vært sett her i landet siden 1911. Nå er den også kommet til Vestfold.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor det blir flere av den. Men varmere klima er en sannsynlig forklaring.

Norge ligger i grenselandet for hvor geithamsen kan overleve. Likevel skal det ikke så mye til før den klarer seg her også.

En vepsedronning bestemmer selv kjønnet på eggene hun legger. I begynnelsen legger hun derfor kun egg som blir hunn-arbeidere. Først når det finnes mange nok arbeidere i bolet, legger hun egg som kan bli hanner eller nye dronninger. Er sommeren varm nok og lang nok til at også disse siste vokser opp, får vi flere nye vepsekolonier neste år.

– Bare en enkelt varm uke ekstra om sommeren kan utgjøre forskjellen på om en art som geithamsen overlever eller ikke, forteller Flåten.

Myter om monstervepsen

Geithamsen hører til i vepseslekten Vespa. Dette er store stikkvepser som du først og fremst finner i Sørøst-Asia. 

Flere steder lenger sør i Europa er geithamsen blitt en truet art.

I Mellom-Europa har det nemlig versert mange myter om monstervepsen. En av dem sier at tre stikk av geithams er nok til å drepe et menneske og at sju stikk kan drepe en hest.

Menneskers ødeleggelse av bolene har ført til at geithamsen nå er fredet i Tyskland.

Et rovdyr

Om geithamsen ikke er særlig farlig for mennesker, så er den desto farligere for andre insekter. Geithamsen er nemlig et rovdyr.

Den fanger både mindre veps og bier. Den kan også gå løs på humler.

Geithamsen klipper systematisk vinger, bein og hode av offeret. Til slutt sitter den igjen med en pakke kjøtt, som den bringer tilbake til ungene i bolet som proteinmat. Selv har den voksne geithamsen mer karbohydratrik kost fra planter på menyen.

Den fryktinngytende størrelsen gjør at geithamsen selv får være i fred for de aller fleste insektspisende fugler.

Har mye gift

Giftmengden hos geithamsen står i forhold til størrelsen.

Det betyr ikke at den er superfarlig.

Fordi den er så stor, nøyer geithamsen seg stort sett med å pumpe ut en liten del av giften sin om den stikker – bare 10 til 50 prosent gir den fra seg.

Tysk forskning har vist at du stort sett ikke behøver å være mer redd for stikket fra den digre geithamsen enn du behøver å være for annen veps. Ifølge en tysk studie fra noen tiår tilbake er vepsestikk generelt en god del mindre giftige enn stikk fra for eksempel honningbier, som er spesialisert til å gå løs på mennesker, bjørn og andre pattedyr som vil rappe honningen deres. 

Et godt råd om du møter en geithams og vil unngå å bli stukket: Sitt rolig og ikke slå etter den.

Det norske navnet på gigantvepsen har vi fått Danmark. Men danskene kaller alle veps for gedehams. Vår geithams kaller danskene Stor gedehams.

Første ledd i navnet har opphav i det norrøne geitungr – svenskene kaller fortsatt vepsene sine for getinger. Bakgrunnen er antakelig at de bøyde antennene kan minne om bukkehorn. Hams er nok et ord danskene bruker om veps.

Kilder:

E. Habermann: «Bee and wasps venoms», Science, Vol. 177, 1972.