Klørne brukte den trolig til å gripe, knuse og dele opp maten.
Den er et leddyr med kjever og tilhører den samme gruppa som dagens krepsdyr og insekter.
Forskere har funnet et nytt fossil som kan forklare mer om opphavet til disse dyrene.
Fossilet fra Canada er så godt bevart at de for første gang kan avsløre hvordan det forhistoriske dyret så ut.
Rovdyr på jakt
Tegningen illustrerer hvordan dyret kan ha sett ut. Foran hadde det store klør med tagger som det brukte for å fange byttet. (Foto: Lars Fields/Royal Ontario Museum)
Navnet er Tokummia katalepsis og i likhet med dagens hummer svømte den bare av og til. Aller best likte rovdyret med de kraftige forbeina å bevege seg på havbunnen.
Men de store klørne var neppe sterke nok til å knuse skalldyr, tror forskerne. De tipper at måltidene for det meste besto av bløtdyr.
Den er blant de største rovdyrene som er funnet fra denne perioden, likevel bare ti centimeter lang.
Den vesle, underlige skapningen som gjemte seg under et hardt skall levde under den kambriske eksplosjonen. Dette var en periode der utviklingen av livet på jorda virkelig skjøt fart.
Da begynte dyrene, som tidligere hadde nøyd seg med en diett av alger og mikroorganismer, å spise andre dyr.
Fossilet er svært godt bevart. (Foto: Jean-Bernard Caron/Royal Ontario Museum)
Ligner både sjø- og landdyr
Og nettopp Tokummia katalepsis kan fortelle oss noe om dagens dyr.
Forskerne noterte seg spor etter lemmer som leder ut til flere bein. Dette er typisk for insekter og krepsdyr. Utviklingen av et karakteristisk trekk ved det moderne livet var allerede i gang.
Men fossilet byr også på overraskelser. Det passer ikke helt inn i gruppa si. Dyret hadde bare én antenne, noe som er vanligere blant landdyr enn denne typen dyr i havet.
Annonse
Referanse:
Cédric Aria og Jean-Bernard Caron: Burgess Shale fossils illustrate the origin of the mandibulate body plan. Nature, online 26. april 2017. Doi: 10.1038/nature22080. Sammendrag.
