Det var et stort øyeblikk for paleontolog Anette Högström og kollegene da de oppdaget det eldgamle fossilet i Finnmark i fjor sommer.

Første spor etter avansert liv i Norge

Et merkelig dyr levde i havet utenfor Norge for 550 millioner år siden. Forskerne har aldri før funnet en så gammel kompleks organisme i Norge.

17.3 2016 04:00

De våget knapt å tro det, paleontologene som grov i nord. For fossilet de fant i Finnmark var eldre enn alle andre avanserte dyr fra Skandinavia.

– Dette er det første godt bevarte beviset på komplekst liv i Norge, sier paleontolog Anette Högström ved Universitetsmuseet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet.

Hun stryker hånda over den eldgamle steinklumpen hun har liggende på kontoret. Der trer tydelige konturer etter en liten skapning fram.

En gang var dette en bit havbunn. De forsteinede rillene på overflaten er spor etter bølgene som har vasket over den.

550 millioner år seinere ligger utgravingsfeltet et godt stykke over vannlinja. Högström leder forskningsgruppa som leter på halvøya Digermulen langs den nordligste kysten vår. Avtrykket av det mystiske dyret dukket opp i steinlagene der ved Tanafjorden.

Etter å ha gravd og gravd i flere år kom gjennombruddet i fjor sommer: Mellom steinhellene åpenbarte det seg et vesen som ikke ligner noe som finnes i dag.

– Den ser veldig rar ut, som en liten løk, mener Högström.

Mer enn en blobb


Paleontolog Anette Högström har et stykke havbunn liggende på kontoret. Slik kan hun studere det ubestemmelige fossilet hver dag. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Det kan se ut til at fire skiver sto ut fra den bløte kroppen. Den rundt ti centimeter lange kroppen var trolig forankret på havets bunn i et firkantet feste.

Skapningen som levde for rundt 550 millioner år siden, beveget seg dermed ikke. Men den var fast nok i fisken til å stå oppreist.

– Den er ikke bare en bløt blobb, den er et dyr som har en struktur. Den kan stå imot vannstrømmene, ta til seg næring og vokse, sier Högström.

Mens alt de norske fagfolkene har funnet før fra denne tida er encellede organismer, er dette en kompleks livsform.

Dette forholdsvis avanserte dyret kan dermed være en viktig brikke på veien mot utviklingen av et mer variert liv på jorda.

Forskerne vet fortsatt svært lite om den forhistoriske krabaten. Det nærmeste de kommer en slektning, er et fossil fra Sør-Afrika som ligner litt. Men dyret fra Digermulen kan også være fra en helt annen familie.

Før eksplosjonen

Det merkelige fossilet tilhører en tidsperiode som kalles Ediacara, og det finnes ikke tilsvarende dyr i dag.

Det var før den kambriske eksplosjonen for rundt 541 millioner år siden, der utviklingen av det mangfoldige livet virkelig skjøt fart. Da begynte dyrene, som tidligere hadde nøyd seg med en diett av alger og mikroorganismer, å spise andre dyr.

Men allerede i Ediacara var det tegn til avansert liv. Det var på den tida at livet i havet endret seg fra mikroskopiske, encellede organismer – en blobb, som Högström kaller det – til større, flercellede dyr som både kunne stå oppreist og forplante seg gjennom befruktning.

En slik en er det nye bekjentskapet fra Digermulen. Forskerne kan ikke gjøre DNA-analyser av så gamle greier, men fordi strukturen i fossilet er så variert, regner de med at dyret er en blanding av to individer.


Fossilet vitner om avansert liv. Tegningen til høyre viser hvor kompleks strukturen i kroppen til det rare dyret er. (Foto: Magne Høyberget)

Kunne forplante seg

I motsetning til encellede organismer, som lager kopier av seg selv, har nok denne karen sluppet ut egg og sperm i vannet, slik koraller gjør i dag.

– Vi er de første menneskene som ser spor etter dette dyret. Det er ganske heftig, sier Högström.

Forskergruppa hennes fortsetter å lete etter det mystiske dyret som foreløpig er uten familie.

– Vi regner med at det finnes flere der ute. Finner vi én, finner vi ofte flere.

På Digermulen ligger mange lag av forhistorien begravd, 160 millioner år nesten sammenhengende. De ulike periodene er godt bevart i et tre kilometer tjukt felt. Det gir et unikt innblikk i livets utvikling.

«En norsk ediacarafauna!», som forskerne begeistret utbryter i siste utgave av bladet Stein.

Hundrevis av sirkler

I prosjektet har forskerne tidligere funnet spor etter andre vesener fra samme periode. Som det langt vanligere, bløte dyret Aspidella. Fossilene er funnet en rekke steder på jorda, men for første gang i Norge.

Det finnes hundrevis av runde avtrykk som antakelig var feste for dette dyret som fikk næring fra mikroorganismer.

– Disse sirklene er noe av det mest frustrerende vi har funnet, for vi har ikke spor etter det som levde oppå festet. Det er organismer som ikke har noen slektninger i dag, sier Högström.

Det kan hende at andre, enda eldre fossiler fra Digermulen også er komplekse vesener. Men det vet ikke forskerne ennå, for fossilene er ikke like godt bevart.

Store klimaendringer

Det er i det hele tatt mange ubesvarte, store spørsmål om perioden, også om hvordan miljøet påvirket livet. Hvor mye skyldtes klima og geologiske forandringer?

Det skjedde mye på jorda fra slutten av istida som forskerne kaller «snowball earth» for 635 millioner år siden, fram til den kambriske eksplosjonen for 541 millioner år siden. Først etter nok en istid for 580 millioner år siden kom de store, flercellede organismene.

Opp fra steinrøysa på Digermulen dukker også seinere vesener som allerede er funnet andre steder i verden. Eller rettere sagt sporene etter dem, fra den kambriske eksplosjonen.

Rørformer tyder på graving og kryping på havbunnen. Det var en milepæl i evolusjonen da dyrene begynte å bevege på seg. Og på Digermulen ålet en urgammel skapning seg av sted, ikke ulikt en mark.

Les mer:

Magne Høyberget, Anette Högström og Jan Ove R. Ebbestad: Fantastiske fossilfunn i Finnmark. Stein 1/2016.

Magne Høyberget mfl: Ei internasjonal gruppe forskere finner spor etter utviklingen av det første, komplekse økosystemet på kloden. De leter i Finnmark. Stein 2/2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

De eldste komplekse fossilene

Digermulen Early Life Research Group er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Sverige, Tyskland, Spania og Sør-Afrika.

Prosjektet avdekker fossiler fra et tidsspenn på over 150 millioner år, fra for cirka 640 til 480 millioner år siden: Ediacara, den kambriske eksplosjonen i overgangen til kambrium, kambrium og ordovicium.

Ediacara har fått navnet etter Ediacara Hills i Australia, der mange fossiler fra denne perioden er funnet. Tidsperioden strakk seg fra 635 til 541 millioner år siden. I løpet av perioden ble dyrene større og inngikk i mer komplekse økosystemer.