En finsk-russisk ulvehann har blitt sammen med tispa i ulveflokken i Julussa-reviret. Det kan bety sårt trengte nye gener til den sørskandinaviske ulvestammen.
I 2007 ble det for første gang på over 10 år ikke påvist yngling av ulv i noe helnorsk revir.
Tre slike kull ble dokumentert i 2008, men bare i ett av disse revirene ble begge foreldrene dokumentert i live da sporsnøen la seg (valpene var da ca. et halvt år gamle).
Av helnorske ulverevir i ulvesonen er det kun ett (Julussa) hvor det med stor sikkerhet kan forventes et nytt valpekull i 2009.
Det er ingen indikasjoner på at det finnes andre helnorske revir av potensielt ynglende ulv i 2009 enn de som er beskrevet ovenfor, verken innenfor eller utenfor ulvesonen.
Så langt er det dokumentert 30-40 ulver med helnorsk tilhold, eller med tilhold på begge sider av riksgrensen for vinteren 2008-2009 (oktober-februar).
Det er DNA-analyser fra Norsk institutt for naturforskning som viser at en hann fra den finsk-russiske ulvestammen trolig har dannet par med tispa i Julussa-reviret i Hedmark.
Etter å ha undersøkt data fra snøsporinger i området, mener forskerne at alt ligger til rette for et nytt valpekull her i år.
Den isolerte skandinaviske ulvestammen har et snikende innavlsproblem. Derfor er det positivt for ulvenes overlevelse når det kommer en finsk-russisk ulv vandrende fra øst.
Ulvestammen har nemlig allerede begynt å få problemer på grunn av innavlen, som misdannelser og færre valper i kullene. I dag teller den sørskandinaviske ulvestammen rundt 230 dyr, og behovet for gentilførsel utenfra er stort.
- Resultater fra det felles skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv viser at dette er for lite til å hindre at innavl får negative følger for dyrene. I verste fall kan stammen på sikt dø ut, slik størrelsen på bestanden er i dag, skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) på sine nettsider.
Innvandrerulver kan dermed bidra til at stammen blir levedyktig, selv om den består av få dyr. Får Julussa-paret valper, vil dette bli viktig framover.
Vil ha radiomerking
- Direktoratet vil arbeide for at ulver med særlig betydning blir radiomerket. Denne praksisen er allerede etablert i Sverige, skriver DN.
Dersom tre til fem ulver vandrer inn og får valper med skandinaviske dyr i hver femårsperiode fremover, mener det svenske Naturvårdsverket at følgene av innavl i dagens ulvestamme kan bli redusert.
Forskning har vist at innvandringen fra øst allerede er stor nok til at et slikt mål kan nås, skriver DN.
I årene 2004 til 2008 kom det i gjennomsnitt to innvandrende ulver hvert år. Samtidig lyktes ingen av dem med å få fram avkom med skandinaviske dyr før i 2008.
Vil øke samarbeidet
- Dette er en utfordring som må løses for å bevare ulven for framtida, skriver DN. I en ny utredning har Naturvårdsverket vurdert hva man kan gjøre for å forbedre den genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen.
- Etaten tar til orde for økt samarbeid med Norge og Finland for å gjøre innvandringsruta så trygg som mulig for finsk-russiske dyr. Finland har allerede etablert dette som en målsetting i sin forvaltningsplan for ulv, skriver DN.
- Slike tiltak er gode eksempler på en felles interesse for bevaring av ulv og på samarbeid mellom landene om denne vanskelige oppgaven.
Advarer mot flytting
Naturvårdsverket advarer mot tiltak som flytting av dyr eller inseminering av skandinavske ulver. Dette synet støttes fullt ut av norske myndigheter.
Annonse
I Sverige fødte et ulvepar med blandet opprinnelse et valpekull i fjor. Nå har også en finsk-russisk ulv dannet par med et norsk dyr.
- Dette viser at det er mulig for dyr fra øst å vandre hit på egenhånd. Samtidig vet vi at mange hindringer ligger i veien for dyrene på vandringsruta. Derfor er invitasjonen til samarbeid for å sikre dyrene under vandring og etablering viktig, mener DN.
