Ulvejakt vekker internasjonal oppsikt

Norge skyter ulv igjen. I utlandet vekker norsk rovdyrpolitikk stor oppsikt. Svenskene raser og EU uttrykker stor skepsis. En samlet natuvernbevegelse er i fyr og flamme. Her er en oppsummering av det som har skjedd den siste tida.
28.1 2005 05:00

Norge skal drepe 25 prosent av ulvene sine.

Slik lød overskriften hos BBC for noen få dager siden. Flere medier - fra New York Times til New Scientist - har omtalt den kontroversielle ulvejakten.

- Alvorlig bekymret

Den svenske miljøvernministeren Lena Sommestad har fremført sterk kritikk mot Norges miljøvernminister Knut Arild Hareide, og uttrykt sin bekymring over Norges måte å håndtere den skandinaviske ulvestammen på.

Kritikken går først og fremst ut på at Norge legger hele ansvaret for bestandens overlevelse på svenskene.

- Vi er alvorlig bekymret for at Norge tar så lett på vårt felles ansvar for ulvestammen, sier Björn Risinger, sjef for naturressursavdelingen i det svenske Naturvårdsverket.

Her følger en liten oppsummering av det som har skjedd så langt:

Felles skandinavisk stamme

Ulv i Norge og Sverige hører til en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensa. Mesteparten av ulven oppholder seg i Sverige. I fjor vinter var det totalt mellom 101 og 118 ulver i hele Skandinavia.

Bare mellom 22 og 26 av disse befant seg kun i Norge. 20 av ulvene holdt til på tvers av riksgrensa, og mellom 59 og 70 ulver holdt til i Sverige.

Det ble registrert 11 familiegrupper blant de skandinaviske ulvene i fjor vinter. To av disse oppholdt seg kun i Norge. Tre hadde revir på tvers av riksgrensa, og seks hadde tilhold bare i Sverige.

I tillegg til familiegruppene ble det registrert 11 ulvepar. To av disse hadde tilhold i Norge, to par hadde revir på tvers av riksgrensa, og de sju resterende hadde kun tilhold i Sverige.

Det er altså bare registrert to helnorske familiegrupper, og to helnorske par. Hos tre av disse var det dokumentert yngling i fjor.

- Politikk med lite faglig grunnlag

Den 6. januar i år bestemte Direktoratet for naturforvaltning å sette i gang lisensjakt på til sammen fem ulver i Hedmark. Før denne fellingen kom i gang, regnet forskerne med at det bare fantes rundt 20 ulver på helnorsk territorium.

Beslutningen om å sette i gang lisensjakt kom nesten umiddelbart etter at forskrift om lisensjakt på ulv ble fastsatt 17. desember i fjor. Begrunnelsen for lisensjakten er at den skal hindre framtidige skader på bufe og tamrein, og at ulvene oppholder seg utenfor den nylig innskrenkede og meget smale ulvesona i østlige områder i Sør-Norge.

Direktoratet for naturforvaltning skriver at de vurderer det slik at felling av disse fem ulvene ikke vil true bestandens overlevelse. Det er ikke lagt frem noen analyser som kan understøtte dette argumentet faglig.

Sinte bønder

Koppangflokken er en av tre helnorske ulveflokker hvor det var yngling i fjor. Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble nylig satt til tre helnorske valpekull i året. Dette var én av årsakene til at Direktoratet for naturforvaltning lenge avslo alle søknadene om fellingstillatelse på dyr i Koppangflokken i Østerdalen.

Avslagene satte sinnene i kok hos sauebøndene i området. Representanter for bøndenes interesseorganisasjoner oppfordret nærmest til ulovlig skyting av ulvene under elgjakta.

Bestandsmålet på tre helnorske årlige ynglinger, altså tre nye valpekull hvert år, er satt for å ivareta Norges forpliktelser til å sikre bestandens overlevelse, ifølge Direktoratet for naturforvaltning.

Dette innebærer at selv ulver som befinner seg utenfor forvaltningsområdet bør få leve dersom felling vil medføre at bestandsmålet ikke er oppnådd, eller at felling vil true bestandens overlevelse. På papiret er det altså hensynet til ulvestammen som helhet som teller tyngst, men dagens politiske retorikk heller i retning av at det ikke skal være ulv utenfor forvaltningssona i det hele tatt.

Store protester

Det ble store protester da Direktoratet for naturforvaltning nylig bestemte seg for å sette i gang lisensjakt på fem ulver i Hedmark, blant annet på Koppangflokken - én av de tre flokkene som fikk valper i fjor.

Situasjonen ble ikke det spor bedre da jegerne ved en feiltagelse felte yngletispa i Gråfjellflokken - den andre norske flokken hvor det ble født valper i fjor. I tillegg har jegerne felt hannen i Koppangflokken.

- Ved å drepe feil dyr har de ødelagt en flokk til. Dyret var en alfatispe, så ynglingen kan bli påvirket, og flokken kan gå i oppløsning, sier Rasmus Hansson i WWF Norge til BBC.

- Vi vet for lite om i hvilken grad valper klarer seg når foreldre blir skutt. Da et alfaindivid ble felt i den gamle Koppangflokken, var kun ett av 11 dyr igjen året etter. De ti andre hadde spredd seg eller dødd, sier den norske ulveforskeren Petter Wabakken til Nationen.

En av Norges fredeligste ulver

Gråfjelltispa var altså en av Norges viktigste ulvetisper - i tillegg var den en av landets fredeligste ulver.

- Ulvetispa og hannen i Gråfjellflokken har verken skadet eller drept hund, sau eller storfe på tre år. Den tispa og det reviret den har, har vært det minst konfliktfylte ulveområdet til nå i Norge.

- De tre siste årene har det ikke vært noen skader. Hvis en først skal ha ulv i Norge, og det har Stortinget sagt vi skal ha, så var denne tispa i dette området å foretrekke, sier Wabakken til NTB.

Konsekvensen er at Norge bare har én komplett familiegruppe igjen - nemlig Julussaflokken.

Klager

En samlet naturvernbevegelse klagde på vedtaket om lisensjakt umiddelbart etter 6. januar. Miljøverndepartementet opprettholdt direktoratets avgjørelse, på tross av klagen fra Norges naturvernforbund, WWF-Norge og Foreningen våre rovdyr.

Umiddelbart etter at det ble klart at feil ulv var skutt, sendte Norges naturvernforbund også et brev til miljøvernminister Knut Arild Hareide med krav om at resten av jakta måtte avbrytes umiddelbart.

- Et helt avgjørende vilkår for ulvejakta var at det ikke skulle skytes ulv fra Gråfjellflokken. Dette vilkåret er nå brutt, sier Naturvernforbundets leder Erik Solheim.

Direktoratet for naturforvaltning innrømmer at fellingen av Gråfjelltispa kan få større bestandsmessig effekt enn tilsiktet, men jakta fortsetter.

Forsvarer jakta

Miljøvernminister Knut Arild Hareide har forsvart ulvejakta og regjeringens rovdyrpolitikk også etter at ulvejegerne skjøt feil ulv.

- Det er klart det er beklagelig at feil tispe ble skutt, og jeg er glad for at jegerne har uttrykt en beklagelse over det. Men det er ikke gjort noe ulovlig, sier Hareide til NRK.

- Stortinget har gitt klare føringer om at det utenfor forvaltningsområdet for ulv rakst skal iverksettes felling dersom bestandssituasjonen tillater dette. Ulven representerer et skadepotensial for husdyr i de aktuelle områdene, sier miljøvernministeren.

- Bestandssituasjonen for ulv er nå slik at det er mulig å ta ut fem ulv uten å true bestandens overlevelse, sier Hareide i en pressemelding.

- Skal få problemer

- Norge skal få problemer med å rettferdiggjøre at det er god forvaltning å skyte fem av drøyt 20 dyr totalt, sier Barbara Helfferich, talskvinne for EUs miljøkommisær, til Aftenposten.

- Ingen EU-land vil akseptere Norges rovdyrpolitikk, sier den svenske miljøvernministeren Lena Sommestad til Aftenposten.

Ifølge avisa har Sommestad bestemt seg for å skrive et offentlig protestbrev til Hareide. Den norske miljøvernministeren mener på sin side at det er naturlig at Sverige tar et større ansvar for ulvebestanden enn Norge.

- Jeg sa til henne at vi fører en politikk som ivaretar våre internasjonale forpliktelser. Vi skal ha ulv i Norge. 2004 var et rekordår for den svensk-norske ulvestammen med 13 ynglinger, hvorav tre i Norge.

- Det er naturlig at Sverige tar et større ansvar enn oss. De har større skoger hvor ulven foretrekker å være. Vi fører også en distriktspolitikk vi er stolte av, men som gjør konfliktnivået større enn i Sverige, sier Hareide til Aftenposten.

Skeptisk EU-kommisjon

EU-kommisjonen har bestemt seg for å trekke den finske regjeringen inn for EU-domstolen for å stanse finnenes lisensjakt på ulv. Av en ulvestamme på rundt 150 individer, skyter finnene mellom 13 og 15 dyr i året - altså en tiendedel av bestanden.

EU-kommisjonen, med den greske miljøkommissæren Stavros Dimas i spissen, mener det er i strid med unionens lovgivning for bevaring av utrydningstruede dyr.

- Med en ulvestamme på døyt 20 dyr, og noen av dem beveget seg utenfor sitt territorium, ville Norge som EU-medlem måtte bevise at absolutt alle andre tiltak var forsøkt før jakt kunne aksepteres. Det måtte også bevises at det ikke skader ulvestammen at man skyter en fjerdedel av dyrene, sier Dimas’ talskvinne Helfferich til Aftenposten.

Tirsdag denne uken leverte WWF, Naturvernforbundet og Foreningen våre rovdyr en begjæring til Namsretten om øyeblikkelig stans i den norske ulvejakta. Saken skal behandles i Oslo byrett tirsdag i neste uke.

Svenska Rovdjursföreningen ber nå den svenske regjeringen om å utrede de biologiske konsekvensene av norsk ulvepolitikk for den skandinaviske ulvestammen.

Jakta skal etter planen pågå til 15. februar. Lever de to siste fredløse ulvene til da, får de fortsette å leve - i alle fall en sommer til.

Lenker:

BBC: Norway to kill 25% of its wolves
New Scientist: Permission given to hunt endangered wolves
New York Times: World briefings
Direktoratet for naturforvaltning: Lisensjakt på fem ulver i Hedmark
Dagbladet: Skjøt feil ulv
NRK: Ønsker utregning om norsk ulvejakt
Direktoratet for naturforvaltning: To ulver skutt under lisensjakt
Aftenposten: EU mot ulvejakt
Miljøverndepartementet: Ulvefelling vinteren 2005
Wabakken og Strømseth: Status for ulv i Skandinavia vinteren 2003-2004
Skandinavisk forskningsprosjekt på ulv: Skandulv

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.