Rovdyra var ansvarlige for mindre enn tre prosent av det totale tapet av buskap i undersøkte områder som hadde løver, ulver, jaguarer eller snøleoparder.

Det er mange andre mye viktigere årsaker til at buskap går tapt.

1,8 prosent av det totale tapet

I Norge viser statistikken for sau at det blir sluppet rundt to millioner dyr på beite hvert år. Rundt 130 000 av dem går tapt, og det blir gitt rovdyrerstatning for rundt 30 000 av disse. Dette tilsvarer over 20 prosent av det totale tapet.

I erstatningsoppgjøret for 2003 ble det gitt erstatning for nesten 31 763 sau, men bare 2 312 var faktisk dokumentert tatt av rovdyr. Dette tilsvarer ca 1,8 prosent av det totale tapet.

- Ikke nok data til å si at det er et problem

Den nye internasjonale studien summerer opp forskjellige tidligere studier, og konkluderer også med at antallet rovdyr i et område ikke har noen stor innvirkning på hvor mange husdyr som blir tatt.

- Det er en kulturell levning som sier at rovdyr er farlige, og at den eneste måten å takle problemet på, er å drepe dem, mener den nye studiens hovedforfatter, Kate Graham fra University of Sterling i Storbritannia.

Gjennomgangen viser i tillegg at det ikke finnes nok data til å trekke bestemte konklusjoner om virkningen rovdyra har på buskapen, eller til å evaluere eventuelle fordeler ved selektiv avlivning.

- Vi har rett og slett ikke samlet inn nok data til å kunne si at der faktisk er et problem, sier Graham til New Scientist.

Grahams gjennomgang av tidligere studier fant at oppmerksomheten ofte blir rettet mot det mest synlige rovdyret, og få studier gjør rede for hvor mye av buskapen som blir tatt av andre rovdyr, eller dør av andre årsaker som sykdom eller forgifting, osv.

Selektiv avliving

Lignende resultater har kommet frem av en undersøkelse gjennomført på tilfeller av selektiv avliving av rovdyr - inkludert pumaer, ulver og bjørner.

Konklusjonen var at det å drepe rovdyra bare reduserte tapene av buskap på en tredjedel av gårdene eller ranchene, og denne effekten varte i tillegg bare i et års tid.

- Vi vet ganske enkelt ikke veldig mye om individuelle rovdyrs oppførsel rundt buskap, noe som virkelig hemmer vår evne til å designe ikke-dødelige kontrollmekanismer, sier Adrian Treves fra Wildlife Conservation Society i New York, som gjennomførte denne undersøkelsen.

Gammel og dyp konflikt

Det handler imidlertid om en av de eldste og dypeste konfliktene mellom mennesker og dyr: Bønder som kjemper mot rovdyr for å beskytte sitt levebrød.

Ettersom menneskene har trengt stadig lengre inn i villmarka, har dette spenningsforholdet økt, og rovdyra har mange steder blitt drevet til randen av utryddelse.

I Norge har for eksempel den norske kvotejakta på gaupe ført til sterke reaksjoner. Avlivingen av ulv har også fått mye oppmerksomhet.

Sabler ned gaupa

Estimatene for gaupebestanden i Norge sier at det ikke var mer enn rundt 250 gauper igjen før jakta i 2004. Under jakta ble det felt 35 dyr.

På grunn av gaupejakta har bestanden altså nærmest blitt halvert siden 1996, da estimatet for gaupebestanden var på rundt 400 dyr.

Direktoratet for naturforvaltning har i år gått ut og sagt at ytterligere reduksjon i gaupebestanden ikke er ønskelig, men jaktkvotene fastsettes fremdels av fylkesmennene og egne gaupenemnder.

Skadeomfanget på husdyr i de forskjellige fylkene styrer jaktkvotene for gaupe, men hvor mange som blir tatt av rovdyr hvert år har vi ingen gode tall på. De eneste tallene vi har, er statistikken over hvor mange dyr bøndene mottar erstatning for. Det er bare rundt 10 prosent av dyrene det blir gitt erstatning for, som er dokumentert tatt av rovdyr.

Sykdom eller rovdyr?

I Afrika er store rovdyr som løver, geparder og villhunder i fritt fall, fordi de skytes, forgiftes og fanges i snarer av menneskene de har kommet i konflikt med.

I Spania er forfølger jegerne rovfuglen rød glente fordi den spiser kaniner. Det finnes imidlertid 28 andre rovdyrarter som også spiser kaniner.

En studie fra Zimbabwe viser at bare to prosent av kveget blir tatt av rovdyr, mens hele 23 prosent dør av sykdommer. Bøndene tror likevel at rovdyrene har en stor innvirkning - og noen ganger med god grunn.

Noen rammes hardt

Mens de fleste ulver og pumaer holder seg unna menneskene og deres områder, er det enkelte løver som går etter menneskenes buskap.

Løvene i Kenya dreper bare 2,4 prosent av kvegflokkene hvert år, men det er liten trøst for bønder som bare har noen få dyr, og kanskje mister hele flokken.

- Folks holdninger til løver henger mer sannsynlig sammen med lokalsamfunnets erfaringer enn med vitenskapelige rapporter, sier løveekspert Bruce Patterson ved The Field Museum of Natural History i Chicago, til New Scientist.

Mer kunnskap

Det trengs mer kunnskap og mer presise modeller for hva rovdyra spiser, slik at man kan prøve å rette rovdyras oppmerksomhet bort fra husdyra.

Biologer og naturforvaltere mener at denne typen kunnskap kan gjøre det mulig å hjelpe folk med å tolerere tilstedeværelsen av store rovdyr.

En av studiens forfattere etterlyser kontrollerte eksperimenter på gårdsbruk og dyrereservat, for å finne måter å bevare både rovdyra og buskapen på.

Referanse:

Kate Graham, Andrew P. Beckerman og Simon Thirgood; Human-predator-prey conflicts: ecological correlates, prey losses and patterns of management; skal publiseres i Biological Conservation, oktober 2004.

Lenker:

New Scientist: Crying wolf over predator attacks
NINA: Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004
Direktoratet for naturforvaltning: Avgang gaupe