Den norske kvotejakta på gaupe har ført til sterke internasjonale reaksjoner og protester. Norge kan være i ferd med å forvalte i hjel den vesle gaupebestanden, som er sterkt redusert i løpet av de siste årene. En ny doktorgrad gir nye grunner til å revurdere rovdyrpolitikken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gaupa er det eneste ville kattedyret som har utbredelse over hele den nordlige halvkule - enn så lenge.
I en ny doktorgradsavhandling har Eli K. Rueness vist at den skandinaviske gaupa (Lynx lynx), på tross av at den nesten var utryddet rundt 1930-tallet, er strukturert i tre forskjellige genetiske grupper eller bestander.
Dette funnet bør være av betydning for den framtidige forvaltningen av de norske gaupene.
Genetisk variasjon
- For å ta vare på genetisk variasjon og biologisk mangfold, som er en viktig del av forvaltningen, må man ta hensyn til dette. Generelt sett burde genetikk brukes mer i forvaltningen, sier Rueness.
Den genetiske variasjonen betyr at gaupene må ha vært atskilt på et eller annet tidspunkt - kanskje overlevde gaupa i flere deler av landet. Rueness vil ikke uttale seg personlig om den pågående norske gaupejakta, men sier at dersom man vil bevare mangfoldet er det viktig å ikke skyte gaupene i Nord-Norge og Sør-Norge.
- Det er også viktig å finne ut hvor store de forskjellige bestandene er, sier Rueness.
Årets kvote en tredjedel av bestanden
I 1996 gikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) ut med et tall på hele den norske gaupebestanden; et estimat på 500-600 dyr. Dette tallet ble senere korrigert ned til 400-500 dyr.
I januar 2002 var estimatet på 300-350 dyr, men dette tallet er nok mye mindre nå, fordi mange dyr ble skutt i jakta i fjor, og mange er skutt i år også. Den norske gaupebestanden kryper ned mot 200 dyr.
Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet har godkjent at det skytes 85 gauper under årets jakt som startet i februar, og skal vare ut april. Dette er nesten en tredjedel av bestanden, og nedskytingen skjer på tross av at den norske gaupebestanden allerede er redusert med 30 prosent i løpet av de siste seks årene.
Myndighetene anerkjenner med andre ord at gaupebestanden er gått ned, uten at det ser ut til å forårsake bekymring. Selv om det ikke sies eksplisitt, kan det virke som om bestandsreduksjon er et mål.
747 gauper skutt siden 1994
I 2002 ble det felt 92 gauper av en kvote på 110 i Norge. I 2001 ble det skutt 81 gauper av en kvote på 123. I 2000 ble det skutt 95 gauper av en kvote på 140. Fra 1994 til 2002 er det skutt til sammen 747 gauper i Norge. Den samlede jaktkvoten fra 1994 til i år er på 1 094 gauper.
I Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, deler av Møre og Romsdal, deler av Finnmark, Vesterålen, Lofoten og store øyer i Troms er det kvotefri jakt innenfor jaktperioden. Her er det gjort politisk vedtak om at det ikke skal etableres reproduserende bestander.
Gaupa er praktisk talt utryddet i flere av disse fylkene.
Har vakt internasjonal oppsikt
Den norske jakta på restene av landets gaupebestand er blant annet blitt slaktet i britiske BBC og det tyske tidsskriftet Der Spiegel, etter at en rapport fra WWF viste at bestanden i Norge er kraftig redusert de siste seks årene. Fortsatt er det også åpent for jakt på hunngauper med unger.
Annonse
Gaupa er sårbar og fåtallig, den krever store leveområder og har en sosial struktur som er lett å ødelegge. Den formerer seg langsomt, og ungene er avhengig av mora nesten hele det første leveåret. Avvendte ungdyr har en naturlig dødelighet på over 50 prosent.
Det tok 50 år før den norske gaupebestanden i Norge kom på fote igjen etter nedskytingen på slutten av 1800-tallet, hovedsakelig var det svenskene som reddet den skandinaviske bestanden fra endelig utryddelse.
- Uoversiktlig ansvarsfordeling
Norge mangler nasjonale mål for hvor stor gaupebestanden skal være. Ansvaret er delegert til fylkene, og skadeomfanget på husdyr i de forskjellige fylkene styrer avskytningen. Kvotene fastsettes ikke på nasjonalt nivå, men på fylkesnivå.
- Dette er en uoversiktlig ansvarsfordeling, sier Hanne Christensen i WWF-Norge
Den norske avdelingen av Verdens naturfond (WWF) var i kontakt med fylkene i forkant av årets jaktsesong, og mener få fylker har et pålitelig estimat for hvor store de lokale gaupepopulasjonene er, og at de dermed mangler grunnlag for å fastsette kvoter.
WWF etterlyser en helhetlig forvaltning på nasjonalt nivå, og oppfordrer miljøvernministeren til straks å sette inn tiltak for å redde den norske gaupebestanden.
Hva er en levedyktig bestand?
Norge har en levedyktig bestand av gaupe, og det er derfor åpnet for kvotejakt på gaupe i perioden 1. februar til 30. april, heter det på nettsidene hos Direktoratet for naturforvaltning.
Den norske forvaltningen har imidlertid ikke tallfestet hvor stor en bestand må være for at den skal være “levedyktig”.
- Svenske forskere og Statens naturvårdsverk har sagt at en bestand på 1 000 dyr, som sikrer 200 reproduserende hunner, er det nødvendige antall for en levedyktig bestand. Men disse tallene vil man ikke bruke som grunnlag i Norge, sier Christensen.
50/500-regelen
Annonse
Det er imidlertid utarbeidet levedyktighetstall i Norge for jerv og bjørn, basert på tall fra husdyrhold, hvor en tommelfingerregel for levedyktighet er 50/500-regelen.
Denne sier at en bestand bør bestå av minimum 50 reproduserende individer for å unngå kortsiktige negative effekter av innavl og tap av genetisk variasjon. En bestand bør bestå av minst 500 reproduserende individer for å unngå langsiktige tap av genetisk variasjon og evolusjonært potensial.
Ved langsiktig menes det over 100 år, og kortsiktig vil si rundt ti år. Det medfører at dersom en rovdyrbestand skal leve i over 100 år, må den hele tiden ha minst 500 reproduserende individer.
Den norske bestanden har vært mindre enn dette i flere år.
Krever bestand på 1 000 dyr
Forskerne mener i tillegg at man ikke må ta ut mer enn 15 prosent av en bestand dersom man ønsker at den skal være stabil.
- Det er betenkelig at Direktoratet for naturforvaltning ikke gikk direkte inn med en gang når de så at årets kvotetildeling var mer enn 15 prosent av bestanden, sier Christensen.
WWF mener fellingskvotene bør ligge på mellom 40 og 50 dyr for at bestanden ikke skal fortsette å gå ned, og foreslår en nasjonal plan for forvaltning av gaupe hvor de krever at bestanden på lang sikt økes til 1 000 dyr.
Folk som hevder at den norske gaupebestanden er i fare møtes stadig vekk med et argument om at det ikke stemmer fordi den norske og den svenske gaupebestanden henger sammen, og at det er den totale bestanden som skal være levedyktig.
I Sverige regner man med at det finnes rundt 1 500 gauper.
- Befolkningen vil ta vare på gaupa
- Dette er en ansvarsfraskrivelse. Utgangspunktet for gaupeforvaltningen må være at folk ønsker gaupe i norsk natur. Den hører hjemme i store deler av landet vårt. Det holder ikke å skyve ansvaret over på svenskene. Vi må definere hvor mange gauper vi vil ha i Norge og så ta ansvaret for dette, sier Christensen.
Annonse
- Vi må ikke legge oss på et minimumsantall i Norge basert på det vi vet ifra norsk husdyrhold i fangenskap. Dette er ville dyr som lever fritt og bruker store arealer. Vi deler bestanden av gaupe med Sverige og bør ta en rimelig del av ansvaret for at denne fellesbestanden overlever på lang sikt og over store områder, fortsetter hun.
Christensen mener det første man må gjøre er å finne ut hvor stor del av den skandinaviske gaupebestanden Norge skal ta ansvar for.
Stadig mindre bestand, stadig mindre truet
Samtidig som den norske gaupebestanden har blitt dramatisk redusert, har forvaltningsmyndighetene stadig flyttet arten nedover på den norske rødlista over truede dyr.
På den internasjonale rødlista over truede dyrearter som føres av International Union for Connservation og Nature and Natural Resources (IUCN), står den eurasiske gaupa nå oppført som en “nær truet” dyreart.
I 1984 var gaupa klassifisert som “sårbar” på den norske rødlista. I 1988 var den flyttet ned til kategorien “usikker”. I 1992 ble arten kategorisert under truethetskategorien “utilstrekkelig kjent”. I 1996 var arten flyttet videre ned til “hensynskrevende”. Tidligere det samme året anbefalte Norsk Zoologisk Forening anbefalt at arten ble plassert under kategorien “sårbar”.
Til tross for det omfattende og harde jaktpresset over hele landet gjennom siste halvdelen av 1990-tallet, holdt myndighetene på å fjerne gaupa helt fra den norske rødlista i 1999. Den ble hengende med som “overvåkningsart” - den laveste kategorien for truede dyrearter på den norske rødlista, og der står den enda.
I Sverige - som har mange flere gauper enn Norge - er arten kategorisert som “sårbar”.
- Barnesykdommer
Norsk institutt for naturforskning tilbakeviser påstandene om at gaupejakta truer den norske gaupebestanden. Forskerne ved instituttet sier seg enige i at jakta har redusert bestanden med nesten 30 prosent over de siste seks åra, men benekter at dette truer bestanden.
- Det er ingen krise, bare noen barnesykdommer i forvaltningssystemet som prøver å balansere artens bevaringsbehov med konfliktene de forårsaker med mennesker, sier gaupeforsker John Lindell ved NINA til The large carnivore initiative for Europe.
- Et forbud mot gaupejakt vil øyeblikkelig forårsake en eskalering og en polarisering av konflikten, som verken vil hjelpe menneskene eller gaupa. Våre data viser klart at snikskyting av gaupe i Sverige, hvor gaupejakt er svært begrenset, er et langt større problem sammenlignet med Norge hvor jakta er åpnere, fortsetter han.
Regionale forskjeller
Annonse
Kvotejakta på gaupe i Norge begynte i 1994. Siden den gangen har forskerne ved NINA overvåket bestanden og forsket på artens økologi. De første tallene fra vintrene i 1996 og 1997 viser mellom 70 og 80 familiegrupper, noe som tilsvarer mellom 400 og 500 individer.
I februar 2002 var dette tallet redusert til 56 familiegrupper, som tilsvarer mellom 300 og 350 gauper - en reduksjon på 27 prosent.
Det har vært regionale forskjeller: Stabile bestander er observert i de nordlige og sørøstlige delene av landet, men reduksjonen stort sett har funnet sted i Midt- og Sørvest-Norge.
- Klart at kvotene har vært for høye
- Når vi ser på den nye kunnskapen om gaupenes reproduksjon og dødelighet i sammenheng med jaktkvotene, er det klart at kvotene i alle regioner har vært for høye til å være bærekraftige, sier Lindell.
- Fordi den svenske bestanden er så stor, er det likevel ingen fare for den Skandinaviske gaupebestanden, så lenge forvaltningen lærer av sine feil og regulerer jaktkvotene slik at de er tilpasset den nye kunnskapen om populasjonens størrelse og økologi, sier han.
