Forskere fra NIBIO har overvåket bekkene som renner inn i Østensjøvannet for å finne ut om det stemmer at et salt fra natrium og maursyre, natriumformiat, gir mindre miljøproblemer enn vanlig veisalt.

Dette er bare et av de alternative midlene de undersøker.

Bare på Oslos veier alene brukes det per i dag over 7000 tonn salt hvert eneste år. Det kan ha mange negative effekter på miljøet. Veisaltet kan skade vegetasjon, forstyrre økosystemer i vann og endre jordstruktur.

Bymiljøetaten tester derfor ut alternative og mer miljøvennlige avisningsmidler på vei- og sykkelveinettet. Det nevnte natriumformiat, er et avisningsmiddel som blir brukt i drift av flyplasser.

Bordsalt er ikke bra på veien

Oslo kommune satser tungt på bedre sykkelveinettet, blant annet ved å øke fremkommeligheten for syklister om vinteren.

For å sørge for at veiene holder seg tilstrekkelig is- og snøfrie, både for biler og sykler, må avisningsmidler benyttes. Det mest brukte avisningsmiddelet både her hjemme om internasjonalt er vanlig bordsalt (NaCl), som er en trussel for naturen når saltlaken renner ut i miljøet.

Salter fra maursyre, formiater, blir blant annet brukt som avisningsmidler i København, etter positive erfaringer fra et pilotprosjekt der. I Oslo har natriumformiat blitt testet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo siden februar 2018 til nå.

De siste to vintersesongene har Johanna Skrutvold og andre forskere fra NIBIO overvåket vannet i bekker som renner inn i Østensjøvannet vintersesongene for å finne ut hvilke miljøeffekter natriumformiat som avisningsmiddel kan ha.

Lite erfaring med stoffet i Norge

Foreløpig er det uvisst hvordan vegetasjonen i og rundt vannet påvirkes. Forskerne har dessuten lite å sammenligne med, siden det finnes få erfaringer med formiater i forbindelse med veidrift i Norge.

– Natriumformiat skal være miljøvennlig fordi stoffet kan brytes ned. Det er også mindre korroderende enn vanlig veisalt, forteller Skrutvold.

– Basert på resultatene fra fjorårets undersøkelser, er det imidlertid vanskelig å si noe særlig om hvordan overgangen til vanlig veisalt til natriumformiat har påvirket vegetasjonen i og rundt Østensjøvannet, påpeker hun.

Dette forklarer hun med at både vanlig veisalt og formiat ble brukt som avisningsmiddel vinteren 2017/18, noe som betyr at det ikke var mulig å avgjøre om observerte skader på vegetasjonen var forårsaket av formiat eller veisalt.

– Det var dessuten vanskelig å sammenlikne effekter på vegetasjon fordi såpass mange faktorer spiller inn, for eksempel avstand fra vei, planteslag og bilenes hastighet på veien, legger hun til.

For å få mer kunnskap om dette, har det i vinter blitt satt i gang et kontrollert forsøk der Thujaplanter blir sprayet med ulike avisningskjemikalier for å sammenlikne eventuelle skader på de grønne plantedelene. Hva resultatene av dette forsøket blir, gjenstår imidlertid å se.

Måler stabile oksygenforhold

Formiater kan potensielt føre til mindre oksygeninnhold i vann fordi den naturlige nedbrytningen av stoffet bruker oksygen. Basert på foreløpige resultater fra overvåkingen av Østensjøvannet er det imidlertid ingenting som tyder på at overgangen til formiat har hatt noen akutt effekt på oksygenforholdene i vannet.

– Formiatkonsentrasjonene som ble målt i bekkene som renner ut i Østensjøvannet var generelt nokså lave og vi så heller ingen forverring av oksygensituasjonen i bekkene som følge av tilført formiat, sier Skrutvold.

Hun påpeker at tilfeller med høye formiatkonsentrasjoner i bekkene kun skjedde med kort varighet, noe som tyder på at det har mindre skadepotensiale enn om konsentrasjonene var vedvarende høye.

For å undersøke formiatets effekt på oksygenforhold nærmere, tok forskerne prøver av bunndyr i innløpsbekkene og i Østensjøvannet, der de blant annet fant fåbørstemarken Stylodrilus heringianus.

– Denne regnes som en renvannsart, som kan tolerere en del forurensning dersom oksygenforholdene er gode. At vi fant denne arten tyder på at formiattilførselen fra veiene rundt ikke har hatt noen akutt påvirkning på oksygenforholdene i bekkene vi fant den i, forteller Skrutvold.

Overvåkingen fortsetter

Helen French, som er fagansvarlig for prosjektet, sier at selv om det foreløpig ser ut til at formiater kan være et godt alternativ til veisalt, er det for tidlig å trekke endelige konklusjoner.

– Formiater ser ikke ut til å ha noen effekt på verken oksygeninnholdet i bekker og Østensjøvannet og heller ikke på bunndyrsbestander. Vi bør likevel ha en hel sesong med prøvetaking hvor det kun har blitt brukt formiater på veinettet før vi kan være helt sikre på at det vi har sett til nå stemmer, sier hun.

– Vi har tett kontakt med entreprenørene som salter, og kan ta prøver like etter saltbruk. Vi har også blitt enige om en strengere avgrensing av hvor formiat og vanlig veisalt skal brukes slik at det skal bli enklere å tolke resultatene fra i år, legger hun til.

French anbefaler at det i tiden fremover tas systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøver fra innløpsbekkene, og at det skjer en kontinuerlig overvåking ved utløpet av Østesjøvannet.

– For referanseverdiens skyld, er det dessuten viktig med prøvetaking, både av vann og bunndyr, før vintersesongen er i gang igjen, sier hun.

– Prosjektet er ikke avsluttet, og vi har igjen noe datainnhenting selv om saltingssesongen snart er over. Før vi kan konkludere, gjenstår det å gjøre analyser av dataene vi har hentet denne sesongen, sier hun til slutt.

Referanser:

Helen French, Johanna Skrutvold m.fl: Miljøvennlig drift av sykkelveinettet i Oslo Miljøeffekter av formiatbaserte avisningsmidler – Resultater fra vannkjemiske og biologiske undersøkelser vinteren 2018. NIBIO rapport volum 4 nr. 143 2018

Johanna Skrutvold, Roger Roseth m.fl: Vegsalt og formiatbaserte avisningsmidler – Effekter i jord, vann og på vegetasjon. NIBIO rapport volum 4 nr. 144 2018

Test av miljøvennlig alternativ til veisalt. Nettside hos Bymiljøetaten i Oslo.