Store mengder klimagass fra dyrket myr

Ett dekar dyrket myr kan slippe ut omtrent like mye CO2 som en personbil. Det finnes nesten én million dekar dyrket myr i Norge. - Fortsatt nydyrking av myr vil bidra til økt drivhuseffekt, sier Arne Grønlund ved Jordforsk.

Publisert

Grønlund påpeker at dyrking av myr har betydelige negative miljøeffekter, i form av utslipp av drivhusgasser, avrenning av næringsstoffer og organisk materiale, og tap av biologisk mangfold.

- Siden klimaendring er en av de største globale miljøtruslene, må utslipp av drivhusgasser anses som den mest alvorlige effekten, mener han.

- Vil bidra til økt drivhuseffekt

Tidligere har det blitt anslått at ett dekar (1 000 kvadratmeter) dyrket myr slipper ut rundt ett tonn karbon i året. Dette tilsvarer mellom tre og fire tonn karbondioksid (CO2).

Gassmålinger gjennom EU-prosjektet EUROPEAT bekrefter nå at anslaget kan være riktig. I Norge er målingene gjort i Bodin i Bodø.

- På verdensbasis inneholder myr omtent like mye karbon som det er i atmosfæren. Å fortsette nydyrking av myr vil derfor bidra til økt drivhuseffekt, sier Grønlund.

Ti prosent av dagens totale utslipp

Myra spiller en viktig rolle som lager for organisk karbon og regulator for karboninnholdet i atmosfæren. I Norge er rundt ti prosent av det totale landarealet myr. Nærmere to millioner dekar myr har blitt dyrket opp her i landet.

- I Norge er det totale utslippet av CO2 på rundt 40 millioner tonn i året. Den største utslippskilden er fossilt brensel. Hvis det på ett tidspunkt har vært én million dyrket myr med utslipp tilsvarende som det vi har målt, blir det rundt 3,8 millioner tonn CO2 i året, altså ti prosent av dagens totale CO2-utslipp, sier Grønlund.

Han tror imidlertid ikke at utslippene fra dyrket myr i dag er så mye som fire millioner tonn. En del av den myra som er dyrket i dag, har nemlig veldig tynt torvlag, og har allerede mista mye av karbonet.

Ikke tatt med i offisielle tall

I de offisielle utslippstallene for drivhusgasser fra landbruket i Norge oppgis N2O-utslipp fra dyrket myr, men ikke CO2-utslipp, som kan være mer enn ti ganger så høyt når det måles i drivhuseffekt.

- At myr synker har vært kjent i lang, lang tid. Det burde jo ikke være overraskende eller ukjent for noen. Man kunne ha tenkt på dette før, og forstå at når det organiske materialet brytes ned, forsvinner det meste som CO2, sier Grønlund.

Grønlund anser det som sannsynlig at dyrket myr utgjør mellom sju og ti prosent av det totale jordbruksarealet i Norge. Det meste finnes på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.

De største sammenhengende myrområdene finnes langs kysten fra Nordvestlandet og nordover.

Lite oksygen bevarer

Forskere ved Jordforsk har beregnet at det fram til 1992 ble dyrket mellom 1,7 og 1,9 millioner dekar myr i Norge. Nåværende arealer av dyrket myr er rundt halvparten av det som opprinnelig har blitt dyrket. En del myrarealer kan ha blitt tatt ut av produksjon, men det er grunn til å tro at det meste er omdannet til mineraljord.

Myr består nesten bare av organisk materiale. Årsaken til at myra er så godt konservert, er den dårlige lufttilgangen. Myra er veldig våt, så bakterier og andre organismer får dårlige vilkår for å bryte ned materialet.

Når man drenerer myra, tar man bort overskuddet av vann, og bedrer betingelsene for nedbrytning. I tillegg synker myra sammen når oppdriften forsvinner.

10 000 år gammal myr

Nedbrytningen vil fortsette til mesteparten av det organiske materialet er brutt ned. Hvor lang tid dette vil ta, er avhengig av tjukkelsen på torva. Dersom torva er tynnere enn én meter før dyrking, vil det meste være borte etter 50 år.

Det meste av stofftapet som skjer i dyrket myr ser ut til å skyldes biologisk nedbryting og tap i gassform til atmosfæren.

- Med mange meter tjukke torvlag, vil nedbrytningen ta mange århundrer. Tjukkelsen på torva i Norge varierer fra 30 centimeter til ti meter, sier Grønlund.

Et typisk myrareal med et 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 100 og 200 kilo karbon per kvadratmeter. Dette er ti ganger mer enn i vanlig mineraljord. I Norge kan de dypeste torvlagene være bortimot 10 000 år gamle.

Naturreservat

- Myr utgjør en viktig type landskapselement med stor estetisk og rekreasjonsmessig verdi. Myra har også et stort biologisk mangfold av dyr, fugler, insekter og mikroorganismer. Naturlig myr kan være en viktig kilde til informasjon om vegetasjon, klima og kulturhistorie etter istida.

- Dessuten er myrene viktige hekke- og næringsområder for fugl, spesielt våtmarksfugl. Sjeldne og truede plantearter kan også finnes på myr.

En rekke myr- og våtmarksområder er fredet som naturreservater i Norge de siste årene.

De nye forskningsresultatene fra Jordforsk skal presenteres på Planteforsks årlige Plantemøte 9. - 10. februar i Sarpsborg.

Lenke:

Jordforsk: Ny forskning bekrefter store klimagasstap fra dyrket myr