Fuglebæsj, eller guano, som det heter, introduserer radioaktive isotoper i næringskjeden.

Tester over to år gjennomført av en gruppe ved Statens strålevern viser høye nivåer av radioaktivitet i guano og planter på Svalbard.

Viktig næringskilde

Risikoen er lav ved tempererte breddegrader, men kan være mye høyere for de skjøre ødelandene i Arktis. Her er guanoen den viktigste næringskilden for planter, som igjen blir spist av dyr.

Radioaktivt materiale havner i havet på grunn av naturlige geologiske prosesser, men radioaktive isotoper fra menneskelig atomaktivitet øker forekomsten.

I Arktis har radioaktivt materiale blitt dumpet i Karahavet øst for Barentshavet, i tillegg til radioaktivitet fra ulykker som Tjernobyl i 1986, og atmosfæriske tester av atomvåpen.

Ti ganger høyere nivåer

Mark Dowdall og hans forskergruppe ved Statens strålevern har samlet inn jord, vegetasjon og guanoprøver fra Kongsfjord på Svalbard.

Fuglebæsjprøvene kommer fra store hauger produsert av to kolonier med sjøfuglene krykkje, lundefugl og havhest. De viser nivåer av radioaktivitet ti ganger høyere enn andre steder på øya.

Tester på vegetasjon nær guanoen viste også høye konsentrasjoner av radioaktivt materiale.

Radioaktiviteten konsentreres

- Det betyr at lave nivåer av radioaktivitet i det arktiske miljøet ikke forblir lave. De blir tvert imot konsentrert, sier Dowdall til New Scientist.

Plantene på Svalbard er næringskilde for mange dyr, deriblant reinsdyret.

- Det er snakk om et meget sårbart miljø. Og når reinsdyret spiser den forgiftede vegetasjonen, er den i næringskjeden, sier Dowdall.

Lenke:

Statens strålevern