Millioner av sjødyr setter seg fast i garn og dør

Nå har forskere kartlagt problemet.

Publisert
Kartet viser hvor i verden fugler, skilpadder og havpattedyr blir fanget av fiskere som bifangst. Fargen indikerer hvor mange dyr det blir fanget. Blå betyr lav forekomst, mens rød er høy. Tallene angir hvor mye data forskere har fra de forskjellige områdene. (Foto: PNAS)
Kartet viser hvor i verden fugler, skilpadder og havpattedyr blir fanget av fiskere som bifangst. Fargen indikerer hvor mange dyr det blir fanget. Blå betyr lav forekomst, mens rød er høy. Tallene angir hvor mye data forskere har fra de forskjellige områdene. (Foto: PNAS)

Fakta:

Fiske er ifølge den nye studien den største trusselen mot følgende truede dyrearter: havlærskilpadder, albatrosser, sjøløver, havnise og visse arter av delfiner.

Dessuten er det en stor trussel mot økosystemer som helhet. Når store rovdyr forsvinner ut av økosystemer, kan andre arter vinne frem, noe som forskyver økosystemenes balanse.

Det gjelder for eksempel havlærskilpadder, som lever nesten utelukkende av maneter.

Tapet av skilpadder har de siste årene ført til en eksplosiv stigning i antallet maneter, inkludert arter som er farlige for mennesker.

Hvert år dør millioner av skilpadder, fugler, delfiner og sjøløver i fiskegarn og fiskesnører. Det er dette man kaller bifangst, og dyrene blir bare kastet over bord.

Noen av dem er fra truede arter, mens andre er nøkkelarter i sine respektive økosystemer. Bifangst er altså en stor trussel mot både de enkelte artene og mot økosystemer som helhet.

Nå har forskere for første gang kartlagt problemet globalt. De vil at politikere og beslutningstakere skal se hvor stort problemet er – og gjøre noe med det.

Tapet av skilpadder har de siste årene ført til en eksplosiv stigning i antallet maneter, inkludert arter som er farlige for mennesker. (Foto: Salvatore Barbera, NTB scanpix)
Tapet av skilpadder har de siste årene ført til en eksplosiv stigning i antallet maneter, inkludert arter som er farlige for mennesker. (Foto: Salvatore Barbera, NTB scanpix)

– Biologer har lenge visst at bifangst er et stort problem. Når vi legger sammen forekomstene for alle fiskerne i hele verden, kommer vi opp i noen veldig foruroligende tall, som ikke har vært tilgjengelige for offentligheten før nå, forteller Ramunas Zydelis, havbiolog ved den danske forskningsorganisasjonen DHI. Han har bidratt til den nye studien med spesialkunnskap om havfugler.

En million fugleliv i året

Forskerne har samlet inn data fra flere hundre studier som kartlegger individuelle fiskemetoders innvirkning på spesifikke arter i bestemte områder.

Det kan for eksempel være bruken av langliner (lange fiskesnører med masse fiskekroker) som er en massiv trussel mot albatrosser utenfor kysten av Sør-Amerika.

Det har bidratt til at 19 av 21 albatrossarter i dag er truet av utryddelse.

Zydelis forteller at disse linene tar livet at 320 000 havfugler i året, mens enkelte typer garn fanger hele 400 000 fugler i året. Begge tall er konservative.

– Bifangst fører nok til en million døde havfugler hvert år. Det er dessverre ikke et sjokk, men det er fortsatt svimlende høye tall, forteller Zydelis.

Albatrossen i bedring

19 av 21 albatrossarter i dag er truet av utryddelse. (Foto: Feathercollector, NTB scanpix)
19 av 21 albatrossarter i dag er truet av utryddelse. (Foto: Feathercollector, NTB scanpix)

Zydelis håper den nye studien kan føre til innføring av tiltak som reduserer de voldsomme tallene.

Fiskerne kan redde mange albatrossliv med enkle metoder. Når albatrossene dør på lange liner, skyldes det at de følger etter fiskebåtene og snapper til seg agnet – med krok og alt sammen.

Ved å bruke ekstra vekter og fargerike materialer kan man redusere antallet døde albatrosser med 90 prosent, forteller Zydelis.

– Det er en enkel metode, men det må gjøres lokalt sammen med fiskerne. Det har man allerede begynt med, noe som ser ut til å snu tendensen. Men det er mange andre arter som er truet, og man må hele tiden passe på at man ikke skyver problemet videre fra én art til en annen, sier Zydelis.

Forsker: verdifulle data

Ifølge Jens-Christian Svenning, som er professor i biologisk mangfold ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet, er det bra at man får samlet data for bifangst.

Det sier noe om størrelsen på problemet, selv om det ikke i seg selv er en garanti for at noen vil gjøre noe med det.

– Studien viser at problemet er globalt. Det overrasker meg ikke, men det er bra å få tall på bordet. Vi trenger tall på hvor i verden, og for hvilke dyr, problemet er størst, uttaler Svenning.

Referanse:

Rebecca L. Lewison m. fl.:Global patterns of marine mammal, seabird, and sea turtle bycatch reveal taxa-specific and cumulative megafauna hotspots,PNAS, doi: 10.1073/PNAS. 1318960111.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.