Bison kan gi plass til flere plantearter i Danmark

Forskere skal finne ut hva gjeninnføringen av bisonoksen kan bety for dansk natur.

Publisert

Om rewilding:

Rewilding handler om å sette ut dyr som ville ha vært i naturen hvis ikke mennesket hadde fortrengt dem.

Det store internasjonale initiativet Rewilding Europe, som ikke er forskningsbasert, men som blant annet er støttet av WWF og Ark Nature, arbeider med å skaffe en million hektar dedikert til vill natur i Europa innen år 2020.

De dyrene det er snakk om å gjenutsette i Europa, er særlig store planteetere som elefanter, ville hester og bison, men også løver og bjørner har vært nevnt.

Fakta:

Beitepress er betegnelsen for mengden stress dyrene utsetter plantene for. Hvis plantene er helt nedbitte, så er de utsatt for et høyt beitepress.

Floraen beskriver plantelivet i et område over en bestemt tidsperiode, mens faunaen er det tilsvarende uttrykket innen dyreriket.

Bisonoksens vei tilbake til Danmark:

Det har vært bisonokser på Vorup Enge i Randers siden 2010, og man fraktet bisonokser fra Polen til Bornholm i 2012. Det er 2500 år siden at bisonoksen levde naturlig i Danmark.

Den europeiske bisonoksen ble utryddet under første verdenskrig, men en russisk tsar flere eksemplarer i fangenskap. Disse ble gitt til zoologiske hager, som sikret artens overlevelse.

I dag eksisterer det omkring 3000 europeiske bisonokser på verdensplan, og alle stammer fra de samme tolv som overlevde i fangenskap.

Fordi bisonoksene stammer fra så få eksemplarer, er de mindre motstandsdyktige overfor sykdommer som munn- og klovsyke.

Den europeiske bisonen er en truet dyreart hos IUCN, Den internationale Union for Naturbevarelse.

Video: Asbjørn Mølgaard Sørensen, Videnskab.dk

På Vorup Enge i Randers bor det elleve bisonokser. På Bornholm er det syv. De er blitt gjenutsatt i Danmark, og de er her for å gjøre naturen vill igjen. Det skal de blant annet gjøre med å spise plantene våre.

Men hva spiser egentlig bison?

Det er et av spørsmålene i et forskningsprosjekt som skal se på disse dyrenes matvaner og hva de betyr for den danske naturen. Prosjektet er et samarbeid mellom Aarhus universitet, Aage V. Jensens Naturfond og Randers Regnskov. 

Hva betyr bisonens valg av mat for den danske naturen? Det arbeider forskerne med å finne ut. Her ser man bison fra Randers i ferd med å gresse. (Foto: Asbjørn Mølgaard Sørensen.)
Hva betyr bisonens valg av mat for den danske naturen? Det arbeider forskerne med å finne ut. Her ser man bison fra Randers i ferd med å gresse. (Foto: Asbjørn Mølgaard Sørensen.)

Bisonoksenes oppførsel og valg av mat kan nemlig bane veien for planter som normalt ikke får mange muligheter.

– Tradisjonelt storfe er ofte bare på beite om sommeren, og derfor kan de gresse svært voldsomt i en kort periode. Bisonoksen kan være ute hele året, og derfor gresser de mindre intensivt. Dette kan skape rom for flere plantearter, sier Pil Birkefeldt som er biolog ved Aarhus universitet, og som skal avklare nøyaktig hvordan bisonoksene påvirker den danske naturen.

Store, sosiale okser

Den europeiske bisonoksen kan veie opp til 1000 kilo. Vekten gjør at de endrer strukturen i jorden når de tramper rundt, samtidig med at plantefrø spres.

– Når bisonoksene tramper i jorden, så kan det være, de blottlegger mineraljord, som er gunstige for visse plantearter. Denne effekten kalles tramping, sier Birkefeldt.

Men det er ikke bare vekten som har en positiv effekt på plantefrøene. Det er også den sosiale atferden. Hos kveg er det en unaturlig oppdeling. Kvigene går for seg, mens oksene er et annet sted. Hos bisonoksene er hele flokken samlet, og det gir et sosialt spill som får bisonoksene til å bevege seg rundt og spre frø over store arealer.

– Når flokken beveger seg rundt, spres plantefrøene, og de trampes ned i jorden, hvor det er flere forskjellige mineraler der plantene kan gro. Dessuten er den sosiale strukturen med på å fordele gressingen på et større område, sier Birkefeldt.

Spiser bark om vinteren

Bisonoksen kan være ute hele året. Om sommeren spiser de gress, men om vinteren leter det etter alternativer.

Oksen leder flokken og sørger for at gressingen blir fordelt over store områder. (Foto: Asbjørn Mølgaard Sørensen)
Oksen leder flokken og sørger for at gressingen blir fordelt over store områder. (Foto: Asbjørn Mølgaard Sørensen)

– De spiser for eksempel av barken på trær, sier Pil Birkefeldt, som over de neste tre årene skal finne ut hvilken effekt disse spisevanene har på det lokale miljøet.

Ifølge John Knudsen, biolog ved Randers Regnskov, er ikke bisonoksene særlig kresne.

– De spiser alt mulig. Alt som er grønt. De er flinke til å snaubeite, sier han.

Slipper kanskje fri på Bornholm

De syv bisonoksene på Bornholm skal kanskje slippes ut av innhegningen sin og få lov til å gå fritt rundt. Det skal man evaluere hos Naturstyret i 2017, når man er har lært mer om atferden deres.

I Randers er det imidlertid ingen planer om å åpne innhegningen.

– Vi har en motorvei rett på den andre siden, så det kommer ikke til å skje. Dessuten kan bison bli ganske farlig hvis man kommer for tett på. Det er også derfor de skal evaluere om det er forsvarlig på Bornholm, sier John Knudsen.

________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.