Altamira-hulen i det nordlige Spania rommer fantastiske malerier fra steinalderen. Maleriene er imidlertid sårbare for påvirkning og hulen har vært stengt for turister siden 2002.
Særlig har lokale myndigheter ønsket en gjenåpning, men spanske forskere advarer mot dette.
En av Norges fremste eksperter på bergkunst, Terje Norsted ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), er enig med sine spanske kollegaer.
- Jeg håper at det aldri mer blir turisme der, og jeg kan ikke tro annet enn at de som er satt til å bestemme dette også forstår det, sier Norsted.
Han er malerikonservator og forsker.
Verdenskjent
Altamira-hulen er verdenskjent for uttrykksfulle malerier i rødt, svart og oker som viser bison, hjort, okse og andre dyr.
Hulen ble første gang stengt i 1977, for deretter å bli gjenåpnet i 1982. Etter to tiår med svært begrenset adgang måtte den imidlertid stenges igjen på grunn av faren for skader på maleriene forårsaket av mikroorganismer.
Endringer i miljøet inne i hulen som følge av arkeologiske utgravinger og massive mengder av turister var årsaken.
Blant annet ga den kunstige belysningen gode vekstbetingelser for mikroorganismer som kan skade maleriene.
Norsted understreker hvor viktige maleriene i Altamira og andre hulemalerier er for forståelse av vår egen fortid.
- Disse maleriene er helt utrolig viktige. Bergkunst er en fantastisk åpning til våre forfedres forestillinger, iakttagelsesevne og formsans, sier Norsted.
Mange av maleriene er naturalistiske, men hulene rommer også motiver som vi ennå ikke har greid å tolke.
Tro kopi
Altamira-hulen ligger nær byen Santander. På tross av at selve hulen er stengt, kan du som turist i området nyte godt av et besøksenter like ved, der det er laget en tro kopi av de mest kjente maleriene.
Norsted har besøkt dette senteret, og anbefaler det på det varmeste.
Hulen er nå beskyttet av to porter som skal hindre forurensning utenfra og sikre et stabilt miljø inne i hulen. Det er også gjort tiltak som skal hindre tilsig av fuktighet.
Ønsket åpning
Forskere som har overvåket Altamira-hulen anbefalte i 2009 at den ikke måtte gjenåpnes for turister.
Regionale myndigheter i regionen Kantabria har tidligere ifølge avisa El Pais presset på for en åpning, og det skal nedsettes en internasjonal komité av forskere som skal vurdere om hulen kan gjenåpnes.
I forrige uke fant spanske forskere med årelang erfaring i å overvåke miljøet i hulen og beskytte maleriene grunn til å advare mot en gjenåpning gjennom en artikkel i tidsskriftet Science.
Hvite flekker
En av forskerne bak artikkelen, professor Cesareo Saiz-Jimenez ved IRNAS-CSIC, sier i en epost til forskning.no at den internasjonale komiteen ennå ikke er oppnevnt. Saiz-Jimenez sier at han håper og regner med at denne komiteen vil bruke data innhentet av hans institutt, siden det ikke finnes andre vitenskapelige målinger.
Saiz-Jimenez og hans kollegaer mener at stengingen i 2002 har vært positivt for maleriene. Mikroorganismene har nesten sluttet å vokse. De finnes likevel i deler av hulen, spesielt i den ytre delen nærmest inngangen.
De mest kjente maleriene befinner seg i taket innerst i hulen. I dette området er det mye mindre vekst av bakterier enn lenger ut i hulen, men også her kan man se hvite flekker danne seg.
Puster og svetter
Det er også observert vekst av mikroskopisk sopp i deler av hulen.
Ved siden av lys, vil åpning for tusener av pustende og svettende turister bety mer CO2, høyere temperatur og mer fuktighet inne i hulen.
Sammen med annen forurensning som hudflak, hår og fiber fra turistenes klær vil dette gi bedre vekstbetingelser for mikroorganismer.
Viktig
Terje Norsted fra NIKU beskriver Altamira som en av tre viktigste hulene med malerier fra steinalderen i Europa. De to andre er Chauvet og Lascaux i Frankrike.
Chauvet, som først ble oppdaget i 1994, har aldri vært åpen for andre enn de som forsker på hulen. Lascaux-hulen ble derimot utsatt for stor påvirkning da den ble åpnet for turisme etter annen verdenskrig.
Erfaringene fra Lascaux skremmer.
Her dannet det seg synlige flekker av grønnalger direkte på maleriene og det har vært lagt ned et omfattende arbeid for å berge kulturminnene.
- Da jeg var i Lascaux-hulen for 11 år siden slapp man inn 25 mennesker per uke og kun forskere. Nå er den helt stengt, sier Norsted.
Uten kjemikalier
I Lascaux tok man i bruk kjemiske rensemidler på veggene, noe som lyktes et stykke på vei. Kjemikalene ga imidlertid også skadelige bivirkninger.
Skadene i Altamira-hulen er foreløpig mye mindre enn i Lascaux, og man har brukt en annen strategi enn i Frankrike. I Altamira har man unngått å bruke kjemiske midler for å stoppe mikroorganismene.
- De har lært av Lascaux og de problemene man fikk der, og i stedet latt hulen lege seg selv, sier Norsted.
- Det er vanskelig å forstå at disse maleriene som har bestått av tusener av år er så sårbare?
- Du må huske at mange hulemalerier bare er pigmenter og kalkholdig vann, uten noe sterkere stoff som binder malingen sammen, sier Norsted.
Ti norske huler
I Norge kjenner man til ti huler med malerier fra yngre steinalder og tidlig bronsealder. Alle ligger langs kysten i Nord-Trøndelag og Nordland.
Dette er mye yngre malerier og enklere i formen enn maleriene i de mer berømte hulene i Spania og Frankrike.
Blant de mest kjente er Solsemhula i Leka kommune i Nord-Trøndelag, der det kun er tillatt med besøk sammen med guide.
Det har vært en debatt om tilgangen til maleriene i Fingalshula i Nærøy kommune i samme fylke, der det tidligere har skjedd skader på maleriene. Hula er for tida stengt.
- Det skal veldig lite til for å skade maleriene. Tar man på disse får man rødfarge på fingeren, påpeker Norsted.
Stort sett blir de norske hulene i liten grad markedsført som turistmål, sier han.
De er vanskelig tilgjengelige og noen kan være direkte farlige å oppsøke på grunn av stor rasfare, påpeker Norsted.