Det er ikke bare den kinesiske mur som er synlig fra rommet. Nå bruker forskerne satellittbilder av pingvinbæsj til å overvåke kolonier av keiserpingviner i Antarktis.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Keiserpingvinkoloni ved Halley Research Station, Antarktis. (Foto: British Antarctic Survey.)
Pingvinfakta
Keiserpingvinen er en av de største fuglene i verden, og hekker lenger sør enn noen annen pingvinart.
Forskerne antar at det finnes mellom 200 000 og 400 000 par.
I mai måned legger hunnen ett eneste egg, som hun overlater til faren før hun drar til sjøs for å finne mat.
Hannen plasserer egget oppå føttene, og dekker det godt med en hudfold. Slik holder han egget opp til 70 grader varmere enn utetemperaturen.
Pappaen passer på egget i ni uker. I løpet av denne tida spiser han ingenting, men pingvinen doble fjærdrakta, og energien fra fettreservene holder både for far og barn inntil egget klekkes i august, akkurat i det mammaen kommer tilbake fra sjøen.
Da er det hannenes tur til å trekke til vannet for å finne mat. Pingvinene kan stavre over 100 kilometer over isen for å komme fram til føde.
Keiserpingvinen – en av verdens største fugler, og karakteristisk innbygger på Sydpolen – er notorisk vanskelig å studere.
Om sommeren, når det er mulig å komme til de ekstremt ugjestmilde områdene fuglene lever i, har pingvinene stort sett stukket til sjøs for å gjøre seg feite.
Først når vintermørket senker seg og temperaturene stuper, rigger de seg til på de faste hekkeplassene sine.
I tida mens hannpingvinen holder seg pent i ro og passer på egget som skal klekkes til våren, synker temperaturer ned i minus 50 grader og vindstyrken når 200 kilometer i timen. Ikke akkurat forhold for feltarbeid, altså.
Men nå vet forskere fra British Antarctic Survey (BAS) hvordan vi kan studere fuglene likevel:
Satellitter!
De høyteknologiske øynene i rommet kan riktignok ikke se selve pingvinene der nede i isødet, men de kan se noe enda mindre – pingvinskit.
Etter noen måneder på samme plassen, begynner kolonien av pingviner nemlig å ha sluppet fra seg såpass mye møkk at den farger isen rødbrun.
Og denne fargen kan altså observeres fra rommet.
- I løpet av hekkesesongen blir fuglene i kolonien i åtte måneder. Isen blir temmelig skitten, og det er guanoflekkene vi kan se, sier Peter Fretwell fra BAS i ei pressemelding.
Fant 38 kolonier
Nå har forskerne studert satellittbilder av 90 prosent av isen rundt kysten av antarktis, på leiting etter avslørende møkkflekker, og dermed altså keiserpingvinkolonier.
I løpet av undersøkelsen fant de hele 38 kolonier, hvorav 10 var nye. Av de gruppene som forskerne kjente til fra før, hadde seks flyttet til et nytt område, mens seks hadde forduftet.
Alle de forsvunne koloniene hadde holdt til nord for 70 grader sør, altså relativt langt vekk fra polen.
Dette kan antyde at keiserpingvinene er truet av klimaendringer, mener forskerne.
Teller mer
Nylig ble det publisert en undersøkelse av over 40 år med populasjonsdata fra en koloni ved 66,6 grader sør.
Annonse
Etter å ha brukt matematiske modeller, konkluderte forskerne bak undersøkelsen med at det var stor risiko for at 95 prosent av pingvinene skulle forsvinne på grunn av klimaendringer.
De mente at isen ikke bare er viktig som hekke- og leveområde, men også som levested for krill, som eter alger på undersida av isen. Krillen er igjen et viktig næringsgrunnlag for fisk, sel, hval og pingviner.
Men undersøkelsen inneholdt bare data for én eneste koloni.
Nå er det imidlertid mulig å bruke den nye satellitteknikken til å se om konklusjonene holder stikk for flere kolonier.
- Dette er en veldig spennende utvikling. Nå vet vi nøyaktig hvor pingvinene er, sier Phil Trathan fra BAS.
Det neste skrittet vil bli å bruke høyoppløselige satellittbilder til å telle opp pingvinene i hver koloni så vi kan få et mye bedre bilde av hvor mange fugler det faktisk finnes der oppe på polen.
Det er nemlig nødvendig hvis vi skal kunne følge med på hva som skjer med pingvinene etter hvert som tida går, mener forskerne.
Referanse:
Peter T. Fretwell, Philip N. Trathan, Penguins from space: faecal stains reveal the location of emperor penguin colonies, Global Ecology and Biogeography, 1. juni 2009.
