I det sentralafrikanske fjellområdet, dypt inne i den tette vegetasjonen i grenselandet mellom Rwanda, Uganda og Den demokratiske republikken Kongo, lever fjellgorillaen.

Nå er det bare noen små, isolerte grupper igjen, så innavl er uunngåelig. Innavl kan føre til at skadelige gener hoper seg opp, og i verste fall true hele gruppen av dyr det gjelder. 

En internasjonal studie har nettopp kartlagt fjellgorillaens genom – som den siste i underarten av menneskeaper. Ikke overraskende har fjellgorillaene lite genetisk mangfold – et resultat av innavl. Men blant disse dyr ser det ikke ut til at innavlen er noe problem i seg selv. Hvorfor?

– Det er veldig få fjellgorillaer igjen. Det ser ut til at de skadelige genetiske variasjonene som typisk kommer i frem ved innavl, er sortert vekk.

– Vi håper resultatene kan gi nye redskaper i kampen for å verne denne arten, sier genetiker Christina Hvilsom fra København Zoo, som har vært med på forskningen. 

Disse funnene er også relevante for andre forskere. 

– Det er en interessant studie. Vi kan forstå mer om hva som egentlig skjer når det genetiske mangfoldet blir mindre. Det er bare noen få hundre fjellgorillaer igjen – det påvirker både innavl og seleksjon, sier Thomas Mailund fra Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet. 

Truet art 

Innavl, ødeleggelse av leveområder og krypskyting burde allerede ha ført til utryddelse, ifølge Christina Hvilsom. Det er ganske fascinerende at de fremdeles klarer å klamre seg fast her på jorden, mener hun. 

– De har overlevd. Hos neandertalerne førte små grupper til innavl, noe som bidro til at de døde ut. Våre resultater viser at det ikke er tilfellet hos fjellgorillaene. Vi må finne ut hvorfor, sier Hvilsom. 

Thomas Mailund er ikke like overrasket over resultatene. Forskere har en stund tenkt seg at gorillaene måtte tåle innavlen, ifølge ham. 

– Det er spennende at de har kartlagt genomet. Men resultatene passer godt med teorien, sier han. 

Isolasjon fører til innavl 

Forskerne tok blodprøver fra forskjellige gorillagrupper. De valgte ut 13 forskjellige individer. Sju av disse gorillaene var fjellgorillaer fra Sentral-Afrika, mens resten var lavlandsgorillaer fra Øst-Afrika. 

Prøvene fra fjellgorillaene ble sammenlignet med hverandre - og med vestafrikanske lavlandsgorillaer. Det var altså blant fjellgorillaene av forskerne fant at det genetiske mangfoldet var lite.

– Når skadelige gener hoper seg opp, kan det true hele gruppen. Det hadde ikke har skjedd hos fjellgorillaene. De har tilpasset seg det å leve i små grupper, og mange av de skadelige variantene er helt borte. Det var overraskende, sier Hvilsom. 

Referanse:

Yali Xue mfl.: Whole-Genome Sequencing of Endangered Mountain Gorillas, (2015), DOI: 10.1126/science.aaa3952

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.