Det blir stadig færre av fuglene som årlig pendler mellom Afrika og Europa. I mange tilfeller har bestandene sunket med mer enn 50 prosent, og selv ikke ekspertene er sikre på hvorfor.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er dystert nytt de kommer med, forskerne fra The Royal Society for the Protection of Birds og BirdLife International.
Bestandene av vanlige europeiske fugler som grå fluesnapper, steinskvett, bøksanger og turteldue har falt dramatisk i de siste 30 årene. Blåråke, steppehauk og rødfalk har også forsvunnet fra hekkestedene sine på kontinentet. Nå er de utrydningstruede, alle tre.
- Dette er svært urovekkende, sier biologen Fiona Sanderson ved The Royal Society for the Protection of Birds i ei pressemelding.
- Vi visste av antallet av noen av disse langdistansetrekkfuglene var synkende, men vi ble sjokkert over omfanget av nedgangen.
Ingen er foreløpig sikre på hva som kan være grunnen til at trekkfuglene sliter, men forskerne tror utviklinga kan ha sammenheng med ørkenspredning, klimaendringer og den enorme bruken av insektmidler i det afrikanske jordbruket.
Trekkfuglene i størst trøbbel
Fuglestudien baserer seg på data hentet i åra mellom 1970 og 2000, og resultatene tyder altså på en kraftig nedgang i bestandene av trekkfugler som pendler mellom Europa og Afrika.
Hele 54 prosent av alle de 121 artene i studien hadde en tilbakegang, eller var blitt utryddet i løpet av 30-årsperioden.
- Dette minner om nedgangen i bestanden av fugler i kulturlandskapet som vi så begynnelsen av for 30 år siden, sier Sanderson.
Men denne gangen virker det altså som om problemene i hovedsak rammer trekkfugler. Da forskerne sammenlignet langflygerne med tilsvarene fuglearter som ble værende hele året, så det ikke ut til at de bofaste var i tilsvarende vanskeligheter.
- Det er noe i trekkfuglenes livsstil som gjør dem sårbare, sier Sanderson.
Hva dette noe er, er hun imidlertid ikke helt sikker på. Biologene vet nemlig ikke noe sikkert om hva slags problemer trekkfuglene har råket ut for. Neste skritt er å utforske flere mulige forklaringer på fuglenes problemer.
Klima, ørkenspredning og insektmidler
Trekkfuglene kan ha fått problemer på grunn av endringer i klimaet, mener forskerne. Høyere temperaturer i Europa kan ha ført til at fuglene ankommer for sent, når de beste reirplassene allerede er opptatt og antall yndlingsinsekter er på retur.
På den annen side kan nedgangen også ha sammenheng med forholdene i Afrika. Tørke og intenst jordbruk har for eksempel forvandlet deler av Sahelbeltet til ørken. Og det er nettopp disse områdene som utgjør den første rasteplassen etter en lang flukt over Sahara.
I tillegg har Sahara i seg selv blitt bredere i de siste tiårene. Kanskje turen over ørkenen blir for lang for en del fugler? spekulerer forskerne.
Sist, men ikke minst, er forskerne bekymret for hva insektmidler kan gjøre med trekkfuglene. Hvert år pøser afrikanske jordbrukere ut enorme mengder kjemikalier for å beskytte avlingene. Disse stoffene kan kanskje ha sin virkning på fuglene også.
Uansett hva årsaken måtte vise seg å være, er det på høy tid å sette i verk vernetiltak, mener forskerne. Tidligere eksempler har vist at slikt arbeid i Afrika og Europa kan stabilisere bestandene av truede fugler.
Annonse
- Bevaringsarbeid virker, avslutter Sanderson.
Referanse:
F. J. Sanderson, P. F. Donald, D. J. Pain, I. J. Burfield & F. P.J. van Bommel, Long-term population declines in Afro-Palearctic migrant birds, Biological Conservation, Volume 131, Issue 1, July 2006, Pages 93-105.
Lenke:
The Royal Society for the Protection of Birds: hjemmeside