Annonse

Bakgrunn: Misforstått nattlig flyver

Før i tida trodde man at flaggermus var skapt av djevelen, og at de kunne nappe hår av mennesker for å fly til den onde med det. Mange tror fremdeles at de er vampyrer, men ingen europeiske flaggermus suger blod.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Flaggermusa kunne gjøre folk til tyver bare ved å sette seg på hodet deres - trodde man. Klarte man derimot å fange en av dem, betydde det lykke. Flaggermusblod skulle også ha en sterk magisk virkning.

Det finnes ingen vampyrflaggermus i Europa, og i dag er flaggermus blant verdens mest truede dyr. Likevel er mange fremdeles skeptiske til å la dem henge på loftet.

Flaggermus må være blant de mest misforståtte dyr i verden.

En fjerdedel av pattedyrartene

Ordenen flaggermus deles inn i to underordener; storflaggermus med rundt 170 arter i én familie, og småflaggermus med om lag 780 arter fordelt på 18 familier. Til sammen er det altså snakk om nesten 1 000 forskjellige arter.

I hele verden finnes det rundt 4 000 pattedyrarter, inkludert menneskene. Flaggermus utgjør altså nesten en fjerdedel av alle verdens pattedyrarter!

Det eldste fossilet av en flaggermus er 60 millioner år gammelt. En flaggermus kan leve i opp til 30 år, men får bare én unge i året.

Vingene

Flaggermus er de eneneste pattedyrene som kan fly, og mange vil si at flaggermusens vinger er en genistrek innenfor evolusjonær design. De har de samme grunnleggende arm- og håndknokler som man finner hos mennesker og andre pattedyr, men flaggermusa har veldig lange og tynne knokler, og færre “fingre”.

Mellom flaggermuskroppen og forlemmene er det spent ut en nesten naken og svært nerverik hudfold (resten av dyret har silkemyk pels). Dette er flyvehuden. Den er tynn og elastisk, og de påfallende lange knoklene er innesluttet i flyvehuden som spilene i en paraply.

Maksimal flyvehastighet for flaggermus ligger på rundt 50 kilometer i timen, mens langsomtflyvende arter holder rundt 25 kilometer i timen under flukt; noen arter kan også stå stille i luften.

Høyfrekvent skriking

Alle flaggermus kan se, men synet er lite utviklet hos de fleste artene. Både under flyvingen og under jakten orienterer flaggermusene seg først og fremst ved hjelp av hørselen.

Dyrene bruker såkalt ekkolokalisering, som består av en serie med korte, høyfrekvente skrik i rask rekkefølge. Frekvensen ligger høyere enn det menneskelige øret klarer å fange opp - vanligvis fra 30 000 til 70 000 hertz.

Når lyden treffer en gjenstand, blir den reflektert og fanget opp av flaggermusøret. Man har funnet ut at flaggermus kan oppdage og styre unna tråder som bare er 0,1 millimeter tykke - insektene sliter altså med å gjemme seg for nattjegerne.

Langøre

"Hysj! Jeg tror jeg hørte noe..."

- De fleste flaggermus har ekstremt kraftige skrik på rundt 120 desibel, noe som er langt over smertegrensa for oss mennesker. Det ville vært en forferdelig plage om vi hadde klart å høre lydene, sier Roar Solheim, zoolog og avdelingsleder ved Agder naturmuseum.

Selv om menneskene heldigvis ikke fanger opp skrikelydene, er det flere insektgrupper som har utviklet evnen til å høre flaggermusa når den kommer. De har utviklet egne motstrategier, som for eksempel å klappe sammen vingene og falle mot bakken, eller å lage sine egne lyder; motstøy, som jammer signalet fra flaggermusa, for å bruke militærsjargong.

- Langøreflaggermusa er spennende på den måten. Den demper lydstyrken på skriket sitt, slik at insektene ikke skal oppdage den før den er helt innpå. Derfor har de så store ører; for å kunne fange opp igjen signalet de sender ut - de største ørene i forhold til kroppen hos noe pattedyr jeg vet om, sier Solheim.

Spiser insekter

Alle de norske flaggermusartene er insektspisere, noe som også gjelder for resten av Europa. Hele 650 av verdens flaggermusarter lever nesten utelukkende av insekter og andre leddyr. En flaggermus kan spise over 3 000 insekter på en natt.

Vi må til andre deler av kloden for å finne arter som lever av frukt, pollen og nektar. Mange arter er viktige for bestøvning og frøspredning hos planter. Andre flaggermus kan spise amfibier, fisk, pattedyr, fugler - eller blod.

Underordenen storflaggermus, eller flygehunder, er fruktetende arter i tropene og subtropene. De kan bli 30 cm lange, med et vingespenn på opp til to meter, og kan gjøre stor skade i fruktplantasjer.

Resten av flaggermusartene, som for det meste lever av insekter, regnes med til småflaggermusene. Blant disse finnes det noen fruktetere i tropisk Sør-Amerika, og noen bloddrikkende arter i Mellom- og Sør-Amerika (altså ikke i Transylvania).

Ekte vampyrer

"Langt inne i drømmeland..."

Bloddrikkerne gjennomborer huden med sine spisse tenner, særlig hos hovdyr. De er også kjent under navnet ekte vampyrer, og omfatter bare tre arter av de 1 000 flaggermusartene i hele verden.

De skjærer raskt et hull i huden ved hjelp av to fremadrettede og skarpslepne øvre fortenner, og drikker ved hjelp av tungen.

Også flaggermus i andre familier har feilaktig blitt kalt vampyrer. Falske vampyrer er faktisk en egen pattedyrfamilie. De omfatter fem arter utbredt i Afrika, sørlige deler av Asia og Australia. De lever altså ikke av blod, men av små virveldyr og insekter.

Mye avføring

Flaggermus har et enormt næringsbehov. De har korte tarmkanaler, så maten passerer fort igjennom kroppen. I forhold til kroppens størrelse kan man derfor si at flaggermusene leverer store mengder avføring.

I grotter hvor det har bodd flaggermus over lengre tid, kan det samles opp store avleiringer av salpeterrik flaggermusgjørsel; chiropteritt.

Lang vinterdvale

Alle norske flaggermus har vinterdvale, fra slutten av september til litt ut i mai, avhengig av tilgangen på insekter. De henger seg opp etter bakbena på et mørkt og fuktig sted med jevn, lav temperatur. Mange av de norske artene overvintrer blant annet i gruver og grotter, men forskerne vet fremdeles ikke hvor størstedelen av de norske flaggermusene overvintrer.

I Norge er det svært sjelden å se flere dyr som henger sammen på overvintringsstedene. Oftest henger de én og én, og ofte er det lang avstand mellom dem. Det er vist fra utlandet at når flere dyr henger sammen, så er temperaturen midt inne i klyngen den samme som i utkanten eller hos et enslig dyr, så en eventuell sammenklumping har ingenting å gjøre med å holde varmen.

Kroppstemperatur på null grader

Under dvalen synker kroppstemperaturen sterkt; helt ned mot null grader celsius. I enkelte tilfeller kan flaggermus ha en kroppstemperatur under null, men da starter oppvåkningsprosessen med skjelvinger så de skal få i seg varmen igjen, og de omtåkede dyrene kaster seg på vingene for å finne et bedre sted å sove.

Mens de sover er de er avhengige av sine fettreserver. I løpet av vinteren taper flaggermus som regel 25-30 prosent av kroppsvekten og det aller meste av fettreservene, og det skal lite til for at dyrene ikke klarer seg fram til våren.

I dvalen blir også åndedrettet langsomt. Det kan gå 15 minutter eller mer mellom hver gang flaggermusa trekker pusten. Hjertepulsen synker ned til rundt 20 slag i minuttet.

Finnes i hele verden

"Flaggermusa skriker lyder vi ikke kan høre, for å navigere etter lyden som blir sendt tilbake i øret."

De fleste flaggermusene lever i tropiske eller subtropiske strøk, men det finnes arter i nesten alle deler av verden, med unntak av noen fjerntliggende øyer og områdene helt mot nord og sør.

Veldig mange arter av flaggermus er truet av utryddelse, og ni av de norske artene står på den siste internasjonale rødlista. Den norske rødlista over truede pattedyr inneholder til sammen 22 arter.

Per i dag er det registrert 13 flaggermusarter i her i landet, den siste arten som dukka opp var bånddvergflaggermus i 1998.

Pass på en flaggermus!

Alle flaggermus er vernet i Norge. Dersom en av dem slår seg ned på takbjelken din ringer du altså ikke skadedyrsentralen. Du ringer derimot kanskje noen i Norsk zoologisk forening, som kan armere deg med informasjon. Før du vet ordet av det er du fylt av ny viten, og omgjort til flaggermusas beskytter.

- Dersom man oppdager flaggermus hjemme, og de ikke forårsaker praktiske problemer, så bør man la dem være. De skader ikke huset, og ødelegger ikke gjenstander. Det kan komme litt lyd fra dem om sommeren, og noen lortkorn blir liggende igjen, men de er tørre og kan lett sopes opp, sier Solheim.

Forhåpentligvis er det i ferd med å finne sted en sakte endring i folks oppfatninger om flaggermusa. I Kina symboliserer den lykke, rikdom og et langt liv.

Lenker:

Truede pattedyr i Norge: Rødliste
Norsk zoologisk forening: Flaggermusmottak for forkomne flaggermus
Norsk zoologisk forening. Prosjekt pattedyratlas
flaggermus.no: Norsk informasjonssenter for flaggermus
Norsk zoologisk forening: Flaggermusgruppe
Agreement on the Conservation of Populations of European Bats: Eurobats
BATCON: Bat Conservation International
Internasjonal rødliste: 2002 IUCN Red List of Threatened Species

Powered by Labrador CMS