Flaggermus blant verdens mest truede dyr

Flaggermus er en pattedyrorden med nesten 1 000 forskjellige arter. Halvparten av dem er utrydningstruet. Bare i Norge har vi ni truede flaggermusarter.
23.1 2003 07:00

På den norske rødlista over truede pattedyr står 22 arter oppført, og ni av dem er altså flaggermus. Til sammen er det oppdaget 13 flaggermusarter i her i landet, den siste arten som dukka opp var bånddvergflaggermus i 1998.

Disse dyrene er eksepsjonelt sårbare, delvis fordi de formerer seg veldig langsomt.

- De har en formerings- og forplantningsstategi som ligner på oss mennesker. De lever lenge, men får bare én unge i året. Skjer det ett eller annet som fører til høy dødelighet, får bestanden lett en knekk, sier Roar Solheim, zoolog og avdelingsleder ved Agder naturmuseum.

Forstyrres lett

Det har vært knytta mange fordommer til dyra, og noen har rett og slett prøvd å kvitte seg med dem. I dag gjør vi ikke det lenger - det er ikke lov, men det er mulig at flere av bestandene sliter med å komme seg etter tidligere inngrep.

I tillegg er flaggermus avhengige av passende barselkolonier og overvintringsplasser. Forstyrres disse, kan det få konsekvenser for bestanden.

Dyra sliter også med indirekte faktorer som miljøgifter og landskapsendringer, som igjen påvirker jakthabitater, forekomsten av byttedyr og og muligheten til å gjemme seg.

Vet for lite

Problemene er bare at dette er trusselbilder som er skissert opp av utenlandske forskere. Selv vet vi alt for lite om våre norske flaggermus.

Norsk zoologisk forening (NZF) er interessert i å høre fra deg dersom du har funnet slike dyr, enten det er kolonier, enslige overvintrere, trekkende flaggermus (på veg ut fra eller inn til kysten), skadde, forkomne eller døde flaggermus.

- Vi vet litt for lite om hvor trua de egentlig er. Vi har relativt nylig gjort en skikkelig kartlegging av artene i Norge, gjennom Prosjekt pattedyratlas i regi av NZF. Vi vet ikke så mye hvordan bestandene var for 30-40 år siden. Ellers i Europa har forskerne holdt på med undersøkelser lengre tilbake i tid, og der er konklusjonen at bestandene har blitt mindre, sier Solheim.


“En av de store flaggermusene som ikke finnes i Norge; en såkalt flying fox.”

Europeisk avtale

Norge har sluttet seg til en europeisk avtale om vern av flaggermus: Agreement on the Conservation of Bats in Europe, også kalt Eurobats. Denne avtalen er en oppfølging av Bonn-konvensjonen, og omfatter alle europeiske bestander av flaggermus.

De enkelte landene forplikter seg blant annet til å innføre forbud mot fangst og avliving av flaggermus; kartlegge og beskytte områder som er viktige for dem; og å fremme bevaring av flaggermus - blant annet ved å informere befolkningen og støtte relevant forskning.

Sårbare for miljøendringer

- Norske flaggermus jakter på nattinsekter, for eksempel store nattfly. Dermed er en stor del av bestandene knytta til kulturlandskap, som nå har fått redusert insektmengdene på grunn av menneskenes inngrep, sier Solheim.

I andre deler av Europa er det i alle fall rapportert slik utvikling. Flaggermus har også blitt fordrevet fra hus i Norge.

- På slutten av 1980-tallet ble det funnet 3 - 4 000 flaggermus i et hus. Eierne fikk panikk, og myndighetene ga tillatelse til å gasse hele huset. Slike beslutninger gjør man ikke nå lenger, sier Solheim.

Hvor overvintrer de?

Likevel vet vi lite om hvor hovedmengden av norske flaggermus overvintrer. Forskerne finner ikke store mengder flaggermus på overvintringslokaliteter. De har undersøkt gruver og grotter, og funnet enkeltindivider, eller maksimum 20-30 dyr sammen.

I Danmark har man derimot funnet gruver med flere tusen flaggermus som overvintrer sammen.

- Vi vet for lite om overvintringsplassene. Overvintrer de i steinurer? Trekker de sørover for å overvintre? spør Solheim.


“Den prøver ikke å se skummel ut, den lager bare lyd for å navigere.”

- Ikke noe å engste seg for

Mange er engestelige og redde når de møter flaggermus, men helt uten grunn, i følge zoologen. Det er vel som med småkryp - enkelte personer tåler dem bare ikke…

- Jeg blir ofte kontakta av mennesker som oppdager at de har flaggermus i huset. Engstelsen er knytta til at de ikke kan noe særlig om dyrene, og de roer seg når de får informasjon.

Mye av frykten er også knytta til gamle vampyrmyter. Enkelte tror at flaggermus eter blod, flirer Solheim.

De er søte!

Av 1 000 arter er bare tre flaggermusarter blodspisere, og de finnes ikke i Europa, kan zoologen slå fast.

Solheim har heller ingen forståelse for at enkelte oppfatter flaggermusene som stygge.

- Det er de da overhodet ikke. De har silkemyk pels, og ser ganske søte ut. Men de har spisse tenner for å knuse insektskall, og kan sitte med åpen kjeft for å sende ut ekkosignaler. Da ser de kanskje ut som de sitter klar til å bite, sier han.

Lenker:

Truede pattedyr i Norge: Rødliste
Norsk zoologisk forening: Flaggermusmottak for forkomne flaggermus
Norsk zoologisk forening. Prosjekt pattedyratlas
flaggermus.no: Norsk informasjonssenter for flaggermus
Norsk zoologisk forening: Flaggermusgruppe
Agreement on the Conservation of Populations of European Bats: Eurobats
BATCON: Bat Conservation International
Internasjonal rødliste: 2002 IUCN Red List of Threatened Species

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse