Rudolf truet av hytter

Den norske villreinstammen har blitt halvert de siste 30 årene på grunn av hytte- og kraftutbygging. Forsker Christian Nellemann mener Norge driver Ole Brumm-politikk.
24.12 2003 07:00

I Sør-Norge finnes den siste gjenlevende villreinstammen i hele Europa. Men den ville utgaven av Rudolf har det ikke helt topp her i Norge.

Forskere fra Norges Landbrukshøyskole (NLH) og Norsk institutt for Naturforskning (NINA) viser i samarbeid med forskere fra UNEP, FNs miljøprogram, i en ny artikkel at villreinen er sterkt påvirket av utbygging i alle former.

Nordmenns iver etter å dra til fjells og bo i hytter for å rekreere, er kanskje den største trusselen mot villreinen, ved siden av kraftledninger, og kraftutbygging.


 

Skyr mennesker

De 30 000 villrein som i dag lever i Sør-Norge, er fordelt på 24 isolerte grupper, eller habitatøyer.

Forsker Christian Nellemann fra NINA viser i artikkelen som blir publisert i New Scientist denne uka, at villrein ikke går i nærheten av veier, hytter eller kraftutbygging. Faktisk holder dyrene seg helst to til fem kilometer unna alt som kan minne om mennesker.

- Grunnen er at reinen assosierer hytter og kraftledninger med mennesker. Når dyrene da vet at de kan bli skutt av mennesker vil de selvfølgelig holde seg unna, sier Nellemann.

Matauk

Resultatet av menneskeskyheten, blir at reinen søker sammen i de områdene som er uberørt av mennesker. Disse områdene er typisk de næringsfattigste, med mye stein og lite lav som reinen brødfør seg på.

I tillegg står reinen som sild i tønne i disse næringsfattige områdene; tettheten av rein har økt med 217 prosent i områder urørt av mennesker.

Resultatet av overbefolkningen blir derfor overbeite og nedsatt kalving. I de verst utbygde områdene får bare én av tre simler kalver. Normalen er at mer enn fire av fem får kalver.

- Det er også typisk at simlene med kalvene vil sky menneskerelaterte områder i større grad enn bukkene. Om det skyldes nedsatt intelligens eller at bukkene er tøffere, er ikke godt å si, men stort sett når du ser rein ved hyttefelt er dette flokker av bukker, sier Nellemann.


 

Mister leveområder

Villreinen i Sør-Norge har fått leveområdet sitt redusert med 50 prosent de siste 50 årene. Dersom utbyggingen fortsetter i like stor grad og med like stor fart, vil det i 2020 bare finnes 15 000 villrein igjen i Norge, tror Nellemann.

Det vil si en halvering av bestanden i forhold til i dag.

- Den norske villreinen er på langt nær utrydningstruet, men globalt sett er ikke den største trusselen mot biologisk mangfold at arter dør ut, men at de blir veldig redusert, sier Nellemann.

Han karakteriserer dagens leveområder for rein i Sør-Norge som frimerker i forhold til hva de var før, og påpeker at utbyggingen har gjort at reinen ikke lenger kan bevege seg fritt mellom vinterbeitene på Østlandet til sommerbeitene på Vestlandet.

- Skal vi ha en stor reinbestand er det viktig å øke volumet på nasjonalparkene betraktelig, eller sette de i system som en hestesko. Et område på 100 kvadratkilometer er ikke stort for en rein, selv om det virker stort for et menneske, sier Nellemann.

Ole Brumm

- Ja takk, begge deler sier Ole Brumm i 100-meter skogen. Det samme gjør de norske politikerne, mener Nellemann.

- De vil bygge ut både kraft og hytter. Spesielt nå som strømprisene er så høye, er det lite fokus på konsekvensene av utbyggingen. I dag er det heller ikke nødvendig med en konsekvensutredning av et hyttefelt. Men med utbygging så vil bestandene av rein og rovdyr gå ned, og konfliktene mellom artene øke, sier Nellemann.

Han mener det er helt feil å tenke at vi i Norge skal ha så og så mange ulv, så og så mange sau og så og så mange rein, når det ikke finnes plass å ha de på.

- Den eneste måten å øke og videreføre det biologiske mangfoldet i Norge er ved å ha en skikkelig forvaltning av artene, samt å sette nasjonalparkene i system slik at dyrene får større områder å leve på, sier Nellemann.


 

Globalt problem

Nellemann anslår at utbygging er den største trusselen mot alle arter på verdensbasis.

- Arbeidet med villreinen i Norge er en del av en global utredning i regi av UNEP. Totalt er det sett på 300 arter verden over, og hele 90 prosent av dem gjør som reinen i Norge, og holder seg fem kilometer fra veier og utbygging. Denne likheten i adferd er påfallende, sier Nellemann.

Den globale utredningen har satt i system problemstillingen rundt utbygging, manglende habitat og nedgang i biologisk mangfold.

- Dette er en tanke som kom på begynnelsen av 1990-tallet. Før gikk studiene av menneskers påvirking på arter mer på hvordan dyrene ble stresset. Kanskje 90 prosent av studiene konkluderte med at dyrene i liten grad ble stresset, sier Nellemann.

Tanken i dag er at dyrene trekker seg unna i stedet for å bli stresset - og den ser ut til å holde stikk.

- For å sammenligne med oss mennesker: Dersom du ser en ungdomsgjeng med kniv utenfor butikken hvor du pleier å handle, vil du ikke løpe ti kilometer den andre veien. Du vil kortvarig få økt puls, men så rett og slett holde deg unna. Det er logikken her, sier Nellemann.

Lenker:

Artikkel i New Scientist

Globio.info

http://www.grida.no/

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse