Monogame pattedyr er mest truet av utrydning. Det viser en ny undersøkelse utført i naturreservater i Ghana, skriver Nature.

Dette er første gang noen har funnet en sammenheng mellom et dyrs paringsadferd og utryddelse, og oppdagelsen kan ha betyning for hvordan man forsøker å redde truede dyr.

Overraskende trusler

- Mange arter vi ikke regnet med å måtte bekymre oss for, er truet som en følge av sin adferd, sier økologen Justin Brashares ved University of British Columbia i Vancouver. Det var han som utførte studien i Ghana.

Bøfler, der noen få hanner tar for seg av alle hunnene, er ikke i faresonen for utrydning. Mens dikdik-antilopen, minsker i antall. Dette er dårlige nyheter, fordi alle som har fulgt hvaldebatten vet at naturvernere har en tendens til å støtte opp om store dyr med en mystisk aura. Dyr som bøffelen trenger mye albuerom og formerer seg sakte, noe som gjør at den er lett å se som sårbar. Men den har det altså ganske bra i Ghana.

Det er ikke helt klart hvorfor monogami kan gjøre et dyr truet. Brashares mener en mulighet er at hvis alle dyrene er i par, er det ingen som kan ta over jobben hvis en hann blir drept. Det betyr at det kan være hunner som ikke blir bedekket, noe som er en dårlig overlevelsesstrategi.

Trofasthet gjør sårbar

En annen grunn kan være at monogame dyr gjerne lever i mindre grupper, som gjør det enklere for jegere å snike seg innpå dem. Noen monogame arter er også sterkt bundet til hverandre. Hvis en colobusape mister partneren av syne, går han for å undersøke hva som har skjedd.

- Jegere forteller at hvis de dreper hunnen får de neste alltid tatt hannen også, sier Brashares.

Han har sett på statistikker for 41 pattedyrarter over de siste 30 årene. Dette er en periode der Ghanas dyreliv har lidd tungt under jakt og avskoging. Han sammenlignet sannsynligheten for at en art forsvant fra en av Ghanas seks naturreservater med reservatets størrelse, og tok i betraktning størrelsen, mat- og sexvanene til hvert dyr.

Seksuell risikoadferd

Det enkleste faremomentet å forstå var geografisk isolasjon. Dyrepopulasjoner som er omskåret fra omverdenen har større problemer med å få nytt blod utenfra.

Men dyrets seksualliv var på annenplass når det gjaldt risikoadferd.

- Det er interessant, og det kan vise seg å stemme, sier økologen William Sutherland ved East Anglia-universitetet i Norwich i Storbrittannia.

Men Sutherland peker på at hunner som får gå uten å bli bedekket er sjeldne i dyreriket, også i monogame arter. Det er lite sannsynlig at det noensinne blir noe underskudd på hanner, og det må mer arbeid til for å finne ut om monogame arter virkelig er mer utsatte enn andre arter.

Naturvernere begynner å innse betydningen av å studere dyrs adferd for å forstå hvor utsatt det er. Andre trekk, som at et dyr bare har evnen til å overleve i store flokker, eller hvordan sykdommer kan spres i populasjonen, kan også være viktige for å avgjøre faren for at et dyr blir utryddet.