Den grunnleggende konflikten mellom tømmerhogst, biologisk mangfold og friluftsinteresser bagatelliseres, skriver Bjart Holstmark fra SSB i denne kronikken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bioenergi er på moten. Lederne for miljøorganisasjonene kjører alle som én rundt i biler som går på subsidiert biodrivstoff. Og de er ivrige forkjempere for at vi skal øke tømmerhogsten i Norge. Den grunnleggende konflikten mellom tømmerhogst, biologisk mangfold og friluftsinteresser bagatelliseres. Forventningene til andre generasjons biodrivstoff laget av trevirke er store, til tross av at slik produksjon i mer enn marginalt omfang vil kreve en massiv økning av tømmerhogsten i Norge.
Etableringen av statsstøttede BioWood, verdens nest største pelletsfabrikk på Averøya utenfor Kristiansund, vitner om at satsingen på trevirke som energikilde ikke lenger bare er ord.
I et innlegg i DN 26. april hevdet jeg at BioWood mest trolig vil bidra til økte utslipp av CO2 i det meste av dette århundret og at det slik sett ikke burde vært gitt statsstøtte. Min artikkel i Økonomiske analyser nr 3/2010 underbygger en slik konklusjon. I denne artikkelen viser jeg også at andre generasjons biodrivstoff basert på trevirke mest trolig vil gi flere ganger så høye utslipp av CO2 som bruk av fossil olje, uten at dette ser ut til å bekymre noen miljøorganisasjoner.
Mine konklusjoner står i kontrast til de anbefalinger som kommer fra forskningsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), som gjennom lang tid har gitt både myndigheter og miljøorganisasjoner argumenter for bioenergisatsingen.
Når det gjelder BioWood har for eksempel stipendiat Hanne K. Sjølie og professor Birger Solberg ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) utarbeidet en oppdragsrapport som konkluderer med at denne pelletsfabrikken vil bidra til en reduksjon i CO2-utslippene, og 2. juli hadde de et innlegg her på forskning.no der denne konklusjonen forsvares.
Problemet med denne oppdragsrapporten, og en rekke andre analyser fra dette forskningsmiljøet ved UMB, er at de implisitt gjør den forenklende forutsetning at når man hugger et tre, så står det der fullt utvokst igjen dagen etterpå.
Faktum er imidlertid at et typisk tre i boreal skog ikke har vokst opp igjen før etter 70 – 120 år. I mine beregninger, som er presentert i Økonomiske analyser nr 3/2010, har jeg justert på beregningene til Sjølie og Solberg for å ta hensyn til nettopp dette, men for øvrig bygget på deres tallmateriale. Jeg kommer da frem til at BioWood langt fra er et klimatiltak, men mest trolig vil øke utslippene i dette århundret betydelig. Selv om beregningene mine kan forbedres og gjøres mer sofistikerte, gir de beskjed om at trevirke definitivt ikke er klimanøytralt.
Når Sjølie og Solberg nå endelig etter flere måneder forsvarer sin oppdragsrapport, har de i bunn og grunn bare ett argument, og det er at ”trevirke anses som CO2-nøytralt av blant annet FNs klimapanel, Det internasjonale klimabyrået og de fleste større miljøorganisasjoner.”
Som forsker anser jeg ikke dette som et særlig interessant argument. Hvis vi som forskere ukritisk aksepterer vedtatte sannheter som dette, gjør vi ikke jobben vår. I min artikkel i Økonomiske analyser har jeg for øvrig vist til andre forskere som har pekt på at vi må slutte å betrakte trevirke som klimanøytralt, og at dagens praksis innebærer altfor sterke incentiver til hogst.
Sjølie og Solberg erkjenner da også at det ville vært en fordel om de hadde sagt noe om hva som skjer i mellomperioden, før den hogde skogen har vokst opp igjen. Men dette har holdt de utenfor alle sine beregninger med den begrunnelse at det ville kreve ”et komplisert modellapparat og omfattende kunnskaper om skogtilstanden […] som ikke er tilgjengelig”.
I denne situasjonen burde Sjølie og Solberg etter min mening gjort det klart overfor oppdragsgiver at de ikke råder over det nødvendige analyseverktøy for å kunne gi et klart svar på problemstillingen som var reist.
Innlegget til Sjølie og Solberg viser for øvrig at de fortsatt ikke ser rekkevidden av deres forenklende forutsetning. De gir inntrykk av at de gjennom sin forenkling har sett bort fra effekter på utslipp opptil maksimalt 50 år frem i tid. Nå er det i seg selv oppsiktsvekkende at forskere bagatelliserer at de har gitt klimagodkjenning til et prosjekt som kan tenkes å øke utslippene fra nå og frem til 2060, uten at det sies et ord om dette i rapporten. Men mine beregninger tyder på at BioWood kan forårsake økte nettoutslipp også i et betydelig lengre tidsperspektiv enn dette.