En ny naturavtale ble klar i desember. Det er en avtale mellom de fleste land som sier hvordan vi skal bevare klodens naturmangfold.

Frem til 2030 skal verden blant annet verne 30 prosent natur, ha startet restaurering i 30 prosent av ødelagt natur og kutte kraftig i naturskadelige subsidier, ifølge avtalen. Les mer om målene i denne saken.

LES OGSÅ

Halvparten av oss forstår hva dyr føler

Vil ha handling på hjemmebane

Norge har vært pådriver for en ambisiøs avtale og har hatt en sentral rolle i forhandlingene, ifølge regjeringen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide får ros for å ha kjempet for naturen på forhandlingsmøtet i Montreal i en artikkel fra Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Organisasjonen skriver at nå er det er viktig at alle land, også Norge, følger opp målene hjemme. Også WWF krever handling på hjemmebane.

– Gjennomhullet av veier

Noe av det Norge bør gjøre, er å se på hvilke planer som allerede foreligger for å bygge ned natur, mener professor i biologi Dag O. Hessen.

– Her mener jeg man må ta en realitetssjekk. Hvis man ser på videre planer i Norge for utbygging av samferdselsprosjekter, hyttebygging og andre typer nedbyggingsprosjekter, så er det klart at det ikke går helt i hop med målene for å bevare natur, sier han.

Arealendringer er den viktigste trusselen for naturmangfoldet globalt.

I Norge har naturen på land blitt splittet opp de siste hundre årene. Ved starten av 1900-tallet var omtrent halvparten av Norges landareal villmarkspreget.

Denne andelen hadde sunket til 11,5 prosent i 2018, ifølge Miljøstatus. Villmarkspreget natur defineres som at det er minst fem kilometer til tyngre inngrep som veier, større kraftlinjer og bebyggelse.

– Folk er glad i og for natur, men likevel taper den stadig. Jeg tror det har med en forestilling å gjøre om at vi har endeløs natur å ta av og at vi fortsatt er et villmarksland, sier Hessen.

– Sånn er det ikke når vi ser på statistikken. Det er mye grønt her, men mye av det er degradert og gjennomhullet av veier og infrastruktur.

Nasjonal strategi

Hessen mener det bør tas grep i arealpolitikken.

– Jeg tenker at vi må ha en slags nasjonal strategi slik at vi unngår bit-for-bit nedbyggingen. Dette kan ikke bare være overlatt til kommuner på lokalplanet, sier Hessen.

Selv om natur er beskyttet gjennom lovverk, gis det ofte unntak og tillatelser til å gjøre nye inngrep, sier han.

Noen kommuner har satt frivillige mål om å bli arealnøytrale. Det betyr at hvis noen skal bygge ned natur, må et annet område tilbakeføres og eventuelt restaureres. Dette er en måte å stagge nedbygging på.

• Les også: Miljøorganisasjon: – Mange ganger ofres naturen på økonomiens og arbeidsplassenes alter

– All natur finnes i en kommune

Vigdis Vandvik er enig i at vi trenger å se på arealpolitikken. Hun er professor ved Universitet i Bergen og senterleder ved CeSAM senter for bærekraftig arealbruk.

Kommunene er under stort press for å bygge ned natur, mener hun.

– Ny industri og energiutbygging, veier, hytter og boligfelt. Arbeidsplasser og boområder er viktige, de gir penger i kassa og tilflytning til kommunen. Ofte står det også ressurssterke interesser bak utbyggingsplaner, sier Vandvik, som har fulgt forhandlingene om avtalen som observatør for Naturpanelet.

Naturens interesser står mye svakere og trekker ofte de tkorteste strået, sier Vandvik.

– Resultatet blir bit-for-bit-nedbygging av den verdifulle norske naturen. Ingen står opp om morgenen med et brennende engasjement for å utrydde arter, men det blir allikevel resultatet.

90 prosent av artene på den norske rødlista trues av arealendringer. 56 prosent, eller 1.552 arter, er truet av arealendring som handler spesifikt om utbygging eller utvinning, ifølge Artsdatabanken.

30 prosent vern

Et av målene i den nye naturavtalen er at 30 prosent av landområder, ferskvann, kyst og hav skal vernes eller ha en form for bevaring innen 2030.

Det er et globalt mål og betyr ikke at det må gjelde innenfor hvert land sine grenser, forteller Vigdis Vandvik.

– Det kan jo være at 30 prosent vern er vanskelig å få til i Luxembourg, for eksempel.

Det betyr ikke at Norge kan slappe av her, mener hun.

– Tvert imot. Nettopp fordi det er globale mål og ikke nasjonale, så kan det være vi må gjøre mer. Vi har god råd, store landområder, og vi har veldig mye verdifull natur i Norge.

Mest vern i fjellområder

Det nye målet om vern sier at det skal være fokus på områder som er viktige for naturmangfold, områdene skal være økologisk representative og godt sammenkoblede. Verden skal for eksempel ikke bare verne ørken.

Norge har så langt vernet 17 prosent av landarealene, 27 prosent om man tar med Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen.

Vernet er ulikt fordelt på typer av natur. Vi har for eksempel vernet mye fjell, men lite skog. Vernet er dermed ikke representativt, ifølge Miljøstatus.

– Vi skal ikke bare verne det som er langt unna. Norge er faktisk et godt eksempel på hvordan vi ikke skal ha det lenger, ifølge denne avtalen, sier Vandvik.

– En del viktige naturtyper er underrepresentert, for eksempel skog. Bare fem prosent av skogen er vernet, mens 40 prosent av de truede artene våre finnes i skog. De er spesielt knyttet til gammelskogen, den trenger mer vern, fortsetter hun.

Lite havvern

Dag O. Hessen er enig i at vernet må bli mer representativt.

– Det meste av vernet vårt er ikke-produktivt høyfjell. Det er jo bra at det vernes også. Men vern av produktiv skog, våtmarker og deltaområder er også viktig. Mange av de mest produktive områdene er de som er mest nedbygget og også mest truet.

Norge har spesielt lite havvern. 3,6 prosent av kyst- og havområdene er vernet ifølge Miljøstatus.

– Norge må være mer offensiv når det gjelder marint vern, mener Hessen.

Restaurering

LES OGSÅ

Forskere mener naturen selv er best til å bekjempe uønskede arter

Et annet mål i avtalen er at verden skal være i gang med å restaurere av 30 prosent av forringet natur innen 2030.

Her kan Norge restaurere verdifulle våtmarker, sier Hessen. Restaurering av myrer er i gang.

– Det krever ikke veldig mye innsats eller penger, men det kan ha store økosystemeffekter.

Et annet mål handler om å få natur tilbake inn i byer og tettsteder.

Dette er et viktig mål som vil få mye å si for helse og trivsel, mener Vandvik. Det kan skje ved hjelp av restaurering.

– Det å åpne bekker inn i byene og plante trær, og gjøre om plener til natur, er former for restaurering. Vi har begynt med slike tiltak, men må steppe opp.

Hun sier det er flere fordeler med å restaurere for eksempel vassdrag i byer.

– Du får mer fugl, fisk, grønne lunger, turområder, vanndemping og flomdemping. Videre er trær i byer fantastiske for å dempe temperatur og ekstremvarme, dempe bråk og lysforurensing.

Flinke internasjonalt

Et av målene i den nye naturavtalen handler om å kutte ned på det som belønner og støtter naturskadelig praksis. Et klassisk eksempel på det i Norge er pengestøtte for å hugge og bygge skogsbilveier til utilgjengelig, marginal og gammel skog, sier Hessen.

– Sånt kan vi ikke ha.

Det ligger også i avtalen at vi skal bidra internasjonalt, og her er Norge flink, sier både Hessen og Vandvik.

– Her synes jeg synes at Norge gjør mye bra, ikke minst for bevaring av regnskog i Brasil og Indonesia. Det er veldig viktig, sier Hessen.

Samtidig er det viktig å feie for egen dør, mener forskerne.

Har betydning for trivsel

Vandvik påpeker at folk generelt er positive til at vi skal ta bedre vare på naturen. WWFs årlige spørreundersøkelse viste at rundt tre fjerdedeler synes at politikere bør gjøre mer for å stanse naturtapet.

Dag O. Hessen sier at det å ta vare på natur ikke bare er «til naturens beste», men at det også angår folks trivsel og livskvalitet.

– Både når det gjelder 100-meterskogen og villmarka der ute.

Slik planlegger verden å stoppe tapet av natur frem mot 2030