Det beste vernet mot invaderende arter – her mordersnegler (Arion lusitanicus) – er å gi naturen plass til mer biologisk mangfold, ifølge danske forskere.

Forskere mener naturen selv er best til å bekjempe uønskede arter

Dropp innsatsen for å utrydde enkelte invaderende arter. Fri natur kan løse problemet selv, forteller en rekke danske forskere.

Invaderende arter er den femte største trusselen mot biologisk mangfold, ifølge FNs miljøorganisasjon IPBES.

Men vi fokuserer for mye på det punktet, mener en rekke danske forskere.

Dels er det mange misforståelser forbundet med invaderende arter. Dels er det ikke nødvendigvis spesielt effektivt å bekjempe dem.

Bekjempelse av enkeltarter løser ikke det større problemet

Man hører om å bekjempe invaderende – også kalt invasive – arter, men det finnes en mye bedre måte å forhindre problemet på.

Ifølge forskerne bør biologisk mangfold nemlig forsvares med … biologisk mangfold.

Hvordan henger det sammen?

– Det biologiske mangfoldet rammes når vi mennesker endrer landskapet. I intakte økosystemer med rovdyr, store planteetere, skogbranner og så videre, blir de dominerende artene begrenset uansett om de kommer utenfra eller ikke, forklarer Hans Henrik Bruun, førsteamanuensis i økologi og evolusjon ved Københavns Universitet.

Invaderende arter

Invaderende, eller invasive, arter er organismer som sprer seg utenfor sine naturlige leveområder eller som utvider arealet der de finnes. Dette kan skyldes menneskelig påvirkning (for eksempel ballastvann) eller klimaendringer.

Brukes ofte om arter som har særlig stor evne til å tilpasse seg og spre seg raskt, slik som brunsneglen. De medfører da en økologisk risiko (biologisk invasjon) fordi de invaderer andre arter eller deres habitat.

Særlig fremmede arter regnes blant invaderende arter når de fortrenger andre arter, krysser seg med stedegne arter, medfører sykdom eller parasittisme eller når de endrer strukturen på naturtyper. Da kan de påvirke økosystemer eller habitat og skade det biologiske mangfoldet.

Kilde: SNL

Politisk symptombehandling

En potensielt dominerende art nyter altså godt av et menneskedominert landskap.

Et eksempel er den invaderende plantearten beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia):

– Hvis man slapp ut beiskambrosia midt i Amazonas, selv flere ganger, ville den ikke klare seg så godt, men den har hatt stor suksess i oppdyrkede områder, forklarer Tom Gilbert, professor ved Københavns Universitets Globe Institut.

I en ny studie har han kartlagt beiskambrosias invasjon av Europa gjennom 200 år.

Dominerende arter, også de invaderende, ville ikke gjøre mye skade hvis det ikke var for landbruk, skogbruk, jakt, fiske, klimaendringer og forurensning.

Så kamp mot invaderende arter er bare symptombehandling.

– Det er bekvemt, blant annet politisk, å rette oppmerksomhet mot én art, men de invaderende artene lever fett på de endringene vi mennesker står for, sier Hans Henrik Bruun.

«Frimerke-forvaltning» fokuserer på for små områder

Rasmus Ejrnæs, seniorforsker i naturvern ved Aarhus Universitet, er enig i at et fokus på enkeltarter og små områder er for snevert:

– Man kunne kalle det 'frimerke-forvaltning' når man prøver å beskytte små områder uten en generell innsats for å gi plass til naturen. Det er litt som å gi det biologiske mangfoldet kunstig åndedrett: Det løser ikke det underliggende problemet, forklarer han.

Når naturen får plass, kan den kontrollere dominerende arter.

Det gjør den ved å fylle en rekke nisjer, så det er mindre plass til dem, men også gjennom naturlige forstyrrelser som oversvømmelser, brann, beite og lignende.

Det er enklere å forebygge enn å bekjempe

Men la oss nå si at en eksotisk art virkelig er et problem for det biologiske mangfoldet.

Hva kan man gjøre da?

– Det gir bare mening å bekjempe invaderende arter hvis de truer det biologiske mangfoldet, og hvis de først er så vanlige at de gjør det, er det vanskelig å bekjempe dem, forklarer Beate Strandberg, seniorforsker ved Aarhus Universitets Institut for Ecoscience.

Det skyldes blant annet at bekjempelsen i seg selv kan gå utover det biologiske mangfoldet.

Forskerne nevner som eksempel arbeidet med å fjerne planten rynkerose (Rosa rugosa) i Nord-Sjælland ved oppgraving.

Noen ganger lever det sjeldne arter der rosen vokser, og i dette tilfellet rammet det den rødlistede plantearten huldrenøkkel (Botrychium matricariifolium).

– Vi har en uvane med å tenke at natur er noe vi dyrker, men det er en nesten umenneskelig oppgave å dyrke fram de sjeldne artene og bekjempe de som er dominerende, påpeker Ejrnæs.

Skaden har ofte allerede skjedd når en art har blitt dominerende. Det er imidlertid mulig å begrense antallet arter som importeres ved å regulere handelen av eksotiske arter og måten transport med skip, fly og tog foregår på.

Det kan ha en betydelig effekt.

– Forebyggelse er avgjørende i kampen mot invaderende arter, sier Strandberg.

Vi mennesker må slippet kontrollen og stole på at naturen finner balansen, mener forskere.

Ikke bare invaderende arter som truer

En del fremmede arter blir bekjempet mer fordi de plager mennesker enn fordi de truer det biologiske mangfoldet.

En art er nemlig bare invaderende, eller invasiv, hvis mennesker innfører dem til et nytt geografisk område, der en sprer seg raskt og truer hjemmehørende arter.

De er ikke tilpasset sitt nye økosystem, men det økosystemet er heller ikke tilpasset dem.

Også lokale arter kan bli dominerende.

– Man kan for eksempel nevne mårhunden, en invaderende art som er en trussel mot fugler, men det kan reven også, forklarer Rasmus Ejrnæs.

Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) levde opprinnelig bare i Øst-Asia, men ble på 1900-tallet importert til Sovjetunionen, der den har spredt seg.

Invaderende = plagsom for mennesker

Mange eksotiske arter blir aldri invaderende fordi de ikke utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet og heller ikke plager oss mennesker.

– Eksotiske arter blir ofte først stemplet som invaderende når de er til besvær for oss mennesker, sier Tom Gilbert.

Nettopp beiskambrosia, som han har studert, truer ikke det biologiske mangfoldet siden den opptrer mest som ugress i åkrer.

Den utgjør imidlertid et helseproblem fordi den inneholder et allergen.

Til syvende og sist er den beste måten å bekjempe invaderende arter å gi naturen plass til å ta kampen for oss.

– Å beskytte det biologiske mangfoldet krever at vi tør å slippe kontrollen. Det kan være vanskelig, men er mye mer effektivt enn å rette fokuset vår mot uønskede arter, sier Rasmus Ejrnæs.

Trusler mot biologisk mangfold

IPBES-rapporten peker på de fem største truslene mot biologisk mangfold:

  1. Landbruk og skogbruk
  2. Utnyttelse av dyr og planter
  3. Klimaendringer
  4. Forurensning
  5. Invaderende arter.

Men de to første har mye større effekt enn de andre.

Kilder: Hans Henrik Bruun, IPBES, Science Advances

Referanser:

Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. IPBES, 2019.

Vanessa C. Bieker, Tom Gilbert mfl.: Uncovering the genomic basis of an extraordinary plant invasion. Science Advances, 2022. DOI: 10.1126/sciadv.abo5115

Pedro Jaureguiberry mfl.: The direct drivers of recent global anthropogenic biodiversity loss. Science Advances, 2022. DOI: 10.1126/sciadv.abm9982

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS