På Karmøy ble et veiprosjekt først stoppet av den forrige regjeringen blant annet fordi veien skal gå over hekkeområdene til hubroen. Ifølge Artsdatabanken er hubroen sterkt truet. Etter ny behandling under dagens regjering ble prosjektet likevel godkjent fordi samfunnsnytten av den nye veien veide tyngst. Dette bildet er fra Rogaland. (Ilustrasjonsfoto: Roy Mangersnes/NN/Samfoto)
På Karmøy ble et veiprosjekt først stoppet av den forrige regjeringen blant annet fordi veien skal gå over hekkeområdene til hubroen. Ifølge Artsdatabanken er hubroen sterkt truet. Etter ny behandling under dagens regjering ble prosjektet likevel godkjent fordi samfunnsnytten av den nye veien veide tyngst. Dette bildet er fra Rogaland. (Ilustrasjonsfoto: Roy Mangersnes/NN/Samfoto)

Miljøorganisasjon:
– Mange ganger ofres naturen på økonomiens og arbeidsplassenes alter

Rapporten fra FNs naturpanel slår alarm om naturens tilstand i verden, men Norge går feil vei i bevaring av naturen, mener miljøorganisasjonen Sabima.

Publisert

– Regjeringen har på flere punkter gjort det motsatte av det Naturpanelet anbefaler. Systemene er ikke gode nok for å sikre naturmangfoldet, sier generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

Naturpanelet understreker at menneskenes intensive bruk av kloden er en viktig årsak til at arter og naturtyper forsvinner. Det blir stadig mindre uberørt natur igjen.

Biologen Steel jobber for å ta vare på en mangfoldig natur i Norge. Han mener Norge beveger seg i motsatt retning av anbefalingene i en ny rapport fra FNs naturpanel.

Der er helhetlig planlegging for en mer bærekraftig bruk av områder til lands og til vanns en viktig anbefaling.

– Jeg vil kalle det kortsiktig å bygge veier framfor å gjøre noe med naturtapet som Naturpanelet peker på, sier Steel til forskning.no.

Utbygging truer

Sabima mener at regjeringen har liberalisert utbygging på bekostning av naturen. Naturen blir ofte taperen når en kommune vil bygge en vei, et hyttefelt eller utvikle industri.

– Mange ganger ofres naturen på økonomiens og arbeidsplassenes alter, sier Steel.

– Jeg er ikke enig i det, sier statssekretær Lars Jacob Hiim fra Høyre i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Men du har selvfølgelig noen tilfeller der det er vanskelige avveininger, sier Hiim til forskning.no.

– Det handler om lokale arbeidsplasser, vekst, samferdsel eller andre viktige samfunnshensyn.

Regjeringen gjør ikke nok for å sikre norsk natur, mener Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima. (Foto: Joakim Kleven)
Regjeringen gjør ikke nok for å sikre norsk natur, mener Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima. (Foto: Joakim Kleven)

85 prosent av våtmarkene i verden er borte

Naturpanelet er opptatt av hvordan myndighetene skal ta vare på de forskjellige naturtypene som finnes her i verden. Dette vil bidra til å ta vare på naturmangfoldet, som FN-rapporten mener er i stor fare.

Hele én million av åtte millioner arter står i fare for å dø ut. Det er blant annet fordi leveområdene til mange av disse artene er i fare. For eksempel er 85 prosent av våtmarkene i verden allerede borte, ifølge rapporten.

– Arealendringer er den primære trusselen, sier Gro Sandkjær Hanssen til forskning.no.

Hanssen er forsker ved Oslomet og har spesialisert seg på blant annet statlig og lokal styring og forvaltning.

Forskning.no har bedt henne om å se på den nye rapporten fra FNs naturpanel.

– Der man endrer uberørt natur til noe annet, det er der trusselen ligger, sier hun.

Loven sikrer ikke naturen godt nok

I Norge er det plan- og bygningsloven som skal sørge for at naturmangfoldet blir tatt hensyn til når det for eksempel skal bygges veier.

Hanssen har ledet Evaplan, arbeidet med å evaluere plan- og bygningsloven fra 2008. Forskergruppa har blant annet kommet fram til at loven bør forbedres for å sørge for at naturmangfoldet i Norge blir tatt godt nok vare på.

Hun forklarer at plan- og bygningsloven fra 2008 er en såkalt koblingslov. Dette betyr at loven kobler sammen over 20 forskjellige lover som må tas hensyn til når det skal bygges ut et sted.

Dette kan for eksempel være klimaloven, viltloven, skogbruksloven og naturmangfoldloven. Disse lovene skal veies opp mot hverandre i en fullstendig vurdering.

Men lovene stiller ikke på lik linje når det skal gjennomføres en konkret plansak, for eksempel boligutbygging.

På grunn av formuleringer i lovene vil noen hensyn veie tyngre enn andre.

– Vi mener at naturmangfoldet har et svakt rettsvern, sier Hanssen.

Anbefaler lovendring

Slik det er nå, åpner loven for at hensynet til naturen kan sees bort fra i kommunale planer, ifølge Hanssen.

– Vi anbefaler at naturmangfoldloven skal styrkes, så hensynet til naturverdier veier tyngre når planene skal vedtas.

Regjeringen skal vurdere om det er behov for å gjøre endringer i regelverket, forteller statssekretær Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Innsigelser, sier du?

Kommunene har mye ansvar for å ta hensyn til naturmangfoldet.

Men det finnes også noen som skal sikre at kommunene gjør den jobben.

Sikkerhetsventilen ligger hos statens representant, fylkesmannen.

Hvis en plan som er vedtatt i kommunen ikke stemmer overens med nasjonale eller mer lokale interesser som for eksempel naturvern, kan fagpersoner på fylkesmannens kontor si fra.

Dette kalles en innsigelse, og gjør at fylkesmannen og kommunen må bli enige om hvordan kommunen skal ta de hensynene i planen som trengs.

Hvis de ikke blir enige, må Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjøre saken.

Et eksempel er en fylkesvei på Karmøy som skal bygges over truet natur, ifølge NRK.

Fylkesmannen protesterte og prosjektet ble først stoppet under forrige regjering. Men det ble godkjent etter ny behandling hos dagens regjering.

Hvis fylkesmannen heller ikke kan steppe inn, så er det en tendens til at naturmangfoldet taper mot lokale hensyn.

Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved Oslomet

Strammet opp fylkesmennene

I 2014 kom det nye retningslinjer fra regjeringen som sa at det skulle strammes inn på innsigelser og at hensynet til lokal styring skulle vektlegges, ifølge en rapport som Riksrevisjonen ga ut i år.

– Det var fordi vi før 2013 fikk veldig mange klager fra kommunene, sier Hiim.

Han viser til en undersøkelse utført for KS, der fylkesmennene og andre myndigheter sier at de til dels bruker innsigelse for å komme i dialog med kommunen.

Forfatterne av rapporten mener det er problematisk fordi innsigelser da kan brukes til å presse kommunen til å ta hensyn til planfaglige råd.

Færre protester

Både fylkesmennene, fylkeskommunene og 18 statlige fagetater kan komme med innsigelser i plansaker.

Etter endringen kommer de med færre innsigelser til kommunenes planer.

En fylkesmann som lot være, er Lars Sponheim i Hordaland. I fylket hans er det strid om industri i et naturområde.

Fagmiljøet hos fylkesmannen mente Øksnesmarka «må klassifiseres som et naturområde av nasjonal verdi» og var uenig i at det skulle være næringsområde der, skriver Bergens Tidende.

Men fylkesmannen kom til slutt likevel ikke med innsigelse til kommuneplanen som nå har blitt vedtatt i kommunestyret i Austrheim, melder avisa Strilen.

– Du har selvfølgelig noen tilfeller der det er vanskelige avveininger. Det handler om lokale arbeidsplasser, vekst, samferdsel eller andre viktige samfunnshensyn, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (Foto: Torbjørn Tandberg)
– Du har selvfølgelig noen tilfeller der det er vanskelige avveininger. Det handler om lokale arbeidsplasser, vekst, samferdsel eller andre viktige samfunnshensyn, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (Foto: Torbjørn Tandberg)

Advarer mot nytt system

Tross færre innsigelser enn før støtter dagens regjering ifølge Riksrevisjonen likevel en lavere andel av innsigelsene. Selv om de er bedre begrunnet.

Riksrevisjonen advarer mot å stramme inn for mye, fordi dette kan føre til at interessene innsigelsene skal passe på, ikke blir ivaretatt.

De nye retningslinjene kan ha hatt uheldige konsekvenser, mener forsker Hanssen.

– Dette er en svekkelse av hele systemet, sier hun.

Evaplan-forskningen er blant annet basert på intervjuer med ulike fylkesmannsembeter, spørreskjemaer til plansjefene i alle kommunene, studier av flere enkeltkommuner og rapporterte tall om innsigelser fra kommunene.

– Vi har indikasjoner på at fylkesmenn nå holder igjen innsigelser de ellers ville kommet med på faglig grunnlag, sier Hanssen.

Regjeringen vurderer justeringer

Regjeringen skal vurdere om de bør gjøre justeringer, svarer statssekretær Hiim.

Han sier regjeringen vil at fylkesmennene først og fremst skal komme fram til løsninger lokalt med kommunene.

– Vi synes fylkesmannen i mange tilfeller like gjerne må være en veileder heller enn å bruke innsigelser som ofte lager litt konflikter. Men innsigelsene skal selvsagt være der som en sikkerhetsventil, sier Hiim.

– Jeg synes ikke det er et mål på om arealforvaltningen er god at det kommer mange innsigelser.

Kommunene tester grenser

Fylkesmennene har som oppgave å vurdere faglig, men de tenker også strategisk når de holder igjen innsigelsene, forklarer Hanssen.

Sakene som blir sendt inn til departementet er mer alvorlige enn før, fordi hvis fylkesmennene taper der, er de redde for at dette skal føre til samme utfall i lignende saker, forteller hun.

Regjeringen prioriterer i større grad hensynet til lokalt selvstyre enn naturmangfold også i disse alvorlige sakene, mener Hansen.

– Vi ser også at kommunene pusher grensene mer enn før. Det de visste ville bli slått ned på av fylkesmannen før, blir kanskje ikke slått ned på nå.

– Hvis fylkesmannen heller ikke kan steppe inn, så er det en tendens til at naturmangfoldet taper mot lokale hensyn, sier Hanssen.

– Ministeren overkjører fylkesmannen

Christian Steel i Sabima er heller ikke fornøyd med endringene i systemet.

– Fylkesmannen har en lovpålagt plikt til å passe på nasjonale interesser, som truete arter og naturtyper. Når regjeringen pålegger fylkesmennene å blande seg mindre, blir det som om politiet skal se gjennom fingrene med fartsovertredelser. Det går jo ikke. Da må man heller endre loven.

Steel mener noen kommuner går «bananas» når de får bestemme selv. Han bruker veibyggingen på Karmøy som eksempel.

– Fylkesmannen har sagt nei til omkjøringsveien på Karmøy før. Når det kommer ny regjering, prøver kommunen seg igjen. Fylkesmannen nedlegger innsigelse igjen. Men kommunalminister Monica Mæland sier at det er greit og overkjører fylkesmannen.

– Der måtte noen naturhensyn vike, innrømmer statssekretær Hiim.

– Her var det betydelige ønsker om å få til en god samferdselsløsning på Karmøy. De alternativene som fylkesmannen pekte på, løste ikke de lokale behovene.

Hemmelige prosesser

Etter at Sivilombudsmannen også kom med kritikk, behandlet departementet saken på ny, kan vi lese på regjeringens nettsider. Men landet på samme konklusjon som før.

– Det går gal vei. Fylkesmannen må gjenreises om vi skal følge opp budskapene fra Naturpanelet, sier Steel.

Fylkesmennene har også mulighet til å selv å behandle ferdig innsigelser som har kommet fra deres egne fagpersoner, uten at noen utenfor vet akkurat hvordan de gjorde det. De kan for eksempel holde møter med kommunen og de som har kommet med innsigelsen.

Plan- og bygningsloven stiller krav om åpenhet og forutsigbarhet rundt arbeidet med planer, men disse møtene blir ikke godt dokumentert, ifølge Riksrevisjonen.

– Der har vi forbedringspotensial, sier statssekretær Hiim.