Grisen kommuniserer veldig tydelig, ifølge bonde Arne Elias Østerås.
Grisen kommuniserer veldig tydelig, ifølge bonde Arne Elias Østerås.

Halvparten av oss forstår hva dyr føler

Vi forstår griser best. Til og med bedre enn mennesker. Det synes ikke bonde Arne Elias Østerås er noe rart.

Dyr er glade, fornøyde, redde og sinte. Akkurat som oss.

Dyr uttrykker følelsene sine gjennom vrinsk, grynt, mæ og mø.

Forstår vi dem? Skjønner vi om den 600 kilo beitende kua vi treffer på, er irritert eller likegyldig?

Forskere har nå funnet ut hvor godt vi mennesker forstår dyr rundt oss.

De brukte lyder fra seks ulike dyr. Det var tam gris og villgris, tam hest og villhest, geit og ku.

Lydopptakene var gjort i ulike situasjoner. Når dyrene får mat eller er sammen med andre dyr, lager de glade og fornøyde vrinsk eller grynt. Når de er sultne, krangler eller står alene lenge, kommer de med sinte og misfornøyde lyder.

Forskerne fra Sveits og Danmark sjekket at hjerterytmen og atferden til dyrene stemte overens med lydene de lagde.

Så rekrutterte de deltakere til studien. Mer enn 1.000 personer fra 48 ulike land deltok.

216 dyrelyder

Deltakerne fikk høre lyder fra mer enn 50 ulike dyr. De fikk ikke vite hvilke dyr de hørte på, men de kunne lytte til de 216 gryntene, vrinskene, rautene og mekringene så mange ganger de ville.

De fikk også høre opptak av menneskelyder. Skuespillere sa ord og setninger uten mening, men med samme toneleie og følelser som i dyreopptakene.

Så måtte deltakerne svare på spørsmål til hvert lydklipp.

Var dyret fornøyd eller misfornøyd? Rolig eller opphisset?

54 prosent av deltakerne klarte å sette riktig følelse på dyrelydene. Med det var forskjeller mellom dyrene.

Det var lettest for deltakerne å avgjøre grisenes humør. Faktisk forsto de griser bedre enn mennesker.

– Lett å forstå griser

59 prosent forsto om grisene var fornøyde eller misfornøyde.

55 prosent klarte det samme på lydopptakene av mennesker.

Det synes ikke grisebonde Arne Elias Østerås er noe rart. På gården i Stange kommune har han 100 purker og opptil 1.000 griser i ulike aldre.

– Det er lett å forstå griser. De er veldig tydelige i sin kommunikasjon, sier Østerås til forskning.no.

Når de små grisene til Østerås leker i høyet, grynter de rolig.

Grisene er vanedyr og flokkdyr. Om bonden går inn i fjøset om kvelden på et uvanlig tidspunkt, kan de bli skremt.

– Da kommer det høye boffelyder. De varsler flokken sin, sier Østerås.

Stort sett er høyere lyder fra grisen signal på at noe ikke er greit.

– Å høre på mødrene kommunisere med ungene sine, er den flotte opplevelsen i fjøset. Da kommer det gode, lave koselyder, sier Østerås.

Negativ eller positiv?

Deltakerne i den amerikanske studien skulle også avgjøre om dyrelyden var positivt eller negativt ladet. Her var det større forskjell mellom dyrene.

Det var lettest å forstå om menneskelyder var positive eller negative. Det klarte 68 prosent av deltakerne.

Nesten like mange skjønte om vrinsket til tamme hester var positivt eller negativt.

Også griselyder klarte de å forstå riktig. Geiter gikk også greit.

Men deltakerne bommet oftere på kuer og villhester.

De aller fleste mennesker har ikke hørt lyden til villhester. Derfor er det ikke noe rart i at de skåret dårligere på disse, skriver forskerne i studien.

Den samme forklaringen gjelder ikke for kuer. De treffer vi oftere på.

De som deltok i studien, var ikke veldig gode på å forstå kulyder. Er møet uttrykk for vennlig interesse eller pell deg vekk?
De som deltok i studien, var ikke veldig gode på å forstå kulyder. Er møet uttrykk for vennlig interesse eller pell deg vekk?

Yngre folk gjorde det best

Noen av deltakerne gjorde det bedre enn andre.

Yngre deltakere vurderte dyrelydene mer korrekt enn de eldre.

De som jobbet med dyr, skåret naturlig nok best – men ikke så mye bedre.

Tidligere studier på dette feltet har vist at kvinner forstår dyrene bedre enn menn. Det fant ikke forskerne i denne studien. Heller ikke de med barn, var bedre på å forstå dyr.

Deltakerne gikk gjennom et spørreskjema om personlighet før de startet lyttingen på dyr. De som skåret høyt på empati, forsto dyrelydene bedre.

Forskerne peker på at noen av lydklippene var veldig korte. Det kan ha gjort det ekstra vanskelig for deltakerne.

Fordel å gjenkjenne sinte dyr

Jenna Congdon er forsker på dyreadferd ved Concordia University of Edmonton i USA. Hun deltok ikke selv i studien, men kommenterer den i tidsskriftet Science.

Congdon synes studien er spennende. Den viser at selv om mennesker og dyr er forskjellige, er det fortsatt likhetstrekk mellom hvordan vi uttrykker oss.

– Vi snakker ikke samme språk, men vi forstår de mest grunnleggende tingene, sier hun til Science.

Forskerne bak studien mener at evnen til å forstå dyrelyder har blitt bevart gjennom evolusjonen.

Det har vært en fordel for dyr og mennesker å skjønne om andre dyr i nærheten er rasende eller fornøyde.

Referanse:

Jasmin Sowerby Greenall m.fl.: Age, empathy, familiarity, domestication and call features enhance human perception of animal emotion expressions. Royal Society Open Science, desember 2022.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS