19. desember ble verden enige om en ny avtale for å bevare naturen.

Ved siden av klimaproblemene har forskere gjort det klart at naturen er sterkt presset. Det holder ikke å stagge klimaendringer, vi må også stanse tapet av natur.

I 2010 undertegnet de fleste land en avtale om å ta vare på det biologiske mangfoldet kalt Aichi-målene. Den var inndelt i 20 mål som skulle fullføres innen 2020.

Det gikk ikke så bra. Ved utgangen av tiåret var ingen av målene fullt oppnådd.

Nå har partene fått på plass en ny naturavtale som skal gjelde fram til 2030.

Vil det gå bedre denne gangen?

LES OGSÅ

Ofte billigere for nettbutikker å kaste varer som kommer i retur enn å selge dem på nytt

30 prosent vern

Den nye naturavtalen sier blant annet at 30 prosent av klodens land- og havområder skal vernes eller bevares innen 2030. Det gjelder spesielt områder som er viktige for biodiversitet.

Videre skal 30 prosent av ødelagte naturområder være under restaurering. Det kan for eksempel være å restaurere tareskog, å gjøre skog «villere» igjen eller å bedre tilstanden til en innsjø.

Landene ble også enige om mål når det gjelder finans.

• Land skal kartlegge sine naturskadelige insentiver og subsidier, og deretter skal slike insentiver kuttes med 500 milliarder dollar årlig globalt innen 2030.
• Videre skal 200 milliarder dollar årlig mobilisereres til biodiversitetstiltak fra alle kilder innen 2030. Det inkluderer 30 milliarder årlig fra rike land til fattige land.

– Viktig

Den nye avtalen skal sette kursen fram mot 2030.

– Folk har ofte snakket om det som en «Parisavtale for naturen», sier professor og planteøkolog Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen.

Hun tror avtalen vil bli veldig viktig for hvordan vi snakker om og jobber med å ta vare på natur framover. 30 prosent vern er bare et av punktene, og det er mye annet som kanskje er vel så viktig i avtalen, synes hun.

Naturavtalen er en avtale mellom partene som har tilsluttet seg Konvensjonen om biologisk mangfold. 196 land har ratifisert konvensjonen.

Det holdes jevnlig naturtoppmøter mellom landene som har undertegnet konvensjonen, de ligner klimatoppmøtene.

1800 alternative formuleringer

Det seneste naturtoppmøtet skulle egentlig holdes i Kunming i Kina i 2020, men ble utsatt på grunn av Covid-19 pandemien. Møtet ble avsluttet Montreal i Canada.

Forberedelsene har pågått lenge. Men det er mange som skal bli enige.

– Det har vært ganske stort stress inn mot dette møtet fordi det har vært utrolig mye uenighet, sier Vandvik.

Selve avtalen er nå på nette sju sider, men da forhandlinger pågikk i sommer, var det et uleselig dokument med 1.800 parenteser med alternative formuleringer, forteller hun.

Vandvik var til stede under forhandlingene i Montreal og har fulgt med digitalt. Hun sitter i FNs naturpanel, et panel som fungerer omtrent som FNs klimapanel, men som samler kunnskap om natur istedenfor klima.

Den første hovedrapporten fra naturpanelet kom ut i 2019.

Rapporten sa at naturmangfoldet på jorden trues. Biologiske samfunn blir likere hverandre.

I gjennomsnitt er en fjerdedel av arter som er kartlagt i ulike plante- og dyregrupper, truet av utryddelse.

Årsaken til at naturmangfoldet trues, er først og fremst at mennesker bruker mye areal, deretter at vi høster, jakter og fisker for mye. Mennesker har nå endret 75 prosent av landjorden. 66 prosent av havet er påvirket.

Natur skal inn i all arealplanlegging

Det er mye som er bra med den nye avtalen, synes Vandvik. Det er også noen ting som kunne vært bedre.

Avtalen består av fire overordnede mål og 23 delmål. Vandvik forteller hvordan målene er bygget opp.

De fire første delmålene handler om hva vi skal ta vare på, sier hun.

– Det første målet er utrolig radikalt. Det sier at hensyn til natur skal inn i all arealplanlegging, sier Vandvik.

Det neste målene sier at 30 prosent av naturen skal vernes. I disse områdene skal man ta mer hensyn til natur enn andre ting.

– Vilt ambisiøst

Foreløpig er 17 prosent av landområdene og 10 prosent av havområdene vernet, ifølge Convention on Biological Diversity. Det tilsvarer faktisk en av målsetningene som ble bestemt i den forrige naturavtalen, Aichi-målene.

Men andre deler av målet ble ikke fullt oppnådd, som hva slags områder som ble valgt ut og hvordan de ble forvaltet.

Vandvik tror det er mulig å øke andelen til 30 prosent.

30 til 50 prosent vern ble anbefalt i en rapport fra FNs klimapanel i fjor. Dette er ett av flere eksempler på at vitenskapen er tatt til følge i den nye avtalen, ifølge Vandvik.

Videre skal 30 prosent av ødelagt natur restaureres. Det fjerde målet sier at vi skal slutte å utrydde arter.

– Det er helt vilt ambisiøse mål. Det avtalen gjør med disse fire målene, er at den snur alt på hodet og sier at istedenfor at vi skal tenke på natur og vern som noe som skal skje «der ute», som bare angår de aller mest verdifulle naturområdene, så skal vi ta naturhensyn i alt vi gjør.

Hva vi skal slutte med

De fire neste delmålene handler om hva vi skal slutte med og få kontroll på, sier Vandvik.

Vi skal slutte med overhøsting av ville arter og med overfiske.

– Vi skal redusere introduksjon av fremmede arter med over halvparten. Vi skal halvere problemer knyttet til forurensing fra overgjødsling, sprøytemidler og miljøgifter, og vi skal få kontroll på klimaendringene.

Disse målene tar for seg de store drivkreftene bak tap av natur som er utredet av naturpanelet: Høsting, fremmede arter, forurensning og klimaendringer. I tillegg er den viktigste årsaken, arealendringer, dekket opp av de fire første målene.

LES OGSÅ

Vil fremtidens geologer se at det skjedde noe dramatisk på jorden fra 1950?

Penger fra verdifulle oppdagelser skal deles

De fem neste målene handler om hvordan vi likevel skal klare å møte menneskehetens behov og hvordan godene skal deles, sier Vandvik.

Flere mål handler om at landbruk, skogbruk og fiske skal være bærekraftig, slik at naturens goder sikres for fremtidens generasjoner.

Man skal beholde og forbedre naturens bidrag til mennesker, som pollinering, rent vann og beskyttelse mot naturkatastrofer.

Det er også et mål om å bringe naturen tilbake inn i byer. Trær i byer kan dempe ekstrem varme, flom og bråk.

- Trær byr på leveområder for fugl og insekter, og dermed fuglekvitter og biesurr for oss.

Videre er det et mål om at man skal dele på genetiske goder. Det handler for eksempel om at dersom et viktig stoff oppdages i en plante, kan landet som huser planten, få noe igjen for det.

– Det er kjempeviktig for utviklingslandene, sier Vandvik.

Et eksempel er ciklosporin, som er en viktig medisin ved organtransplantasjon fordi det hindrer frastøting.

– Den har blitt utviklet basert på en sopp fra Hardangervidda, sier Vandvik.

– Men verken eidfjordingene eller Norge har fått noe som helst av verdien som medisinen har generert. Det er det legemiddelselskapet som har fått. Med den nye avtalen vil lokalbefolkningen og landene sikres at de får sin andel av inntekter eller goder.

Gjennomføring

De ti siste målene handler om mekanismer for gjennomføring av avtalen, sier Vandvik.

– Det er utrolig viktig. Fine mål har vi prøvd før. Aichi-målene var kjempefine, men vi har ikke klart å oppfylle et eneste av dem, hverken i Norge eller internasjonalt.

De siste målene sier blant annet at vi skal ta naturhensyn i alle samfunnsprosesser.

De handler om finansiering, åpenhet i finansstrømmer og at beslutningsprosesser skal være inkluderende. Urfolks kultur og rettigheter skal respekteres, og det skal sikres likestilling i gjennomføring av avtalen.

Ingen krangel om det vitenskapelige grunnlaget

Vandvik var i Montreal som representant for naturpanelet. Hun og kolleger bet seg merke i hva som ikke ble diskutert.

– Det var ingen krangling om faktagrunnlaget, det var ingen som kranglet om hvorvidt naturen er truet elle hva som er de viktigste årsaksfaktorene.

Det viser at vitenskapen har fått betydning, sier hun. Vandvik kjenner igjen mye av naturpanelets konklusjoner og anbefalinger i avtalen, også når det gjelder gjennomføringsbiten.

– Naturpanelet har vært veldig opptatt av inkludering og rettferdighet langs forskjellige akser. For eksempel har vi vært tydelige på at urfolk og lokalbefolkningens kunnskap skal tas inn i vurderingene som en kunnskapskilde.

Dette gjenspeiles i avtaleteksten.

Nord-sør-konflikter

Det er en del konkrete tall i avtalen, og det er bra, sier Vandvik.

– Samtidig var det en god del tall og datoer som forsvant i forhandlingene.

I de fire overordnede målene (ikke delmålene) refereres det til 2050, istedenfor 2030.

En annen svakhet med avtalen er at det fortsatt er en del uenighet blant landene, sier Vandvik.

– Det var en skikkelig thriller på slutten. Det skyldtes et lite opprør fra særlig Kongo og en del afrikanske land som følte at Vesten ikke hadde forpliktet seg nok til finansiering.

Det er en konflikt-trekant som handler om at rike land gjerne vil ha ambisiøse mål. Utviklingsland som huser mye av det biologiske mangfoldet, er bekymret for hva det vil gjøre med deres muligheter for utvikling.

Utviklingslandene vil ikke ha noen form for nykolonialisme hvor de må verne det meste og rike land kan ture på, sier Vandvik.

– De sier: «Dere har jo ødelagt all naturen deres, mens hos oss så er det veldig mye natur igjen, men vi trenger ressursene fra naturområdene for å utvikle oss. Hvis vi ikke får utnytte de, så vil vi at dere skal bla opp.»

Rike land går med på å betale, men da under forutsetning av at det skal være åpenhet og gode kontrollsystemer for hvor pengene går.

– En del land som ikke var helt overlappende med utviklingslandene, men som kanskje har korrupsjon som en viktig business-modell, syntes ikke at åpne data var noe særlig.

Svak på forbruk

Noe annet som er trøblete, er at avtalen er svak når det gjelder forbruk, sier Vandvik.

– Det lå inne en formulering om at vi skulle få kontroll på overforbruk. Men det var afrikanske land og en del andre veldig imot.

Formuleringen skulle egentlig være rettet mot rike land, men afrikanske land var opptatt av at mange har underforbruk. Dermed ble en formulering vanskelig å enes om.

Også Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU, savner en tydeligere målsetning om redusert forbruk i vår del av verden, sier hun i en uttalelse.

Hun savner også at det kunne ha stått klarere at vi må slutte å forbruke stadig ny natur.

– Verden – og Norge – må bli arealnøytral og naturpositiv, slik at vi får mer, og ikke mindre natur framover.

Håp

Sverdrup-Thygeson sier også at avtalen gir håp.

– Først og fremst ligger det store håpet i at så mange ulike nasjoner har klart å forene sine interesser i en avtale om å ta vare på naturen.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han synes den nye naturavtalen er god.

– Jeg synes det var på høy tid og har bare godord å si om avtalen og for så vidt Norges innsats på møtene, sier Hessen til forskning.no.

– Det er ambisiøse mål?

– Ja, det er veldig ambisiøst, og man kan vel si at i alle fall målet om 30 prosent restaurering minner om 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen, som kanskje ikke er helt realistisk, men man er nødt til å ha ambisiøse mål. Det er en slags annerkjennelse av at naturkrisen ses likeverdig som klimakrisen.

Målet om 30 prosent vern burde ikke være umulig, tror Hessen.

Selv om Aichi-målene ikke ble nådd i forrige tiår, så har det skjedd positive ting. Hessen tror vi har enda bedre mulighet for å lykkes nå.

– Det er en helt annen giv rundt dette nå. Det er ikke bare den grønne menighet som er opptatt av tap av natur, men også de som gir finansiering og annen type næringsvirksomhet.

Referanse:

Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, Convention on Biological Diversity.

LES OGSÅ

Blåhval kan spise 10 millioner biter mikroplast på en dag