Bråk og uro i skolen er et evig aktuelt tema. Ofte kan en få inntrykk av at elevenes oppførsel har endret seg til det verre.

Men det finnes lite forskning som kan støtte dette.

En ny sammenliknende studie ved Atferdssenteret tar nå for seg to skoleundersøkelser, utført med ti års mellomrom.

− Studien viser faktisk at daglige innslag av problematferd, i lærernes øyne, nesten er blitt halvert på ti år, sier Mari-Anne Sørlie, forsker ved Atferdssenteret.

Funnene publiseres i det nyeste nummeret av Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Alvorlig – og mindre alvorlig problematferd

Den første undersøkelsen fra 1998 omfattet 2876 lærere – hele ti prosent av alle lærere i grunnskoler i Norge. Den andre fra 2008 omfattet 1734 lærere på barne- og mellomtrinnet.

Funnene hviler på lærernes egne observasjoner, gjengitt på spørreskjema. Forskerne skilte mellom Alvorlig problematferd og Mindre alvorlig problematferd.

Mindre alvorlig problematferd gjelder elever som bråker, som avbryter og forstyrrer undervisningen, som distraherer medelever, som forlater plassen sin, eller som inntar en passiv rolle.

Alvorlig problematferd dreier seg om norm- og regelbrudd, alvorlige konflikter, fysiske konfrontasjoner, mobbing, stjeling og hærverk.

Positiv utvikling

− Sammenlikninger fra de to undersøkelsene vitner om en positiv utvikling over 10-årsperioden, sier Sørlie.

Selv om den gjennomsnittlige forekomsten av problematferd var omtrent den samme, fant forskerne at:

• Andelen av daglige innslag av problematferd var betydelig lavere i 2008 enn i 1998. For noen former for problematferd var omfanget nesten halvert!
• Denne positive reduksjonen gjaldt på hele skolen, både i og utenfor klasserommene.
• Den positive utviklingen gjaldt både for alvorlig problematferd og for mindre alvorlig problematferd.

Forskjellig oppfatning hos elever og lærere

I fagartikkelen har forfatterne også referanser til annen forskning, både OECDs internasjonale PISA-undersøkelser og den årlige norske Elevundersøkelsen, som begge bygger på elevenes rapporteringer.

I disse rapportene kommer det frem at elvene selv mener det er mye støy.

I enkelte undersøkelser framgår det faktisk at hele førti prosent av elevene rapporterer om bråk og uro i timene.

Samtidig rapporteres det i andre sammenhenger om bedre tilstander:

For eksempel viser det seg at i klasser der lærere er opptatt av god ledelse og der de setter tydelige faglige rammer, rapporterer elevene selv om et godt sosialt arbeidsmiljø.

Hvorfor så lite forskning?

Tross all oppmerksomheten omkring uro i den norske skolen, er det lite forskning som viser omfanget.

Én forklaring mener forskeren kan skyldes usikkerhet om hvor grensen skal trekkes mellom bråk og uro fra aktive og engasjerte elever, og kaostilstander, som gjør det vanskelig for lærere å undervise og for elever å lære.

Lærernes forventninger – og toleransegrenser – kan variere over tid, noe som kan gjøre målinger og sammenlikninger vanskelig.

Sørlie mener også at mangelen på forskning kan skyldes at mange foretrekker å forske på temaer som elevmotivasjon, selvoppfatning og trivsel, framfor å studere problematferd og disiplinproblemer i skolen.

Finnes det løsninger?

Skolen sliter altså stadig med problematferd.

− Til tross for en positiv utviklingstendens i daglig forekomst av problematferd i norske skoler, viser studien vår at det fortsatt er mange skoler og elever som sliter med mye problematferd, sier Sørlie.

− Mye tyder på at en mer systematisk innsats må til for å forebygge og redusere omfanget − både på skolens fellesområder og i det enkelte klasserom.

En studie fra 2011 viste at skoleomfattende, universelle programmer ga positive resultater, og at de mest vellykkede både var godt utformet, med basis i forskning, og grundig iverksatt.

En annen oversikt konkluderte med at en god forskningsbasert modell for god psykisk helse og positiv atferd i skolen hadde disse kjennetegnene:

• Positiv atferdsstøtte til alle elever
• En skoleomfattende tilnærming og implementering
• Ferdighetsbaserte og kompetanseutviklende tiltak
• Tiltak som var differensiert og tilpasset elevenes forutsetninger og behov
• Kompetanseutviklende og psykisk helsefremmende tiltak som ble integrert i undervisningen heller enn å bli behandlet som et eget tema.

Referanse:

Sørlie, M-A., & Ogden, T.: Mindre problematferd i grunnskolen? Lærervurderinger i et 10-års perspektiv. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(3), 190-202. 2014