Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.

– Metoden viste seg å være effektiv i å redusere depressive symptomer på tross av at kurslederne nettopp hadde gjennomgått en ukes trening i metoden, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix).
– Metoden viste seg å være effektiv i å redusere depressive symptomer på tross av at kurslederne nettopp hadde gjennomgått en ukes trening i metoden, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix).

Lavterskel-kurs hadde god effekt mot depresjon hos unge

Kursdeltakerne skulle lære seg å kontrollere, motvirke og mestre nedstemthet. Etter gjennomført behandling hadde ungdommene færre symptomer på depresjon, viser ny studie.

Publisert

Mestringskurs for ungdom (DU) er et gruppebasert kurs som bygger på kognitiv terapi. Det er beregnet på ungdom mellom 14 og 20 år, med milde eller moderate depressive symptomer.

Nå har forskere fra NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge testet effekten av lavterskeltilbudet. Funnene er publisert i en ny studie.

Kurset er utviklet av psykolog Trygve Børve. Hensikten med DU, er å lære ungdom å bedre kunne kontrollere, motvirke og mestre nedstemthet. Det behøves ikke henvisning fra lege for å delta. Kurset er allerede tilgjengelig som et lavterskeltidbud i flere kommuner.

228 deltakere

Forskerne ønsket å måle hvor hjelpsomt DU-kurset er for ungdom med depresjonssymptomer, sammenlignet med andre eller ingen tiltak.

Totalt 228 ungdommer deltok i studien. 88 prosent av ungdommene var jenter, og gjennomsnittsalderen var mellom 16 og 17 år. 133 av ungdommene fikk DU, mens de resterende 95 fikk annen type hjelp for depresjon.

Hovedmålet med studien var å undersøke effektene av kurset på depressive symptomer, men forskerne ønsket også å undersøke effekten av potensielle medvirkende variabler. Dette gjaldt negative automatiske tanker, dysfunksjonelle tankemønstre og grubling.

Ungdommene som ikke fikk kurset, ble referert videre til for eksempel psykologer, leger, skolehelsetjenesten eller lærere. Her ble hjelpen gitt som samtaler, standard behandling, medisiner eller ingen behandling. Det ble ikke satt noen begrensninger på hvilken type hjelp kontrollgruppen kunne få. Det ble avgjort ved at de mottok tilbudet som vanligvis blir gitt der de bodde.

Mindre depressive symptomer

Ungdommene som fikk DU, skåret lavere på depressive symptomer etter behandling sammenlignet med kontrollgruppen. Dette samsvarer med en tidligere studie av kurset.

Ved de andre variablene, viste DU samme tendenser som for depressive symptomer, men ingen av disse endringene var signifikante.

– Dette kan skyldes forhold ved selve tiltaket, men det kan heller ikke utelukkes at utvalget var for lite til å gi nok statistisk styrke til å avdekke slike tilleggseffekter. Fremtidige studier bør undersøke dette nærmere, sier førsteforfatter bak studien, Thormod Idsøe, seniorforsker ved NUBU.

Når et funn er signifikant, betyr det at det statistisk er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig.

Thormod Idsøe, seniorforsker ved NUBU, er førsteforfatter på en ny studie som har undersøkt effekten av et lavterskeltilbud for unge med depresjon.
Thormod Idsøe, seniorforsker ved NUBU, er førsteforfatter på en ny studie som har undersøkt effekten av et lavterskeltilbud for unge med depresjon.

– Det verdt å merke seg at mange av kurslederne var nylig opplært i DU, og metoden viste seg likevel å være effektiv i å redusere depressive symptomer på tross av at kurslederne nettopp hadde gjennomgått en ukes trening i metoden, sier Idsøe.

Behov for mer aktiv rekruttering

Studien har noen begrensninger. For eksempel kan det stilles spørsmål ved om den høye andelen av jenter i studien gjør at funnene ikke nødvendigvis kan overføres til gutter med depresjon. En annen begrensning er knyttet til rekruttering, da dette viste seg å være en utfordring. Depressive symptomer som tristhet, manglende energi og lavt selvbilde kan redusere motivasjonen for å søke hjelp eller å melde seg på kurs.

– Det er mulig at mer proaktive rekrutteringsrutiner kan bedre dette. At det ble anvendt en aktiv kontrollgruppe i studien, er en styrke, samtidig er det rimelig å forvente at effekten av tiltaket ville vært enda større dersom man hadde sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke mottok noen form for hjelp.

Likevel, DU gir en effekt i samsvar med internasjonale tiltak som bygger på samme metodikk, altså kognitiv terapi.

– Dette betyr at det nå er tilgjengelig et norsk gruppebasert lavterskeltilbud for ungdom med depressive symptomer som er dokumentert virksomt gjennom en randomisert kontrollert studie, sier Idsøe.

Skolen er en viktig arena

Selv om psykiske helsetjenester i Norge har blitt styrket de siste årene, tyder mye på at ungdom med depresjon ikke får den hjelpen de trenger. 15 til 20 prosent av norsk ungdom rapporterer at de i stor grad sliter med den psykiske helsen, men kun 16 til 17 prosent av dem har vært i kontakt med helsetjenesten på grunn av dette.

Det betyr at en relativt stor gruppe elever ikke får den hjelpen den har behov for. Det er en utfordring å nå fram til disse ungdommene. Antakelig ville man kunne komme i kontakt med flere av dem dersom hjelpetiltakene kunne etableres eller administreres nærmere ungdommene, mener Idsøe.

– Skoler er optimale arenaer i så måte, siden de gir tilgang til alle barn og unge, også dem som har hjelpebehov regelmessig og over lang tid. Fagpersoner i eller med tilknytning til skolen vil dermed kunne ha et bedre utgangspunkt for rekruttering, påpeker Idsøe.

Referanse:

Idsøe, T., Keles, S., Olseth, A. R. & Ogden, T.: "Cognitive behavioral treatment for depressed adolescents: results from a cluster randomized controlled trial of a group course". BMC Psychiatry. 22. mai 2019.