En notis fra Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
– De mest sårbare pasientene med størst behov for sammensatte tjenester må få slippe å koordinere tjenestene selv, sier helseminister Bent Høie. Lege og professor Gro Berntsen ønsker regjeringens nye satsing velkommen. (Foto: Bjørn Stuedal)
Hva er viktig for deg som skal motta helsetjenester?
Det mest grunnleggende for god samhandling er å forstå hva som er viktig for mennesket som skal motta helsetjenesten.
– Pasienter med flere behov er kasteballer i helsetjenesten. De mest sårbare pasientene med størst behov for sammensatte tjenester må få slippe å koordinere tjenestene selv, sier helseminister Bent Høie på lanseringskonferansen til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.
Pasientene som skal prioriteres i den nye helse- og sykehusplanen, er sårbare barn og unge, personer med psykiske lidelser og rusproblemer, mennesker med sammensatte behov og skrøpelige eldre.
Dette krever bedre samhandling, både internt på sykehusene og mellom sykehusene og kommunene.
Sammen med KS planlegger regjeringen å etablere 19 helsefellesskap over hele landet. Disse helsefellesskapene skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene. Helsefellesskapet gir kommunene og sykehusene en mer aktiv og forpliktende rolle.
Lege og professor Gro Berntsen har gjennom mange år studert hvordan personer med sammensatte behov mottar helsetjenestene. Hun ønsker regjeringens nye satsing velkommen.
– De fire gruppene som regjeringen har pekt på kan samles under en felles tittel: pasienter som har langvarige og komplekse behov. De skal leve med sine plager over tid. Dersom helsetjenesten ikke samordner seg - så gir vi dem en behandlingsbyrde i tillegg til de utfordringene de allerede har, understreker Berntsen.
Felles for denne pasientgruppen er at de er sårbare for rask og alvorlig forverring om de ikke får hjelp når alarmsignalene oppstår.
Les mer om satsingen på hjemmesidene til Nasjonalt senter for e-helseforskning
