Jeg stod og ventet på bussen. Plutselig var det en kombinasjon av smell og løping som gjorde at jeg nesten fikk panikk: Jeg hørte et smell, jeg så noen som sprang, og jeg tenkte: “Hva skjer nå?” Så hoppet jeg på en buss jeg egentlig ikke skulle på, bare for å komme meg bort.

Mennesker som har vært utsatt for noe traumatisk, kan oppleve traumepåminnere.

– De kan bli veldig redde. Det føles som om den forferdelige hendelsen skjer igjen, forteller psykolog og forsker Kristin Alve Glad.

Traumepåminnere er ting som minner om et tidligere traume, og som kan utløse sterke følelsesmessige reaksjoner. Dette kan for eksempel være lyder, lukter eller situasjoner.

Hvis en person opplever mange og/eller intense påminnere i hverdagen, kan det bli vanskelig å tilpasse seg livet etter traumet.

I møte med påminnere kan noen oppføre seg på måter som kanskje var hensiktsmessige under selve hendelsen, men som ikke er det nå; som å legge på sprang når de hører en høy lyd. Andre kan stivne helt eller til og med besvime.

– Svært mange av de som overlevde på Utøya var fortsatt plaget av traumepåminnere 14-15 måneder etter terrorangrepet. Dette gjelder også mange av de som ikke hadde diagnosen PTSD, altså posttraumatisk stresslidelse, forteller Glad. 

Utøya-studien

Sammen med kolleger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har Glad undersøkt hva som karakteriserer traumepåminnere.

Forskerne har også sett på om det er en sammenheng mellom det å ha den kliniske diagnosen PTSD og antall traumepåminnere man opplever i hverdagen.

På første intervjutidspunkt, 4-5 måneder etter angrepet på Utøya, ble de som overlevde spurt om hvilke former for traumepåminnere de hadde opplevd etter hendelsen.

Ved neste intervjutidspunkt, 14-15 måneder etter angrepet, ble de 285 som deltok vist en liste med de sju vanligste traumepåminnerne. De ble så bedt om å svare på hvilke av disse de hadde vært plaget av i løpet av den siste måneden, på en skala fra 1 (aldri) til 5 (svært ofte), og hvilken de synes var verst.

Flertallet opplevde traumepåminnere ett år etterpå 

Over 90 prosent av de spurte hadde opplevd minst én traumepåminner den siste måneden. En tredjedel svarte at det hadde skjedd ofte eller svært ofte.

– Vi hadde ikke ventet at så mange ville være plaget av traumepåminnere i dagliglivet over ett år etter hendelsen, sier Glad.

Den vanligste formen for påminnere var lyder, som skudd, skrik, fyrverkeri, alarmer, sirener og helikoptre. Lyd var også den påminneren de sa var mest plagsom.

Deretter fulgte situasjoner, som folkemengder, løping og AUF-møter. Mindre vanlig var visuelle og følelsesmessige påminnere. Færrest rapporterte at de var plaget av påminnere som lukt og berøring.

– Under terrorangrepet hørte alle som var til stede på Utøya skudd, og 95 prosent fortalte at de hørte skrik. Skarpe lyder kan være vanskelig å unngå, fordi det er en naturlig del av hverdagen. Det er derfor ikke overraskende at de vanligste traumepåminnerne er lyder, forklarer Glad.

Klar sammenheng mellom PTSD og traumepåminning

18 personer i undersøkelsen, det vil si cirka 6 prosent, skåret så høyt på posttraumatiske stress-symptomer at de sannsynligvis møtte kriteriene for PTSD på intervjutidspunktet. Disse personene opplevde langt flere påminnere enn de som ikke møtte kriteriene for en diagnose. Likevel kan ikke resultatene fra denne studien si noe sikkert om hvordan dette henger sammen.

– Det kan være slik at personer med PTSD har større sannsynlighet for å oppleve traumepåminnere, men det er også mulig at de har større problemer med å håndtere påminnerne, og derfor rapporterer flere slike opplevelser, forklarer Glad.

Å unngå traumepåminnere kan opprettholde symptomene

Å bli minnet om en traumatisk opplevelse er selvsagt ubehagelig. I tillegg kan personer som får sterke reaksjoner, skamme seg over at de ikke klarer å kontrollere frykten sin. De kan også få tanker som: «Er jeg i ferd med å bli gal?». De vil derfor ofte prøve å unngå slike påminnere.

– Å unngå unødvendige påminnere er helt greit, men hvis det å unngå visse situasjoner blir så krevende at det går utover livskvaliteten, bør de oppsøke profesjonell hjelp. Vi vet at unngåelse kan bidra til å opprettholde symptomer på PTSD, men at det å systematisk og gradvis utsette seg for påminnere kan redusere de sterke reaksjonene, sier psykologen.

Kunnskap om fenomenet traumepåminnere er nyttig for både overlevende og personene rundt dem, mener Glad.

– Slik kan de bedre forstå de tilsynelatende uforståelige og malplasserte reaksjonene traumeutsatte noen ganger får når de opplever traumepåminnere, sier Glad.

Kunnskap om traumet

I terapi kan man få hjelp til å håndtere traumepåminnere og bearbeide den traumatiske hendelsen.

Terapeutene bør tilegne seg så mye informasjon om traumet som mulig, slik at de kan hjelpe klientene å identifisere traumepåminnere i hverdagssituasjoner. Kanskje har ikke klientene selv forstått sammenhengen mellom traumet og de ulike traumepåminnere de plages av, særlig ikke hvis det har gått lang tid siden hendelsen. 

– Noen ganger kan bare det å innse hvor en følelse kommer fra, gjøre at følelsen blir mindre intens. Terapeuten kan også lære pasienten ulike strategier for å håndtere reaksjoner på traumepåminnere, sier Glad.

En behandlingsmåte er å utsette traumatiserte personer for traumepåminnere. Det kan gjøres ved at personer gradvis utsetter seg for ting, steder eller lyder de tidligere har unngått fordi de har fryktet at det vil utløse uhåndterlige reaksjoner og minner om traumet. 

Noen av ungdommene fra Utøya har for eksempel oppsøkt skytebaner, på eget initiativ eller sammen med en psykolog, for å venne seg til høye, skarpe lyder.

Referanse:

Glad, K. A., Jensen, T. K., Hafstad, G. S., & Dyb, G. (2016). Posttraumatic stress disorder and exposure to trauma reminders after a terrorist attack. Journal of Trauma & Dissociation, 17(4), 435-447. doi:10.1080/15299732.2015.1126777 Sammendrag