Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse - les mer.

Forskere har undersøkt over 200 morkaker som gjorde jobben sin inni livmoren til gravide kvinner. (Video: Eldrid Borgan / Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse)

Morkaken sender beskjeder til fosteret

Det viser en ny målemetode. – Morkaken betyr mye for helsen, slår forsker fast.

Publisert

Endelig er fødselen over, og mor får holde barnet sitt for første gang. Men riene er ikke slutt enda. Morkaken skal også ut.

Dette blodige organet, som henger fast i navlestrengen, er laget av babyens egne celler og har vært festet til innsiden av livmoren i ni måneder.

Nå er den ferdig med jobben sin, men dette arbeidet vet vi forbausende lite om.

Morkaken er rett og slett det dårligst forståtte organet i menneskekroppen. Det har amerikanske National Institutes of Health (NIH) slått fast.

Trond Michelsen, som forsker på det kortlevde fosterorganet, er enig i uttalelsen.

– Det skyldes jo kanskje at vi ikke har sett på morkaken som et organ og bare tenkt at det er noe som er der. At først kommer babyen, så kommer morkaken, og den kaster vi, sier forskeren og fødselslegen ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Oslo universitetssykehus.

– Men den er der av en grunn og den har gjort en viktig jobb i de månedene som har gått, slår han fast.

Undersøkt 200 morkaker

Morkaken sørger for at oksygen og næringsstoffer fra mor blir levert til fosteret og at avfallsstoffer fra fosteret blir levert tilbake til mor. Det er også kjent at både mor og foster får lide om den ikke fungerer som den skal.

Men mye av kunnskapen vi har om morkaken kommer fra forsøksdyr som sau, kaniner og marsvin. Som åpenbart ikke er helt like mennesker.

Derfor utviklet forskere ved Oslo universitetssykehus en ny metode som gjør det mulig å undersøke hvordan morkaken fungerer mens den fortsatt er aktiv.

Nå har de undersøkt over 200 morkaker som gjorde jobben sin inni livmoren til gravide kvinner.

Resultatene overrasket forskerne.

Forsker og fødselslege Trond Michelsen forsker på den livgivende morkaken.
Forsker og fødselslege Trond Michelsen forsker på den livgivende morkaken.

Beskjeder fra morkaken

En av overraskelsene kom da de undersøkte hvilke proteiner som ble skilt ut av morkaken.

– Vi fant 300 forskjellige proteiner som går fra morkaken til barnet. Mange var ukjente. Det vil kunne si en del om samspillet mellom morkake og barn, sier Michelsen.

Disse proteinene får ting til å skje i kroppen. Det er altså ikke snakk om næring. At det kortlevde organet sender ut så mange signaler, var uventet for forskerne.

Kanskje påvirker disse proteinene fra morkaken utviklingen av hjerte, hjerne, lunger eller andre organer, spekulerer Michelsen.

Kan påvirke for tidlig fødte barn

– Og i det ligger det også et spørsmål om hva som skjer når barnet blir født for tidlig. Hvis barnet blir født tre måneder for tidlig, mister da barnet tre måneder med tilførsel av disse proteinene. Og hva betyr det? spør Michelsen.

På sikt kan resultatene kanskje bety at barn som er født for tidlig, kan få tilført proteiner som de skulle ha fått fra morkaken.

Men først gjenstår det mye forskning for å forstå hva som egentlig skjer når babyen får disse stoffene.

35 kvinner som tok keisersnitt, var med i protein-studien.

Morkaken beholder sukker selv

Et annet overraskende funn var hva morkaken gjør med det viktigste næringsstoffet som mor gir til barnet, nemlig sukkeret glukose.

– Det er lett å tenke på morkaken som en sil som slipper gjennom en passe mengde næringsstoffer fra mors blod. Men det er den ikke, og det er noe av grunnen til at vi kaller det et organ. For transporten er mye mer komplisert enn det, sier Michelsen.

Det ble tydelig da forskerne målte hvor mye av sukkeret glukose som gikk inn og ut av morkaken til 179 kvinner som tok keisersnitt.

For morkaken ga slett ikke alt sukkeret den fikk videre til barnet.

– Jo mer glukose som tas opp på mors side, jo mer bruker morkaken selv. Det var overraskende for oss.

– Og jo mer glukose morkaken bruker, jo mindre bruker barnet.

Gir ikke svar på hvorfor

Målingene viste så klart at sukkeret ble fraktet fra mor til foster. Men resultatene gir et annet bilde av rollen til morkaken enn det mange har hatt.

Så hvorfor beholder morkaken, i noen tilfeller, så mye sukker selv? Det gir ikke studien svar på. Michelsen deler sine tanker om hva det kan skyldes:

– Det virker kanskje i utgangspunktet litt rart. Er det viktigere med morkaken enn med babyen? Men det er klart at i et større perspektiv er det slik at hvis morkaken ikke fungerer, da går det utover barnet også.

Blodprøver under keisersnitt

Den nye metoden åpner opp for å måle alle stoffer som går inn og ut av morkaken hos mennesker.

Det har vært vanskelig å få til før siden morkaka ligger beskyttet og utilgjengelig inni livmoren − sammen med babyen.

Løsningen var derfor å ta blodprøver under keisersnitt. Mens morkaken fortsatt er festet til både livmoren og babyen, via navlesnoren.

– Når vi åpner livmoren og tar ut barnet, så legger vi barnet på operasjonsbordet. Blodsirkulasjonen mellom morkaken og barnet er der fortsatt. Mens den pågår, tar vi blod fra blodårene i navlesnoren.

Til sammen tar forskerne blodprøver av fire forskjellige blodårer: to blodårer fra mors side og to blodårer fra fosterets side av morkaken.

Så kan forskerne måle hva som finnes i blodet og regne seg frem til hva som egentlig skjer.

En svakhet ved metoden er at målingene bare gir et øyeblikksbilde av hvordan morkaken fungerer. Og det bildet er fra slutten av svangerskapet.

Men å ta slike blodprøver av gravide kvinner tidligere i svangerskapet vil være uetisk, slår Michelsen fast.

Vil undersøke syke svangerskap

I fremtiden vil forskerne også bruke den nye metoden til å undersøke hvilken rolle morkaken spiller i «syke» svangerskap.

De har tidligere vist at morkaken kan skille ut et stoff som kan gi gravide svangerskapsforgiftning. Det har Michelsen skrevet om på Kvinnehelsebloggen på forskning.no.

Metoden kan også brukes til å forstå mer om hvordan morkaken påvirker oss senere i livet, sier Michelsen.

– Overordnet ser det ut som om det som skjer med oss i fosterlivet, betyr noe for helsa vår hele livet etterpå. Kanskje for senere generasjoner også.

STORK placenta-studien

Målet med dette forskningsprosjektet er å forstå hvordan morkaken (placenta) både styrer fosterets utvikling og mors fysiologi i svangerskapet.

Forskningsprosjektet utføres av forskningsgruppen Maternal-fetal interactions ved Oslo universitetssykehus, i samarbeid med andre forskningsmiljøer.

Forskningsgruppen har etablert metoden «4 vessel sampling,» som gjør det mulig å ta prøver for å studere dette samspillet mens morkakens blodsirkulasjon fortsatt er aktiv.

Referanser:

Trond M. Michelsen mfl.: Uteroplacental Glucose Uptake and Fetal Glucose Consumption: A Quantitative Study in Human Pregnancies, The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, mars 2019. (Sammendrag)

Ane M. Holme mfl.: The 4-vessel Sampling Approach to Integrative Studies of Human Placental Physiology In Vivo, Journal of Visualized Experiments, 2017. (Sammendrag)

Trond Michelsen mfl.: The human placental proteome secreted into the maternal and fetal circulations in normal pregnancy based on 4-vessel sampling, The FASEB journal, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1096/fj.201801193R