Hønsefrikassé testes nå ut som soldatmiddag. Frikasseen lages av økologiske høner som har gjort sitt på verpefronten.

Hønene slaktes og videreforedles hos Gårdsand i Vestfold. Etter slakt blir hver høne vakuumpakket, for så å trekke i ti timer på 85 °C og deretter fryses ned.

Forsvarets kantiner mottar de frosne høneposene. Når kjøttet er tint er det klart til å plukkes av skroget og puttes i gryta.

Forsvaret, Toten eggpakkeri, Norgesgruppen og matforskningsinstituttet Nofima står bak testen.

Ønsker å redusere matsvinnet

Det hører i dag til sjeldenhetene at det serveres høne på norske middagsbord. Hovedgrunnen er at tilberedningen tar for lang tid.

Det naturlige oppfølgingsspørsmålet er derfor: Hvordan kan hønene gjøres lettere tilgjengelig?

Det var nettopp dette spørsmålet forskerne ved Nofima stilte seg. Sammen med produsenter i Østfold utviklet de «Pinch», en slags kålruletter på pinne, med hønsekjøtt, urter og kål.

– Tanken var å selge Pinch på idrettsarrangement som alternativ til pølse. Dessverre ble det for dyrt å slakte hønene, sier senior prosjektleder Åshild Longve.

Hun har stor tro på at det er mulig å få høna tilbake på middagsbordet.

Øke Forsvarets øko-andel

– I Forsvaret har vi et mål om 15 prosent økologisk mat, og økologiske høner vil i så måte være et godt bidrag. Samtidig kastes det altfor mye mat, og vi ønsker å være med på å få høna tilbake som matressurs , sier orlogskaptein Pål H. Stenberg.

Han legger til at Forsvaret også kjøper økologiske egg og eggmasse fra Toten eggpakkeri.

– Neste steg er å få hjelp av Nofima for å utvikle oppskrifter for både eggmasse og høner, sier Ernst Ole Ruch, daglig leder i Toten eggpakkeri.

Vinn-vinn-situasjon

I første omgang er det storkjøkken og sykehus i tillegg til Forsvaret, som er de tenkte kundene for ferdigkokte høner i egen kraft. Med videreutvikling ser samarbeidspartnerne for seg at salg til dagligvare også kan bli aktuelt.

I dag betaler bøndene rundt fem kroner for hver høne de kvitter seg med, så selv om de ikke skulle få betalt for hønene som brukes til mat vil bøndene tjene på det. 

Hvis alle de 2,3 millioner utrangerte verpehønsene som i dag kastes brukes til mat, vil den totale besparelsen for bøndene være 11,5 millioner. I tillegg kommer miljøbesparelsen som følge av redusert matsvinn.

Prosjektet har fått finansieringsstøtte gjennom Statens Landbruksforvaltnings satsing på økologiske utviklingstiltak.

– Prosjektet er interessant. Storhusholdninger etterspør et større utvalg av økologiske produkter, og et relativt stort framtidig volum av økologisk hønsekjøtt vil kunne passe dagligvaremarkedet, sier seksjonssjef Bjørn Huso.