Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.

Norsk natur har mye å by på. Her er Folgefonna nasjonalpark, den tredje største isbreen på det norske fastlandet.
Norsk natur har mye å by på. Her er Folgefonna nasjonalpark, den tredje største isbreen på det norske fastlandet.

Modige aktører i natur-turisme

De minste aktørene i naturbasert reiseliv er de mest nytenkende, motiverte og risikovillige. Å tjene penger kommer i andre rekke.

Publisert

Stadig flere ønsker å oppleve Norge gjennom naturbaserte aktiviteter og opplevelser. I 2018 ble det anslått at det er mellom 2000 og 3500 naturbaserte reiselivsbedrifter i landet. Over halvparten er i en vekst- eller oppstartsfase.

I næringslivet er det vanligvis de største aktørene som er villige til å ta høyest risiko. Det står i kontrast til funnene som omtales i den ferske Ruralis-rapporten Aktører i den naturbaserte turismen – motiver, nettverk og innovasjon. Her er det tydelig at små bedrifter tar størst risiko

Forskere har intervjuet og analysert svar fra 24 naturbaserte reiselivsaktører i regionene Varanger, Trysil og Hardanger.

Må skille seg ut for å overleve

– I alle regionene ser vi tydelig at det er de minste bedriftene som er mest indre motivert, tenker mest nytt og viser størst vilje til å ta risiko. Konkurransen i naturbasert reiseliv er enorm, og de som vil overleve må skille seg ut. Derfor jobber de døgnet rundt og satser omtrent alt. Mange tenker: Går det ikke, så har jeg i hvert fall prøvd, forteller forsker Rita Moseng Sivertsvik, som står bak rapporten.

Rapporten gir et innblikk i hvilke motiver som er styrende for å drive en virksomhet innen naturbasert turisme, betydningen av relasjoner og nettverk og hvilke perspektiver aktørene har på innovasjon og utvikling. Fornøyde gjester er selvsagt et felles mål.

Ifølge forskeren Rita Moseng Sivertsvik ønsker de fleste aktørene å utvikle bærekraftige bedrifter hvor naturopplevelsene står sentralt.
Ifølge forskeren Rita Moseng Sivertsvik ønsker de fleste aktørene å utvikle bærekraftige bedrifter hvor naturopplevelsene står sentralt.

Nettverk bygger turistmål

– Fordi de fleste er små, gjerne familiebedrifter med én til tre ansatte, er de avhengige av å ha gode relasjoner til andre. Aktørene bygger nettverk og reklamerer for hverandre. De er opptatt av sitt eget nisjeprodukt, men ser at det må finnes flere tilbud for å bygge opp regionene som turistmål. Varanger er for eksempel ikke et typisk reiselivsmål. Derfor velger flere å gå sammen om markedsføring, sier Moseng Sivertsvik.

Til tross for at de geografiske regionene er ulike, er det likevel mange likhetstrekk mellom bedriftene.

Aktørene er motivert av ønsket om å bruke egen erfaring og kompetanse til å utvikle et produkt som ikke finnes fra før eller utnytte naturressurser som ingen tidligere har satset på. Som for eksempel å legge til rette for fuglekikking i Varanger, turer med breførere på Folgefonna i Hardanger eller stisykling og sykkelutleie i Trysil.

Ønsker helårs arbeidsplasser

– Felles for alle er også målet om å bedre infrastrukturen og utjevne forskjellen mellom sesongene. Bedriftene prøver å lage helårs arbeidsplasser. Stisykling i fjellet kan for eksempel kombineres med å tilby skikjøring om vinteren, sier Moseng Sivertsvik.

Hun legger til at de fleste aktørene forteller at de i mindre grad motiveres av penger. De ønsker å utvikle bærekraftige bedrifter hvor naturopplevelsene står sentralt, men noe varierer fra region til region.

I Varanger er helhetstenkning viktig. Bedriftene ønsker å samle seg på en plattform for å bli mer robuste og synliggjøre regionen som helhet.

I Trysil er det mest tilrettelagt for volumproduktet, men med ønske om å bidra til å gjøre de små aktørene mer synlig.

I Hardanger er strategien endret fra å fokusere på volum til å rette seg mot nisjebasert turisme og mer spesialiserte tilbud.

Selv om aktørene i stor grad preges av sitt geografiske område og kontekst, er det bedriftenes størrelse som spiller mest inn når det gjelder nytenking og orientering mot å utvikle seg.

Fakta om prosjektet

  • Studien som presenteres i denne rapporten inngår i det tverrfaglige forskningsprosjektet BIOTOUR – fra stedsbaserte ressurser til verdifulle opplevelser.
  • Prosjektet ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med Ruralis som en av partnerne.
  • Målet er å utforske nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi, som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk.

Referanse:

Rita Moseng Sivertsvik: Aktører i den naturbaserte turismen – motiver, nettverk og innovasjon. Rapport fra Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning, 2019.