Høyt sykefravær gir økt underbemanning, som igjen fører til at de ansatte oftere blir syke For å dekke opp om sykefraværet ansettes flere deltidsansatte.
– Dette blir en ond sirkel, som sluttes ved at deltidsansatte har høyere sykefravær enn fast ansatte, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: pathdoc / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik kan Norge spare milliarder på å redusere sykefravær i omsorgsyrker
Fraværet kan bli lavere dersom vi unngår underbemanning og bruker færre deltidsansatte, ifølge ny studie.
Personer i omsorgsyrker, som lærere og sykepleiere, har i snitt ti prosent sykefravær.
Dette er langt høyere enn det generelle sykefraværet, som er på 4,5 prosent blant menn og åtte prosent blant kvinner.
En av årsakene til det høye sykefraværet i omsorgsyrker er den høye andelen deltidsansatte, viser en fersk studie.
Høyt sykefravær gir økt underbemanning, og økt underbemanning gjør at de ansatte oftere blir syke, viser modellen forskeren har brukt i studien. For å dekke opp om sykefraværet ansettes flere deltidsansatte.
– Dette blir en ond sirkel, som sluttes ved at deltidsansatte har høyere sykefravær enn fast ansatte. Deltidsansatte får ikke den samme tilknytningen til jobben, og usikkerheten fra deltidsansettelsen tærer på psykisk, forklarer forskeren bak studien, Erika Palmer.
Kan spare ti milliarder
Skal politikerne løse problemene med høyt sykefravær, burde de styrke arbeidstakerens posisjon på arbeidsplassen, mener Palmer.
– Arbeidstakere som er med å utforme egen arbeidsplass, har lavere fravær. Faste ansettelser kan redusere sykefraværet gjennom økt tilknytning til arbeidsplassen.
I Palmers studie har hun simulert ulike scenarioer i en matematisk modell. Resultatene viser at vi kan spare ti milliarder kroner i året på å fjerne sykefraværet som har rot i underbemanning og den høye andelen deltidsansatte.
– Hvor realistisk dette er, kan diskuteres, men summen på ti milliarder illustrerer hvor viktig det er å finne gode løsninger. Norge får stadig flere eldre, som gjør at behovet for personer i omsorgsyrker vil øke. Dette gjør det desto viktigere å forstå årsakene til høyt sykefravær, sier Palmer.
Høyere enn sammenlignbare land
Rundt 250 000 personer er sysselsatte i omsorgsyrker her til lands. Kostnadene fra sykefraværet i sektoren er cirka 120 milliarder kroner i året, og da tas ikke sykefravær på under en uke med.
– Dette er langt høyere enn sammenlignbare land. Et årsverks sykefravær koster i snitt en million kroner, som går til å dekke sykepenger og rehabilitering. Disse kostnadene tar ikke med hvordan fraværet påvirker verdiskapningen i landet.
Flere plager i kvinnedominerte yrker
De vanligste årsakene til sykefravær blant kvinner er muskel- og skjelettplager og psykiske vansker.
– En teori om hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, er at kvinner og menn er utsatt for ulike sykdommer, der kvinner har høyere forekomst av nettopp angst, depresjon og muskel- og skjelettplager.
Samtidig viser tidligere forskning at omsorgsyrkene som er dominert av kvinner, er mer krevende fysisk og psykisk enn typiske mannsdominerte yrker, som ingeniørjobber.
– At kvinner har høyere sykefravær fra utbrenthet og muskel- og skjelettplager er derfor naturlig. Samtidig virker det ikke som det er noen effekt av å redusere arbeidsdagen til seks timer, sier Palmer.
En annen forklaring er at kvinner blir utbrente av å ha ansvar for hovedvekten av husarbeid ved siden av arbeidslivet.
– Studien ser ingen sammenheng mellom sykefravær og kvinners rolle i hjemmet. Vi kan ikke avvise at kvinnenes dobbeltrolle har en effekt, men vi kan heller ikke bekrefte det. Årsakssammenhengene i samfunnet er så komplekse at en studie ikke kan dekke alt.
Brukte matematisk modell
For å simulere sykefraværet i omsorgsyrker brukte Palmer en matematisk modell som er laget for å etterligne virkeligheten. Modellen er basert på funn fra tidligere forskning om hva som fører til sykefravær. Den inneholder også tall fra NAV og Statistisk sentralbyrå, med data for alle som bor i Norge. Metoden kalles systemdynamikkanalyse.
– Analysene starter med et problem, som høyt sykefravær, og ut fra teorier om hva som påvirker sykefravær legger man inn relevante variabler i en matematisk modell.
Fordelen med en slik modell er at når beregningene stemmer overens med utviklingen av det faktiske sykefraværet, så går det an å si noe om årsakene. Modellen viser altså hvilke ting som kan forklare det høye sykefraværet.
Referanse:
Palmer, E.: The Heavy Cost of Care: Systemic Challenges in Norwegian Work Absenteeism. Social Sciences (2018). doi:10.3390/socsci7060094
