- Kreative jukser mer

Kreativitet er en høyt verdsatt egenskap, med en skjult kostnad i form av økt uærlighet, ifølge ny studie.
7.12 2011 05:00

Vi lever i en verden preget av innovasjon og konkurranse.

I kappløpet om å utvikle den mest trendy duppeditten, eller den mest innbringende måten å tolke marked og lovverk på, er kreativitet en viktig drivkraft.

Samtidig som innovasjonen har økt, har vi også sett en finansboble sprekke i USA, med en påfølgende økonomisk krise som har rammet hele verden.

I den akademiske verden har vi sett flere store jukseskandaler de siste årene, både i utlandet og her hjemme.

Forholdet mellom kreativitet og uærlighet har ikke blitt undersøkt tidligere.

Nå viser en ny studie, gjennom en serie eksperimenter, at forsøkspersoner som skåret høyt på kreativitet, også var mer tilbøyelige til å jukse og være uærlige.

Kreative personligheter og tenkemåter knyttes til en større evne til å legitimere handlinger, og dette fører igjen til uetisk oppførsel.

Det tror førsteamanuensis Francesca Gino ved Harvard University og professor Dan Ariely ved Duke University i USA, som står bak studien.

- Løper størst risiko

En forståelse av forholdet mellom kreativitet og uærlighet er viktig for både utdanning, forretning og politikk, mener de.

- Vi blir ofte overrasket over at vellykkede og flinke beslutningstagere innen disse områdene har krysset etiske grenser.

- Våre resultater indikerer at mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø, er de som løper størst risiko når de står overfor etiske dilemma, skriver Gino og Ariely.

Psykolog og professor Geir Kaufmann ved Handelshøyskolen BI i Bergen og University of California i USA mener dette er betydningsfull forskning.

- Det er stadig mer trykk på dette med kreativitet innen business. Da øker også sjansene for at man strekker grensene for mye i gråsoner. Det kan føre til at man begår alvorlige lovbrudd, kommenterer han.

- Det kan godt tenkes at slike mekanismer har vært inne i forbindelse med finanskrisen, sier Kaufmann.

Gino og Ariely mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om både de positive og de negative konsekvensene ved kreativ tenking, før vi omfavner ideen om å stimulere bredt til kreativitet i samfunn og organisasjoner.

Mye forskning på kreativitet

Det er forsket en hel del på kreativitet, men denne forskningen handler i stor grad om hvordan kreativ tenking oppstår, og hvordan den kan fremmes.

Tilnærmingen har vært basert på at kreativitet bedrer evnen til problemløsing, åpner dører til nye løsninger og muligheter, og derfor bør stimuleres.

- Vår artikkel kaster en skygge over det utbredte synet om at kreativitet alltid fører til noe godt. Vi demonstrerer at kreativitet også kan produsere negative effekter, skriver Gino og Ariely.

De har tatt i bruk en serie anerkjente psykologiske måleredskaper for å vurdere forsøkspersonenes kreativitet og intelligens.

Deretter har de testet koblingen mellom kreativitet, intelligens og uærlighet i fem ulike eksperimenter som hvert involverte 100-160 forsøkspersoner.

Quiz

Disse forsøkspersonene fikk oppgaver hvor det ville lønne seg for dem økonomisk å jukse.

I ett eksperiment var de med i en quiz som testet allmennkunnskap. De fikk utdelt ark med flere svaralternativer og skulle sette ring rundt det riktige svaret.

Etterpå ble de bedt om å overføre svarene sine til et annet skjema. Eksperimentlederen fortalte dem at hun hadde kopiert opp feil ark, og at de riktige svarene var lett markert.

Forsøkspersonene fikk også beskjed om at de ville få mer betalt for riktige svar, og ble ledet til å tro at de kunne jukse uten å bli oppdaget når de overførte sine svar. Det opprinnelige svararket ble nemlig kastet.

Forsøkspersonene var ikke klar over at alle arkene hadde unike identifiseringsmerker.

Resultatene viser at de kreative deltagerne hadde større sannsynlighet for å jukse. En slik forbindelse fantes ikke mellom intelligens og juks.

Prikker

I et annet eksperiment fikk forsøkspersonene se firkanter delt av en diagonal linje med prikker på hver side. De ble bedt om å si om det var flere prikker på høyre eller venstre side av linja.

For halvparten av de 200 firkantene de ble vist, var det praktisk talt umulig å avgjøre hvor det var mest prikker.

Samtidig fikk forsøkspersonene beskjed om at hver gang de valgte venstre side, fikk de 10 ganger så mye betalt som når de valgte høyre. Forskjellen var 5 amerikanske cent mot 0,5 cent.

Deltagerne som hadde skåret høyt på kreativitet hadde større sannsynlighet for å gi det svaret som lønte seg mest.

Effekten gjaldt ikke bare for kreative personligheter, men også når forskerne trigget kreativ tenking hos forsøkspersonene på forhånd, uten at de var klar over det.

Ny tradisjon


Hvor mye vet vi om kreativitetens mørke sider?

Geir Kaufmann ved BI forklarer at forskningen til Gino og Ariely hører til på et felt som kalles adferdsøkonomi.

Dette er en ny tradisjon som har vokst frem de siste 30 årene, med størst gjennomslagskraft det siste tiåret. I 2002 gikk nobelprisen i økonomi til den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman.

- Adferdsøkonomien har et psykologisk perspektiv på økonomi. Økonomer tar gjerne utgangspunkt i begrepet rasjonalitet og jobber under den forutsetning at folk er rasjonelle – at de handler i sin egen beste interesse på en relativt kynisk måte, forklarer han.

Dette er en forutsetning som blir sterkt utfordret av adferdsøkonomien.

- Folk er ikke rasjonelle på den måten man forutsetter i økonomisk teori. Det betyr ikke at de er irrasjonelle i patologisk forstand. De sørger for tilfredsstillelse av egne behov ved å tenke på mange andre måter enn det økonomene forutsetter, sier Kaufmann.

- Dette har store konsekvenser for å forstå økonomisk og etisk adferd, understreker han.


Kreative mennesker har lettere for å legitimere egne handlinger.

Selvfavoriserende

På fagfeltet kalles dette avgrenset rasjonalitet. Begrepet refererer til at folk tar snarveier og er selvfavoriserende istedenfor objektive i sin tenking.

- De lar seg påvirke av mange holdepunkter i den totale problemsituasjonen som ut fra tradisjonell teori ikke skulle bety så mye, sier Kaufmann.

Disse mekanismene begrenser også folks evne til å resonnere objektivt i en etisk problemsituasjon.

- På den ene siden har de noe å vinne selv, på den andre siden ligger hensynet til å opprettholde selvbildet som en ærlig person.

- Folk flest prøver å få til en balansegang. Det er få som er helt objektive, og få som gir helt blaffen, sier Kaufmann.


Bedrifter med fokus på kreativitet risikerer at ansatte strekker grensene.

- Men når det finnes en mulighet for å tolke situasjonen slik at det gir en fordel for en selv, så vil man gjerne gjøre det. Her finnes det grader av muligheter for fortolkning, og de som er kreative ser flere muligheter her, forklarer han.

Selvangivelsen

Forskningen på kreativitetens bestanddeler har så langt identifisert to viktige underliggende komponenter.

Den første kalles divergent tenking og involverer en evne til å utvikle originale ideer og se for seg flere løsninger på et problem, og å tenke utenfor normen.

Den andre kalles kognitiv fleksibilitet, og beskriver evnen til å strukturere kunnskap på flere ulike måter avhengig av hva situasjonen krever.

Når disse to opererer sammen kan de hjelpe mennesker til å finne kreative løsninger på vanskelige problemer som kan tolkes fra mange ulike synspunkter – for eksempel etiske dilemma.


Geir Kaufmann.

Kaufmann bruker selvangivelsen som eksempel. Mens det er noen ting du helt klart kan trekke fra på skatten, som renter på lån, er det andre ting som ikke er like klare – for eksempel ferieturen til Kanariøyene.

- Innimellom der finnes en gråsone. Når man sitter med dette selv, uten å få korreksjoner, forventer vi at man vil tolke det på den mest selvfavoriserende måten, sier han.

Kreative mennesker tenker altså på en måte som gjør at de lettere kan forsvare å føre et bestemt fradrag på selvangivelsen.

Selvfavoriserende eller umoralsk?

Kaufmann er litt skeptisk til de amerikanske forskernes bruk av ordet uærlighet, og mener denne typen selvfavoriserende tolkninger ikke er det samme som umoral.

- I tilfellet med selvangivelsen finnes det en objektiv standard i lovverket. Men det er ikke alle som vet hva som er riktig og galt. Det er en gråsone her, hvor det er mulig å fortolke situasjoner på mer enn én måte, sier han.

- Dette gråsoneområdet kan være veldig stort – mye større enn økonomer og jurister forestiller seg, tror Kaufmann.

Slikt får konsekvenser for hvordan men forholder seg strafferettslig til personer som har begått lovbrudd.

- Det skal være formildende dersom det var en gråsone der som gjorde det mulig å fortolke situasjonen slik det ble gjort. Straffeansvar er ofte mer knyttet opp til intensjonen om å begå lovbrudd enn konsekvensen av det, sier han.

Selvoppfatning

Når kreative mennesker strekker seg lenger enn andre i slike gråsoner, og i selvangivelsen trekker fra middagen på restaurant med en bekjent som kjenner en forretningsforbindelse, vil personen slå seg til ro med at dette er utgifter til inntekts ervervelse.

Kaufmann undrer seg over hvordan forsøkspersonene i de fem amerikanske eksperimentene opplevde seg selv, og tror de kreative og mindre kreative ville komme likt ut i selvvurderingen.

- Hva hadde svaret blitt om forskerne hadde spurt dem etterpå: Har du opptrådt etisk korrekt her? Den problemstillingen syns jeg er interessant, sier han.

- Det er slike mekanismer som kan ha gjort seg gjeldende i forbindelsen med finanskrisen ved Wall Street. Kreative fortolkninger av regelverk, selvrettferdighet og en egen oppfatning av at man ikke har gjort noe galt. Det fikk enorme konsekvenser, sier Kaufmann.

Kostnadene ved denne typen kreativ selvfavorisering kan altså bli store, også for menneskene selv.

- Fra utsiden, det vil si lovsiden, kan det hende det er klart at det dreier seg om lovbrudd – da kan man ikke komme og si at “jeg er så kreativ at jeg fikk dette til å stemme likvel”.
Dette er likevel noe annet enn umoral, mener Kaufmann.

- Ved umoral snakker vi om intensjoner om å gjøre lovbrudd, og at man utfører en handling vel vitende om at man vil bli straffet om man blir oppdaget, sier han.

Omgå moralske regler

Gino og Ariely tror på sin side at kreativitet kan bidra til å utvike originale måter å omgå moralske regler på.

Sagt med andre ord øker kreativiteten den moralske fleksibiliteten – det vil si menneskers evne til å legitimere egne umoralske handlinger ved å generere forklaringer på hvorfor de kan vurderes som etisk akseptable.

De to amerikanske forskerne foreslår at fremtidig forskning undersøker hvordan mennesker og organisasjoner kan dyrke fram kreativitet og samtidig unngå utilsiktede uetiske løsninger.

Kan denne mørke siden ved kreativiteten for eksempel bekjempes med tydelige etiske standarder og normer og moralske forbilder?

Kaufmann tror man kan være tjent med å ha en djevelens advokat i situasjoner hvor viktige avgjørelser tas, enten det er snakk om store pengebeløp eller etiske dilemma.

- Økonomer og jurister har ofte urealistiske forestillinger om hva de selv kan klare når det gjelder rasjonell analyse. Man kan være tjent med å ha folk som aktivt prøver å finne motforestillinger, sier han.

Kaufmann tror ikke like mye på skjerping av regelverk.

- Det har jo vært mye snakk om å skjerpe regelverket for finanstransaksjoner i USA. Men folk er utrolig flinke til å finne kreative måter å forstå regelverket på, sier han.

Høyere økonomisk risiko

Psykologen er ikke så bekymret for at bedrifter skal bli mer uetiske av å fokusere på kreativitet. På den andre siden tror han at gevinsten ved kreativitet kan begrenses av en høyere økonomisk risiko.

- Jeg tror dette er noe bedriftsledere bør vite om, som de per i dag kjenner veldig lite til.

- Man kan få veldig stor gevinst ut av å forsøke å korrigere slike forskyvninger og fordreininger, med enkle prosedyrer, for eksempel å ha en djevelens advokat, sier Kaufmann.

- Tenk deg for eksempel risikoen tilknyttet det å utvikle et nytt medikament. Det er enormt kostbart og tar mange år. Om kreative mennesker trekker det for langt, kan det bli dyrt, sier han.

Kaufmann forteller at adferdsøkonomien er den delen av økonomifaget som har mest vind i seilene for tiden, men at det skjer lite på dette området i Norge.

Referanse:

Francesca Gino og Dan Ariely; The Dark Side of Creativity: Original Thinkers Can Be More Dishonest; Journal of Personality and Social Psychology; 28. November 2011; doi: 10.1037/a0026406.

Lenke:

American Psychological Association: Creative Excuses: Original Thinkers More Likely to Cheat

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.