Jakten på nye energikilder er kreativ - i alle fall når det nyeste bidraget er olje av grisemøkk.
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er professor Yuanhui Zhang ved University of Illinois i USA, som melder til New York Times at han har klart å omdanne grisens avfallsprodukter til olje.
Zhang har jobbet med omdanning av møkk til energi i over åtte år, og sier at selv om resultatet av forskningen har gitt olje fra møkk, er det en lengre prosess fram til griseoljen kan konkurrere med naturens egen olje som vi henter opp fra Nordsjøen.
Men i det lange løp ser han for seg at de store grisefarmene selv kan få installasjoner som gjør denne omdanningen lokalt.
Termokjemisk omdanning
Å omdanne grisemøkk til olje kan gjøres ved å ta avfallsslam i en form for ovn der varme og trykk i en termokjemisk omdanning gjør møkk til olje.
Det som skjer er at lange hydrokarbonkjeder brytes ned til kortere, og sammen med oljen får man ut biprodukter som metan, karbondioksid og vann.
Zhang mener imidlertid at oljen han har fått ut hittil ikke er like bra som råolje, men han jobber med saken.
Energinytten er det i alle fall ikke noe å si på; for hver del energi du putter inn i ovnen, får du tre ganger så mye ut. Dessuten er grisemøkk et stort problem å bli kvitt for de største grisefarmene, så når det gjelder forurensning og dårlig lukt er dette et velkomment tiltak.
- Grisemøkk er et materiale som ikke koster noe, og grisebøndene betaler gladelig for å bli kvitt det, sier Zhang til New York Times.
Omdanningsanlegg
Det som står for tur er å lage en prototype av et omdanningsanlegg hvor mye møkk kan omdannes til olje på kort tid. Hittil har forskeren kun laget i overkant av tre kilo olje hver gang.
Fra flere omdanningsanlegg på hver grisegård ser Zhang for seg at man kan koble til et raffineri som tar for seg den siste destilleringen av oljen, som så er klar til bruk og salg.
Den store fordelen med grisemøkk i forhold til andre typer biologisk materiale forskerne før har prøvd å omdanne til energi, er at grisen delvis har prosessert møkka på forhånd.
Metoden han bruker kan like gjerne brukes på kylling- og kumøkk, selv om metoden må modifiseres litt.
Det beste etter grisemøkk er faktisk menneskebæsj, og grunnen:
- Mennesker og griser spiser de samme tingene. Folk hater å høre det, men mennesker er nærmere griser, sier Zhang, som legger til: