Årets nominasjonsprosess er i gang og nå kan plateselskaper, artister og band sende inn forslag til musikk de mener bør vinne Spellemannsprisen.

Kategoriene endrer seg litt for hvert år og nå er det Årets Album som skal ut. Samtidig består kategorien Årets låt.

Har folk sluttet å lytte til album? I så fall, mister vi noe på veien, hvis artister og band slutter å lage album og heller gir ut enkeltsanger?

Ja, folk har sluttet å høre på hele album

– Det er liten tvil om at færre lytter til hele album, sier Marika Lüders, professor ved Universitetet i Oslo.

Dette til tross for at de fleste album er tilgjengelig i sin helhet på strømmetjenestene.

– Det er likevel ikke albumformatet som frontes i strømmetjenester, og det er heller ikke albumformatet de fleste lyttere er interessert i, sier hun.

Lüders har forsket på strømmetjenester og mener dette handler om hvordan strømmetjenester som Spotify og Tidal er designet, og hvordan vi bruker dem.

På grunn av den enorme mengden musikk som er tilgjengelig på strømmetjenestene, blir konkurransen om å bli sett og hørt veldig stor. Da handler det ofte om andre ting enn selve musikken.

Det handler først om fremst om hvilke spillelister artistene kommer seg inn på.

Spillelistene får skylda

– Tjenestene forsøker å holde på lytterne sine ved å tilby funksjoner som hjelper dem med å finne frem til musikken de liker, Lüders.

Da lager de spillelister.

Her blir våre egne lyttevaner brukt for å personalisere og anbefale musikk som strømmetjenesten tror vi liker. Det handler ikke bare om algoritmer, men også om ferdige spillelister, forteller Lüders.

Eksempler på spillelister i Spotify kan være «pop», «hiphop» og «indie». Men musikken er ikke alltid organisert etter sjanger. Spillelister som «party», «chill» og «gaming» er organisert etter sanger Spotify mener passer til ulike situasjoner og sinnsstemninger. I tillegg lager de spillelister basert på musikk du har hørt på tidligere.

Har den nye låta til Kvelertak gått på repeat den siste tiden, vil du mest sannsynlig bli anbefalt en spilleliste med høydepunkter fra andre metalband.

Mange lyttere baserer seg også på egne spillelister og samler favorittlåter inn i utvalgte kategorier.

Stor variasjon i lyttevaner

Dette er altså den nye måten å høre musikk på, der lytterne selv velger hvilke sanger som skal inn på egne lister.

Men det er ikke alle som lager egne spillelister.

– Noen gjør det aldri, men søker seg heller frem til musikken de ønsker å lytte til der og da, sier Lüders.

– Det er i det hele tatt veldig stor variasjon i hvordan folk forholder seg til egne spillelister. Fra å ikke organisere egen musikk i det hele tatt, via det å primært forholde seg til en stor spilleliste med all musikken man liker, til nøye organiserte arkiver og systemer for å sortere musikk i ulike spillelister.

Hvor viktig er egentlig albumet?

Trond Engum er professor i musikkteknologi ved NTNU. Han mener albumet er viktig av flere grunner.

– Det viser et større utsnitt av et kunstnerisk uttrykk. Komposisjons- og produksjonsmessig er det en mer omfattende prosess enn med en enkelt låt, sier Engum.

Albumer har ofte et annet fokus sammenlignet med enkeltlåter, mener han.

– I albumet skal jo enkeltlåtene henge sammen og passe i sammenheng med hverandre som for eksempel i rekkefølge på enkeltspor, overganger mellom låtene og så videre sier Engum.

– Å jobbe med et album er veldig annerledes enn å jobbe med enn enkeltlåter, sier han.

En musikalsk dagbok

Engum mener sammenhengen mellom enkeltlåter er viktig i albumformatet. Låtene på et album blir en del av en større helhet, og dermed satt i annen kontekst.

– Albumet er ofte et utdrag av en periode. Musikerne jobber med de samme folka, samme tema og med samme musikkforståelse. Alle sangene er også ofte komponert innenfor en viss tid, sier Engum.

– Et album blir et tverrsnitt, nærmest en musikalsk dagbok i artistens eller bandets liv.

Han mener dette er en av de tingene lytterne går glipp av når de bare hører på enkeltlåter.

For musikernes del mener han at å lage album er en mye mer krevende prosess enn det å lage en enkeltlåt.

– Alt man lager vil stå i forhold til noe annet samtidig som at enkeltspor har et lengre liv i produksjonen, sier han.

Ikke lenger årets album

I fjor vant duoen Karpe Spellemannsprisen for Årets Album. Året før vant Emilie Nicolas, og Cezinando fikk den i 2017. Andre artister som har vunnet før er Susanne Sundfør, Morten Harket, Anne Grete Preus og Unni Wilhelmsen.

Nå skal altså Årets Album ut, mens Årets Låt består.

Engum tror likevel ikke albumformatet er på vei til å forsvinne.

– Når noe skal vurderes, er det jo fint at det bestandig finnes større produksjoner som inneholder mer enn én enkelt låt, sier han.

Ut over det, tror han albumet blir bevart i de fleste musikk-sjangre.

Er albumet dødt?

Marika Lüders tror heller ikke albumformatet er borte.

– Selv om strømmetjenestene retter fokus mot andre ting, betyr ikke det at albumformatet ikke lenger har verdi for enkelte lyttere, sier hun.

Hun ser tendenser til det motsatte, som for eksempel at flere har begynt å lytte på gamlemåten, med vinyl på platespilleren.

– Jeg tror i hvert fall ikke alle kommer til å slutte og lytte til hele album, og det kan godt tenkes at vi kommer til å se at stadig flere også vender tilbake til albumformatet.

Hun mener det handler om å anerkjenne albumet som et helhetlig og nøye komponert verk og om å verdsette musikk som musikk, og ikke kun som noe å ha i bakgrunnen.

– Dette kommer derimot ikke til å bli et massefenomen. Det ligger også ofte implisitt en forståelse av at det å lytte til et helt album er den «riktige» og mest fullverdige måten å lytte til musikk på, sier hun.

– Men det er viktig å forsøke å forstå hvilken rolle musikk spiller i folks liv uten å vurdere det ene eller andre som bedre og dårligere.

Albumets begynnelse

Albumets forgjenger er grammofonplaten, som for første gang ble utgitt på midten av 1890-tallet.

Før dette hadde oppfinneren Thomas Edison eksperimentert i flere år med opptak av lyder på fonografruller – men det var de flate grammofonplatene som vant markedet, med graverte lydspor som kunne spilles av på en grammofon.

– De første grammofonplatene var laget av skjellakk og ble ofte kalt stenkaker, forteller Tore Simonsen til forskning.no.

Han er tidligere professor ved Norges musikkhøgskole og har skrevet om grammofonens opprinnelse i Store norske leksikon.

Skjellakk-platene var knuselige, og hver side inneholdt tre til fire minutter med musikk.

Av og til ble skjellakk-platene solgt i et slags bokformat med tre til fem plater i hver bok. Det minnet litt om et fotoalbum og fikk derav navnet album.

– Det kunne være et klassisk musikkverk som var spredd over flere plater. Eller en tematisk utgivelse med én artist, som for eksempel Bing Crosby,

Skjellakk-platene ble brukt fram til cirka 1950. Da kom LP-platen i vinyl, der LP står for longplaying.

LP-platen, som hadde plass til musikk tilsvarende fire til fem skjellakkplater, overtok raskt markedet, og samtidig også det gamle navnet album.

– Med LP-platen kunne albumformatet utvikle seg. LP-ene ga mulighet for å lytte til 20-25 minutter med uavbrutt musikk, på hver sider av platen. Dette ga helt nye musikalske muligheter, sier Simonsen.

Siden da har folk laget og lyttet til formatet med mange navn: album, LP, kassett, CD og plate.

Kilde: Store norske leksikon og Tore Simonsen

Universitetet i Oslo

Hva du synes er bra musikk avgjøres på noen tusendels sekunder