Det tar tid, og det kan gjøre vondt. Ikke er det helt ufarlig, heller. Noen ganger må en pasient med pacemaker fjerne ledninger og elektroder. Det kan ha oppstått en elektronisk feil, eller det kan ha blitt betennelse rundt dem.
De fleste steder i verden får pasienten full narkose. I Norge foretrekker legene lokalbedøvelse.
Timer på operasjonsbordet
Det betyr opptil to timer på operasjonsbordet– i våken tilstand – og en prosedyre som kan ta opptil seks timer. Samtidig er prosedyren komplisert. Særlig hvis ledningen har vært i kroppen lenge.
Stine Camilla Blichfeldt-Ærø forteller om fornøyde pasienter som var mindre engstelige etter en operasjon kombinert med musikkterapi.Foto: Amalie Huth Hovland
– Det er en del som har engstelse knyttet til dette. Hvis ledningen trekkes ut for raskt, kan det bli hull i hjertet. Trekkes de for sakte, kan det være vanskelig for legen å få dem ut, sier Stine Camilla Blichfeldt-Ærø.
Hun er musikkterapispesialist, ikke hjertespesialist. Jobben til Blichfeldt-Ærø er å se på hvordan pasientene kan få hjelp til å oppleve at det hverken er vondt eller skummelt.
Pacemaker
Hun har tatt doktorgraden sin nettopp på musikkterapi blant pasienter som skal ta ut elektriske ledninger fra pacemaker eller hjertestarter.
– Vi trodde at denne prosedyren var enda mer problematisk for pasienten enn den viste seg å være, forteller hun.
Musikkterapien gjør nemlig liten forskjell for hvordan pasientene opplever tiden på operasjonsbordet. De var mindre engstelige og hadde mindre vondt enn forskerne antok på forhånd.
Pasientene var likevel veldig fornøyde med musikkterapien, ifølge Blichfeldt-Ærø, og den ser ut til å hjelpe dem etterpå. Pasientene som fikk musikkterapi da hun gjorde undersøkelsene sine på Ullevål, var mindre engstelige etter operasjonen.
For dem som trenger det mest
– Det vi har sett nå, er at musikkterapien faktisk lar seg gjennomføre i en slik situasjon. Det kan ha betydning for andre typer prosedyrer hvor engstelse og smerte er et enda større problem, sier Blichfeldt-Ærø.
Hun vil også gjerne se på musikkterapi rettet mot dem som er mest engstelige. – Vi kan spesifikt rette det mot pasientgrupper som trenger det i større grad enn det viser seg at disse har gjort, sier hun.
Norske sykehus bruker sjelden musikkterapi for voksne pasienter med fysiske lidelser.
– Vi har lite erfaring på voksenfeltet, og på verdensbasis er det veldig få prosjekter som er gjort innenfor kardiologi, sier Stine Camilla Blichfeldt-Ærø. Hun arbeider også med barn til daglig, ved Oslo universitetssykehus. Doktorgraden har hun tatt ved Norges musikkhøgskole.
Distraksjon
Egil Andreas Fors sammenligner musikk med hypnose som en måte å hanskes med smerte på. Fors er professor ved NTNU og står blant annet bak to bøker om smerte.
Annonse
– Du får en distraksjon. Det trenger ikke å være musikk – det kan godt være noe annet. En lyd fra naturen, bølger eller sånne ting. Det er ikke så mystisk; det er bare at hjernen blir distrahert fra smerten, sier Fors.
Han forklarer hvordan smertesignalene skal fraktes til hjernen – i dette tilfellet fra vevet rundt ledningene til pacemakeren. Hele veien mellom det vonde stedet og hjernen kan smerten dempes.
– En som er god til å meditere eller til selvhypnose, kan gjøre det samme. Noen kan ha den effekten med musikk, og musikk kan ha forskjellige funksjoner avhengig av hva slags musikk du spiller, sier han.
Øver og guider
Stine Camilla Blichfeldt-Ærø understreker at når hun arbeider med en pasient, er det snakk om mye mer enn bare å sette på musikk. Hun snakker med pasienten om musikk, om mestring, om forventninger og om erfaringer fra sykehus, blant annet.
– I mitt prosjekt øvde jeg med pasientene dagen før prosedyren og guidet dem på avspenning og pust. Under operasjonen var jeg med som støtte, men i en tilbaketrukket rolle, forteller hun.
