Har du hørt låta «ok jeg lover»? Den tok Norge med storm og allerede før den var utgitt på plattformer som Spotify og Tidal, hadde den gått viralt på Tiktok. På bare ett døgn hadde den nådd førsteplassen på Norges «topp 50»-liste på Spotify.

les også

Så mange sanger er det plass til i hele verden

Er du kanskje en av dem som tenker at denne låta var skikkelig nyskapende? At den «åååå»-delen er kul? Låta benytter seg av en ny pop-mekanisme, men det er ikke nødvendigvis den du tror.

Høydepunktet

Om du har hørt en russesang i løpet av livet ditt, kommer du ikke utenom et dropp. Rett før droppet, altså høydepunktet, er det gjerne en slags oppbygning som var litt roligere enn verset og så:

*BOOM*

Det kalles altså dropp. Dropp har kanskje ikke hatt så mye å gjøre i den musikken mange hører på til vanlig: pop, pop-ballader og typisk liste-pop.

Dropp-effektene har likevel fått stor betydning i listepopen.

De har bare på seg en slags forkledning.

I stedet for et instrumentalt dropp med masse bass og synth er det heller «åå»-ing eller et tøft post-refreng.

Gire ned før høydepunktet

For at det som kan likne et dropp i populærmusikken skal funke, må vi ha hatt et roligere vers eller refreng først.

Dette kaller musikkviteren Andreas Dundas Helgheim for nedgiring.

I sin masteroppgave har Helgheim skrevet om nedgiringen.

Dette er altså blitt så vanlig i popmusikken siden starten av 2010-årene at det omtales som et helt eget fenomen, og i mange populære sanger kan vi høre at de har helt samme oppbygning.

Et eksempel på to låter med nesten helt lik oppbygning er Ramón sin «ok jeg lover» og Taylor Swift sin «I Knew You Were Trouble».

På bildet under ser du en illustrasjon der de to sangene er lagt over hverandre.

Den eneste forskjellen i låtenes oppbygning er at de ulike delene har ulik lengde. Som at Ramóns pre-refreng er tre sekunder lenger enn Taylor Swift sitt eller at refrenget til Taylor Swift er dobbelt så langt som Ramón sitt.

I videoen rett under kan du høre utdrag fra Ramón sin sang. Der kan du høre sangen rett før nedgiring, under nedgiring og når energien løftes igjen.

Klikk deg inn og hør hva som skjer 0:41, da hører du låten girer ned før den når høydepunktet 0:53.

Helgheim mener at grunnen til at vi liker nedgiring i musikken, er at vi ønsker oss ny utvikling i musikken.

– Dette er nok den største endringen i poplåtene siden 1970-tallet, sier Helgheim.

Kommet for å bli?

Nå har denne endringen vært her i over ti år, men er det ikke mye prat om at musikken endrer seg så mye? Skal ikke alle artistene være nytenkende?

– Tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis musikken ikke var i endring! Vi har nok mange, mange år med nedgiring foran oss, sier Helgheim.

Han tror at en videreutvikling i musikken er at de allerede etablerte mønstrene blir lekt med og snudd litt på. Han sier det er akseptabelt å leke seg med oppskriften på hvordan man skriver en poplåt, og nedgiring er en side av dette.

– En ting som er interessant med «ok jeg lover» er at den klarer å kombinere en ektefølt melodi og tekst med et moderne utrykk og format. Teksten er personlig og blir framført på nakent og ærlig vis. Dette blir hjulpet av nedgiringen, som gjør at lytteren føler seg nærme artisten, sier Helgheim.

– Begrepet er helt på sin plass

Det er Helgheim selv som har kommet opp med begrepet nedgiring i sin masteroppgave. Musikkvitenskapforsker Tore Størvold synes det er et passende begrep. Størvold var sensor på Helgheim sin masteroppgave.

– Andreas har gjort et bra arbeid for å utvikle et vokabular som beskriver de tydelige tendensene i popmusikkens form de siste ti årene. Begrepet er helt på sin plass, sier Størvold.

Popmusikken er bygd på trender, og det er derfor den blir populær. Men hvorfor blir vi ikke lei hvis «all musikk» bruker den samme oppskriften?

– Det er fordi den oppskriften funker. Det er dansbart og fengende, og det er kommet mange innflytelser fra den elektroniske dansemusikken, sier Størvold.

Han trekker frem DJ-produsenter som Kygo og Alan Walker. De har gjort klubbmusikk til noe mer enn bare dunk-dunk og blandet det med populærmusikk.

– DJ-produsentene har erfaringer fra nattklubbene der det handler om å kontrollere publikum, gire opp og ned når det trengs.

Låtene som har mange av de samme teknikkene, funker nettopp fordi oppskriftene er vellykka. Man kan sammenlikne det med mat, filmer eller hva enn: Vi blir jo ikke lei av favorittretten vår eller filmklisjeer før etter en god stund? Spesielt ikke hvis det er litt vridd hver eneste gang vi spiser eller ser det?

– For det er kanskje akkurat det det er. Det blir klisjeer, men det er fordi det funker, sier Størvold.

les også

Popmusikken blir tristere

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?