De to favorittene til Melodi Grand Prix 2020-finalen i Norge. Rein Alexander sang om sorg, smerte og mørke i hjertet, mens vinneren Ulrikke Brandstorp sang om mislykket kjærlighet.
De to favorittene til Melodi Grand Prix 2020-finalen i Norge. Rein Alexander sang om sorg, smerte og mørke i hjertet, mens vinneren Ulrikke Brandstorp sang om mislykket kjærlighet.

Popmusikken blir tristere

Speiler den at vi tenker mer negativt?

Publisert

«Love», «joy» og «happy» var en gang mye brukte ord i populærmusikk som synges på engelsk.

Nå er «pain», «sorrow» og «hate» blitt populære ord.

Hvor er det blitt av gleden som popmusikken hadde mer av for 50 år siden?

Hvorfor er låtskriverne blitt så negative?

Har analysert tusener av poplåter

To britiske forskere har gransket hva slags ord som er blitt brukt i engelskspråklige poplåter gjennom 50 år. Forskningen deres er så enkel som at man putter tekstene fra tusenvis av sanglåter inn i en datamaskin – og den forteller hvilke ord som brukes.

Sentimentanalyse kalles denne språkteknologiske forskningsmetoden. Slik analyse kan for eksempel brukes for å si noe om journalisters holdninger i avisartikler eller folks holdninger når de skriver i sosiale medier.

Her er metoden altså brukt for at forskerne skal kunne si noe om hva slags følelser som kommer til uttrykk gjennom sangtekster.

Forskerne bak denne studien har brukt to ulike datasett. Det ene besto av alle låter som er med på amerikanske Billboard Hot 100 fra 1965 til 2015. Der er de fordi de er blitt spilt mest på radio og kjøpt mest. Det andre datasettet besto av mer enn 150 000 engelskspråklige sangtekster laget av låtskrivere i mange land, som er blitt lastet opp på nettsiden Musixmatch.

Resultatene fra de to datasettene pekte i samme retning:

Popmusikken er blitt tristere.

Mindre «love». Mer «hate».

De hundre sangene på Billboard-listen inneholder i gjennomsnitt 300 ord hver. Det blir cirka 30 000 ord, hvert av de 50 årene fra 1965 til 2015.

I 1965 var om lag 450 av ordene knyttet til negative følelser.

I 2015 var det samme tallet over 700.

Antallet ord knyttet til positive følelser sank om lag tilsvarende.

Bruken av ordet «love» er praktisk talt halvert på 50 år. Fra rundt 400 ganger til rundt 200 ganger.

Ordet «hate» ble nesten ikke brukt før 1990. Nå blir det brukt 20-30 ganger hvert år i de hundre sangene på Billboard-listen.

Bruk av ordene «love» og «hate» i sangtekster fra 1975 til 2015.
Bruk av ordene «love» og «hate» i sangtekster fra 1975 til 2015.

Studier gjort av andre forskere har fått tilsvarende resultater.

For eksempel viste en granskning av 500 000 sanger utgitt i Storbritannia mellom 1985 og 2015, at færre sanger enn før kan puttes i kategorien lykkelige og at flere sanger må kunne kategoriseres som triste.

Forskere har også funnet ut at sanger som blir med på Billboard-listen, nå synges saktere og i dypere tonearter.

Det handler om kulturell endring

Hva er det egentlig som skjer? undrer to av forskerne bak den siste studien, Charlotte Brand ved Universitetet i Exeter og Alberto Acerbi ved Brunel-universitetet i London.

Et mulig stikkord i jakten på en forklaring er kulturell endring.

Akkurat som naturen endrer seg i tråd med Darwins teori om evolusjon, så er teorien at kulturen vår endres når noe vinner fram i befolkningen og noe annet forsvinner.

Språk som endrer seg er ett eksempel på slik kulturell endring. Endringer i nye barnenavn er et annet. Og popmusikk – kanskje – et tredje.

Da gruppen Abba slo gjennom under Melodi Grand Prix i 1974 var musikken gladere enn den er i dag.
Da gruppen Abba slo gjennom under Melodi Grand Prix i 1974 var musikken gladere enn den er i dag.

Husker bedre det negative

Forskerne har likevel ikke noen sikker forklaring på hvorfor popmusikere lager tristere låter.

De har spekulert på om det kan være fordi poplåt-skrivere hele tiden kopierer hverandre, og at det på den måten blir stadig vanligere med triste poplåter.

Likevel heller de to forskerne mer i retning av at det handler om noe andre forskere på kulturell endring har sett tidligere, som i denne 2017-studien i tidsskriftet Evolution and Human Behavior. Nemlig at vi mennesker har en tendens til å huske negativ informasjon, bedre enn vi husker positiv informasjon. Dermed videreformidler vi mer av det negative enn det positive.

De finnes også andre mulige forklaringer på hvorfor popmusikken var mer positiv på 1970-tallet.

Kanskje var de som styrte popindustrien på 1970-tallet mer opptatt av å fremme positiv musikk? Eller kanskje er det i dag blitt mer akseptert å gi uttrykk for negative følelser enn det var den gangen? Eller er det algoritmene hos musikktjenester som Spotify, som når de registrerer hva folk lytter til, foreslår stadig mer trist musikk og får oss til å like den?

Eller har rett og slett hele tidsånden – tenkemåten vår og innstillingen vår – blitt mer negativ?

Her er det mye å grave i for nye forskningsprosjekter.

Referanser og kilder:

Alberto Acerbi, Charlotte Brand og Alex Mesoudi: «Cultural evolution of emotional expression in 50 years of song lyrics», Cambridge Core, 2019. Artikkelen.

Kelly Bebbington m. fl: «The sky is falling: evidence of a negativity bias in the social transmission of information», tidsskriftet Evolution and Human Behavior, 2017. Sammendrag.

Aberto Acerbi og Charlotte Brand: «Why are pop songs getting sadder than they used to be?», artikkel i Aeon, 2019. Artikkelen.