Den franske nasjonalsangen «Marseillaisen» ble laget etter den franske revolusjon, og skulle vise at staten klarte seg selv etter å ha kastet eneveldet på porten, forklarer forsker. (Foto: Remy Gabalda/ AFP PHOTO/NTB Scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor har vi nasjonalsanger?

Ved sportsarrangementer som EM i herrefotball spilles landenes nasjonalsanger før kamp. Men hvordan oppsto de?

De fleste av oss kjenner til nasjonalsangen vår.

Men hvorfor har vi den? Og hvorfor har andre land også sanger som representerer dem, for eksempel før landslagskamper?

Disse spørsmålene har en leser grublet på.

Vi spør Jens Henrik Koudal som forsker på folkemusikk og nasjonalsanger ved Dansk Folkemindesamling.

– Det er en lang historie, sier han når han hører spørsmålet.

1800-tallets borgerlige søkte det nasjonale

Vi må tilbake i begynnelsen av 1800-tallet. Da begynte intellektuelle borgere i Europa å interessere seg for de nasjonale særtrekkene som skilte landene fra hverandre.

– På dette tidspunktet oppsto de borgerlige ideene om nasjoner med samme språk, kultur og historie, sier Koudal.

Datidens europeiske kunstnere og intellektuelle begynte å lete etter de nasjonale identitetene sine. Den tyske filosofen Herder mente at identiteten spesielt fantes i historien – folkets felles historie. Det var en tanke som fikk innpass.

Også i Danmark leste tidens intellektuelle Herder. Noen kastet seg deretter over fortidens litteratur, mens andre begynte å samle inn folkeviser.

Norsk selvstendighetstrang

«Ja, vi elsker dette landet», ble skrevet av en ung Bjørnstjerne Bjørnson og melodien er laget av Rikard Nordraak.

Diktet «Ja, vi elsker» er blitt til over tid, preget av ulike politiske situasjoner. Både tittel og tekst er forandret fra den første versjonen, ifølge Nasjonalbibliotekets nettside om nasjonalsangen.

Første versjon ble trykket i avisen Aftenbladet i 1859 under tittelen Norsk Fædrelandssang. Diktet var rettet mot unionskongen Karl 15. som kom til Kristiania for å åpne Stortinget.

På samme avisside sto en artikkel som oppfordret Stortinget til å sette seg imot svenske unionskrav. Selv om både artikkel og dikt var usignert, finnes det bevis for at den 27-årige Bjørnstjerne Bjørnson var opphavsmannen bak begge.

Den femte strofen i diktet finnes bare i første versjon av teksten. Her etterlyste dikteren at kongen skulle være en forsvarer av Norges selvstendighet innenfor en fredelig union.

«Ja, vi elsker dette landet» er faktisk aldri definert som Norges nasjonalsang av Stortinget eller Kongen i statsråd, men under unionsstriden på slutten av 1800-tallet begynte styrket den stilling sin som samlende for folkets trang til å bli selvstendig.

Den ble et enda sterkere frihetssymbol under den tyske okkupasjonen i årene 1940–45, ifølge Nasjonalbibliotekets nettsider.

Kongene hadde kongehymner

På 1800-tallet hadde konge- og fyrstedømmer egne kjenningsmelodier.

– De europeiske kongehusene lot seg representere med musikk. På samme måte som et land hadde et riksvåpen, hadde det en kongehymne – ofte en marsj, forteller Koudal.

I Danmark var den hymnen «Kong Kristian» som fortsatt spilles i dag når det danske kongehuset deltar i offisielle arrangementer.

Norge har kongesangen «Gud sign vår konge god». Den ble skrevet på melodien til den britiske nasjonalsangen «God Save The Queen» (eller King) som antakelig ble sunget første gang i 1745.

Liechtenstein bruker sin versjon av denne sangen som nasjonalsang: «Oben am jungen Rhein».

Men de nye borgerlige ideene på 1800-tallet tok utgangspunkt i at folket – og ikke kongen – var nasjonens ryggrad. Derfor mente mange borgerlige i Europa at nasjonene sine ikke burde representeres av en melodi som hyllet kongen.

Melodien var inspirert av folkemusikken

Også i Danmark tenkte folk på denne måten, og det endte med at «Der er et yndigt land» ble skrevet.

Så kunne de borgerlige bruke den i stedet for «Kong Kristian».

Melodien var inspirert av folkeviser, som blant annet dikterpresten N.F.S. Grundvigs sønn, Svend Grundtvig, hadde samlet inn.

Det samme skjedde i andre europeiske land: Borgerskapet skrev nye, borgerlige nasjonalsanger.

Andre land droppet folkemusikken

Men ikke alle melodier ble laget med inspirasjon fra folkemusikken. Melodien til Tysklands «Deutschland über Alles» var for eksempel opprinnelig en keiserhyllest. Bare teksten ble endret.

Heller ikke den franske «Marseillaisen» ble skrevet med direkte inspirasjon fra folkemusikk. Den melodien ble laget etter den franske revolusjon, og den skulle derfor markere noe helt nytt. Og verken folkeviser eller kongehymner var nye.

– Staten skulle med Marseillaisen vise at den klarte seg selv etter å ha kastet eneveldet på porten, forteller Koudal.

Kilder:

Store norske leksikon om «Ja, vi elsker dette landet» og om «God Save the Queen» 

Nasjonalbibliotekets nettside om Ja, vi elsker dette landet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

Powered by Labrador CMS